291 440
redigeringer
Eksilmyndighetene under andre verdenskrig (vis kilde)
Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:33
, 20. apr. 2023Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kingston House London plakett.jpg|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt | {{thumb|Kingston House London plakett.jpg|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvarter i Kingston House i London.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | ||
'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [ | '''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under [[andre verdenskrig|krigen]], og vi vil her gi en oversikt over en del av disse. | ||
==Londonregjeringa== | ==Londonregjeringa== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Sentraladministrasjonen== | ==Sentraladministrasjonen== | ||
{{thumb|Kingston House London 2016.jpg|Høsten 1940 flytta regjeringa og sentraladministrasjonen inn i Kingston House i Prince's Gate, i bydelen Kensington.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | |||
Regjeringsadministrasjonen delte lokaler med regjeringa. Dette var selvsagt praktisk, ettersom de var avhengige av hverandre, men det førte til plassmangel. For eksempel måtte statsministeren dele kontor med Sosialdepartementets eneste sekretær fram til regjeringa overtok Kingston House høsten 1940. | Regjeringsadministrasjonen delte lokaler med regjeringa. Dette var selvsagt praktisk, ettersom de var avhengige av hverandre, men det førte til plassmangel. For eksempel måtte statsministeren dele kontor med Sosialdepartementets eneste sekretær fram til regjeringa overtok Kingston House høsten 1940. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
==Kongehuset== | ==Kongehuset== | ||
Kongehuset har i det norske styresettet en nær tilknytning til regjeringa, og det var derfor naturlig at kong [[Haakon VII]] befant seg i nærheten av regjeringa i London. Han hadde residens i den norske ambassaden i 10 Palace Green, rett vest for Hyde Park og ikke langt unna regjeringas lokaler. De fleste statsrådene ble holdt på ambassaden. | Kongehuset har i det norske styresettet en nær tilknytning til regjeringa, og det var derfor naturlig at kong [[Haakon VII]] befant seg i nærheten av regjeringa i London. Han hadde offisiell residens i den norske ambassaden i 10 Palace Green, rett vest for Hyde Park og ikke langt unna regjeringas lokaler. De fleste statsrådene ble holdt på ambassaden. Kongen bodde imidlertid ikke der, av sikkerhetshensyn, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde han i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London, deretter på herregården Foliejon Park i nærheten av Windsor. | ||
Daværende kronprins [[Olav V|Olav]] oppholdt seg også i London. Etter [[Grunnloven]] trer kronprinsen inn dersom kongen er forhindra fra å delta i statsråd. Allerede ved krigsutbruddet hadde det også vært snakk om å gi kronprins Olav en annen offisiell rolle, nemlig som forsvarssjef. Dette skjedde ikke på det tidspunktet, både for å unngå å utsette tronarving for ytterligere fare og av konstitusjonelle grunner. Den 1. juni 1944 hadde man fått avklart det konstitusjonelle, og situasjonen så såpass annerledes ut for de allierte at han ble norsk forsvarssjef. | Daværende kronprins [[Olav V|Olav]] oppholdt seg også i London. Etter [[Grunnloven]] trer kronprinsen inn dersom kongen er forhindra fra å delta i statsråd. Allerede ved krigsutbruddet hadde det også vært snakk om å gi kronprins Olav en annen offisiell rolle, nemlig som forsvarssjef. Dette skjedde ikke på det tidspunktet, både for å unngå å utsette tronarving for ytterligere fare og av konstitusjonelle grunner. Den 1. juni 1944 hadde man fått avklart det konstitusjonelle, og situasjonen så såpass annerledes ut for de allierte at han ble norsk forsvarssjef. | ||
| Linje 30: | Linje 31: | ||
==Rettsvesen== | ==Rettsvesen== | ||
{{thumb|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg|Minneplakett i Middlesex Guildhall, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, nær midten.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | {{thumb|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg|Minneplakett i Middlesex Guildhall i London, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, nær midten.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | ||
Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett. | Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett. | ||
| Linje 48: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Offentlig | [[Kategori:Offentlig sektor]] | ||