Elise Sem: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre | Elise Sem foto 1920-tallet.jpg|Foto av Elise Sem, sannsynligvis fra andre halvdel av 1920-tallet.| Ukjent/Oslo Museum}}  

{{thumb høyre | Elise Sem faksimile Aftenposten 1905.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. april 1904: Notis om nye overrettssakførere, blant dem Elise Sem.}}  

'''[[Elise Sem]]''' (født 26. november 1870 i [[Christiania]], død 9. januar 1950 i Oslo) var jurist med en pionéerkarriere. Hun ble i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning, og ble i 1912 landets første kvinnelige høyesterettsadvokat.

Elise Sem var datter av sorenskriver, riksherold Gabriel Egidius Johan Henrik Sem (1824–1900) og Emma Nathalie Christensen (1843–1933), og forble ugift.

Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var Nanna Meyer og Gerd Blackstad.

Etter å ha vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør [[Thorstein Diesen (1862-1925)|Thorstein Diesen]], samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett (1903–04), ble Elise Sem i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning. Loven som ga adgang for at kvinner kunne bli overrettssakførere ble vedtatt i Stortinget 20. februar 1904, og samme dag som den trådte i kraft, 22. mars, 1904,  åpnet Elise Sem sitt kontor i [[Karl Johans gate]] 10 i Kristiania. Loven har siden blitt kalt ''Lex Elisiana''.

I 1905 ble Elise Sem landets første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett førte, og vant, en overgrepssak mot en politioverkonstabel. I 1911  prosederte hun sin første prøvesak for [[Høyesterett]], og 27. juli 1912 fikk hun som første kvinne autorisasjon som høyesterettsadvokat (den neste kvinnen som ble høyesterettsadvokat var [[Sigrid Stray]]  i 1929).  

I 1916 flyttet hun advokatkontoret til [[Stortorvet (Oslo)|Stortovet]] 9, hvor hun holdt til karrieren ut.

Elise Sem hadde en rekke verv. I 1918 ble hun varaformann og i 1931 formann i Kristiania og Akers lønnsnevnd for industrielt hjemmearbeid. I 1896 stiftet hun Kvinnelige Studenters Gymnastikkforening, og i 1904 tok hun Norges Livredningsselskabs eksamen etter å ha gjennomgått et introduksjonskurs i svømming og livredding.  

Ved folketellingen for Mandal i 1885 er Elise Sem oppført sammen med familien i [[Store Elvegate]] 16. Ved folketellingen samme sted i 1900 er Elise Sem oppført som ''stud. jur''. på adressen [[Store Elvegate]] 5. Faren var da nylig død.  

Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Elise Sem oppført som ''overretssagfører'' sammen med moren og søsken på adressen [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 36. Den samme adressen var hun oppført som i adresseboka for Kristiania for 1906, hvor hun som overrettsakfører er oppført med [[Karl Johans gate]] 10 som kontoradresse.

I adresseboka for Kristiania for 1918 er Elise Sem oppført som høyesterettsadvokat på adressen [[Stortorvet (Oslo)|Torvet]] 9, og med ''Furulund'' i Holmenkollen som privatadresse. Dette var en villa som hun hadde fått oppført i 1917 (adresse [[Holmenkollveien]] 94), og hvor hun i en årrekke bodde med moren og to ugifte søstre.  

*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e5d506ce50f1bace9ecbce34282459fe?index=0#0 Thordis Støren: Justitias gode tjenere : de første kvinnelige advokater . Oslo : Dreyer, 1987]

[[Kategori:Mandal kommune]]