Eksilmyndighetene under andre verdenskrig
Eksilmyndighetene under andre verdenskrig hadde Londonregjeringa, altså Johan Nygaardsvolds regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under krigen, og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.
Londonregjeringa
Utdypende artikkel: Johan Nygaardsvolds regjering
Johan Nygaardsvolds regjering fikk gjennom Elverumsfullmakten rett til å handle på Stortingets vegne gjennom krigen. Den forlot landet den 7. juni 1940, og etablerte seg i London. Derfra kunne den blant annet utstede nødvendige lover gjennom provisoriske anordninger og forhandle med allierte. Fram til april 1942 satt to statsråder i Stockholm.
Londonregjeringa hadde fra høsten 1940 sitt hovedkvarter i Kingston House like sør for Hyde Park, i bydelen Kensington.
Sentraladministrasjonen
Regjeringsadministrasjonen delte lokaler med regjeringa. Dette var selvsagt praktisk, ettersom de var avhengige av hverandre, men det førte til plassmangel. For eksempel måtte statsministeren dele kontor med Sosialdepartementets eneste sekretær fram til regjeringa overtok Kingston House høsten 1940.
Mangelen på fagfolk i eksilmiljøet førte også til mange improviserte ordninger, som at en byråsjef fra Kirkedepartementet i den første tida var omplassert som eneste tjenestemann i både Justisdepartementet og Handelsdepartementet, og at to sekretærer fra Utenriksdepartementet i over et år fungerte som fagsjefer i Finansdepartementet.
Kongehuset
Kongehuset har i det norske styresettet en nær tilknytning til regjeringa, og det var derfor naturlig at kong Haakon VII befant seg i nærheten av regjeringa i London. Han hadde offisiell residens i den norske ambassaden i 10 Palace Green, rett vest for Hyde Park og ikke langt unna regjeringas lokaler. De fleste statsrådene ble holdt på ambassaden. Kongen bodde imidlertid ikke der, av sikkerhetshensyn, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde han i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London, deretter på herregården Foliejon Park i nærheten av Windsor.
Daværende kronprins Olav oppholdt seg også i London. Etter Grunnloven trer kronprinsen inn dersom kongen er forhindra fra å delta i statsråd. Allerede ved krigsutbruddet hadde det også vært snakk om å gi kronprins Olav en annen offisiell rolle, nemlig som forsvarssjef. Dette skjedde ikke på det tidspunktet, både for å unngå å utsette tronarving for ytterligere fare og av konstitusjonelle grunner. Den 1. juni 1944 hadde man fått avklart det konstitusjonelle, og situasjonen så såpass annerledes ut for de allierte at han ble norsk forsvarssjef.
Kronprins Olav fikk også en rolle som norsk talsperson i USA. Kronprinsesse Märtha og kronprinsparets tre barn ble sendt dit etter invitasjon fra president Roosevelt, og kronprinsen reiste flere ganger over. I 1942 gjennomførte han en foredragsturné over 22 dager gjennom store deler av landet.
Forsvarsledelsen
Den norske forsvarsledelsen etablerte seg i likhet med regjeringa i London. Forsvarets Overkommando ble provisorisk oppretta den 18. mai 1940, men ble så nedlagt ved kapitulasjonen den 10. juni samme år. Den ble så gjenoppretta ved kongelig resolusjon den 6. februar 1942.
Rettsvesen
Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett.
Legasjonen i Stockholm
Utdypende artikkel: Den norske legasjonen i Stockholm
Legasjonen i Stockholm var noe mer enn en vanlig diplomatisk stasjon. Fram til april 1942 var to statsråder plassert der, og etterretningstjenesten hadde legasjonen som en av sine viktigste baser. Legasjonen fungerte også som kommunikasjonssentral mellom London og hjemmefronten. Den var også sentral i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger, et arbeid som var lagt til Flyktningkontoret.
Fordi Sverige var nøytralt skulle det egentlig ikke forekomme militær aktivitet på legasjonen, men ettersom den diplomatiske immuniteten skjerma mot innsyn fikk legasjonen raskt både militære og sivile oppgaver.
Legasjonen holdt ved krigsutbruddet til i Strandvägen 59 på Östermalm. På grunn av den voldsomme økninga i aktivitetsnivået flytta de høsten 1940 til Banérgatan 37, også på Östermalm. Etter hvert måtte man også ta i bruk andre eiendommer, og på det meste var rundt tjue adresser i Stockholm knytta til legasjonen. Militærkontoret og politistabens kontorer holdt til i Skeppargatan 32. Milorg brukte Jungfrugatan 6, der man også fant etterretningsorganisasjonen XUs kontor. Det er satt opp minneplaketter på tre av adressene.
Kringkasting
Det statlige NRK ble overtatt av okkupasjonsmyndighetene, og underlagt streng kontroll. I London ble det satt i gang norske sendinger over BBC, og dette ble kontrollert gjennom Regjeringens informasjonskontor, som var underlagt statsministeren.