Elativ: Forskjell mellom sideversjoner

82 byte lagt til ,  24. jan. 2014
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: <onlyinclude>'''Elativ''' er eit lokalt kasus som blir bruka i samiske språk frå sørsamisk til tornesamisk. Elativ, som vi òg kunne kalle ''derifrå-...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Elativ]]''' er eit [[lokale kasus|lokalt kasus]] som blir bruka i [[samiske språk]] frå [[sørsamisk]] til [[tornesamisk]]. Elativ, som vi òg kunne kalle ''derifrå-kasus'', blir bruka om ''fråstad'' og i mange andre samanhengar der ein kan bruke preposisjonen ''frå'' på norsk. På sørsamisk er den typiske eintalsendinga ''-ste'', og [[umesamisk|ume-]] og [[pitesamisk]] har hovudsaklig ''-st''. I [[lulesamisk]] og [[tornesamisk]] er den typiske endinga ''-s'', men ''-st'' er ikkje uvanlig i litt eldre språk. I [[finnmarkssamisk]] og det [[nordsamisk]]e standardsskriftspråket så vel som i [[austsamiske språk]] har [[inessiv]] og elativ falle saman i [[lokativ]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Elativ]]''' er eit [[lokale kasus|lokalt kasus]] som blir bruka i [[samiske språk]] frå [[sørsamisk]] til [[tornesamisk]]. I eldre litteratur blir elativ ofta kalla [[ablativ]] etter [[latin]]sk mønster. Elativ, som vi òg kunne kalle ''derifrå-kasus'', blir bruka om ''fråstad'' og i mange andre samanhengar der ein kan bruke preposisjonen ''frå'' på norsk. På sørsamisk er den typiske eintalsendinga ''-ste'', og [[umesamisk|ume-]] og [[pitesamisk]] har hovudsaklig ''-st''. I [[lulesamisk]] og [[tornesamisk]] er den typiske endinga ''-s'', men ''-st'' er ikkje uvanlig i litt eldre språk. I [[finnmarkssamisk]] og det [[nordsamisk]]e standardsskriftspråket så vel som i [[austsamiske språk]] har [[inessiv]] og elativ falle saman i [[lokativ]]. </onlyinclude>


Dei norske adverba ''hedan'' eller ''herifrå'' og ''dedan'' eller ''derifrå'' har elativisk funksjon.
Dei norske adverba ''hedan'' eller ''herifrå'' og ''dedan'' eller ''derifrå'' har elativisk funksjon.
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer