Elise Sem
Elise Sem (født 26. november 1870 i Christiania, død 9. januar 1950 i Oslo) var jurist med en pionéerkarriere. Hun ble i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning, og ble i 1912 landets første kvinnelige høyesterettsadvokat.
Familie
Elise Sem var datter av sorenskriver, riksherold Gabriel Egidius Johan Henrik Sem (1824–1900) og Emma Nathalie Christensen (1843–1933), og forble ugift.
Liv og virke
Elise Sems familie flyttet til Mandal i 1877 da faren ble utnevnt til sorenskriver der etter en lang departementskarriere, og her vokste hun opp. Etter at faren døde i 1900, flyttet familien tilbake til Kristiania.
Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var Nanna Meyer og Gerd Blackstad.
Etter å ha vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør Thorstein Diesen, samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett (1903-1904), ble Elise Sem i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning. Loven som ga adgang for at kvinner kunne bli overrettssakførere, ble vedtatt i Stortinget 20. februar 1904, og samme dag som den trådte i kraft, 22. mars 1904, åpnet Elise Sem sitt kontor i Karl Johans gate 10 i Kristiania. Loven har siden blitt kalt Lex Elisiana.
I 1905 ble Elise Sem landets første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett førte, og vant, en overgrepssak mot en politioverkonstabel. I 1911 prosederte hun sin første prøvesak for Høyesterett, og 27. juli 1912 fikk hun som første kvinne autorisasjon som høyesterettsadvokat (den neste kvinnen som ble høyesterettsadvokat var Sigrid Stray i 1929).
I 1916 flyttet hun advokatkontoret til Torvet 9, hvor hun holdt til karrieren ut.
Elise Sem hadde en rekke verv. I 1918 ble hun varaformann og i 1931 formann i Kristiania og Akers lønnsnevnd for industrielt hjemmearbeid. I 1896 stiftet hun Kvinnelige Studenters Gymnastikkforening, og i 1904 tok hun Norges Livredningsselskabs eksamen etter å ha gjennomgått et introduksjonskurs i svømming og livredding.
1912-16 og i 1919 var Elise Sem formann i Kvinnelige Studenters Skiklubb, og hun satt også en tid i styret i Norske Studenters Idrettsforbund. I 1920 deltok hun i stiftelsen av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, og satt i organisasjonens første styre.
Om bosteder
Ved folketellingen for Mandal i 1885 er Elise Sem oppført sammen med familien i Store Elvegate 16. Ved folketellingen samme sted i 1900 er hun oppført som stud. jur. på adressen Store Elvegate 5. Faren var da nylig død.
Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Elise Sem oppført som overretssagfører sammen med moren og to søstre på adressen Industrigata 36. Den samme adressen var hun oppført som i adresseboka for Kristiania for 1906, hvor hun som overrettsakfører også var oppført med Karl Johans gate 10 som kontoradresse.
I adresseboka for Kristiania for 1918 er Elise Sem oppført som høyesterettsadvokat på adressen Torvet 9, og med Furulund i Holmenkollen som privatadresse. Dette var en villa som hun hadde fått oppført i 1917 (adresse Holmenkollveien 94), og hvor hun bodde livet ut. Også moren og to ugifte søstre bodde her.
Priser og utmerkelser
I 1936 ble hun tildelt Storkorset i Minervas Springbrett (en ny akademisk orden opprettet av de sammeslåtte Kvinnelige Studenters Idrettsklubb og Kvinnelige Studenters Skiklubb). [1]
8. mars 2022 ble hun hedret ved at bygningen i Karl Johans gate 10 i Oslo, der hun åpnet sitt advokatkontor, fikk blått skilt. [2]
Ettermæle
I sin bok Justitias gode tjenere. De første kvinnelige advokater (1987) gir Thordis Støren denne beskrivelsen av Elise Sem (utdrag):
| I en beretning om kvinner som advokater vil et navn ruve: Elise Sem. ... Fine eksamensresultater, solid juridisk familiebakgrunn, praksis innen fagområdet fra tidlig ungdom, var hovedpunktene som lå til grunn for Elise Sems karriere i et fagmiljø som fortsatt i mange år var overveldende mannsdominert. Elise Sem ble høyt aktet og æret både av sin samtid og i ettertiden. Det kunne nesten se ut som hun ikke hadde noen problemer i sitt yrkesliv. God helse og sportsglede hadde hun også, noe som ikke alltid preget de tidligste kvinnelige akademikerne. | ||
Elise Sem er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Høyesterettsadvokat er benyttet på gravminnet.
Referanser
- ↑ * Vibe, Anne-Mette: Sakfører for kvinneidretten - Elise Sem. muv.uio.no, 26.09.2018.Besøkt 09.12.2022.
- ↑ * Frisholm, Jenny Ovlien: Hedret med blått skilt. Lindesnes, lørdag 22. oktober 2022, s. 28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og referanser
- Adressebok for Kristiania 1906
- Adressebok for Kristiania 1918
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1949
- Folketellingen for Mandal 1885
- Folketellingen for Mandal 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910.
- Thordis Støren om Elise Sem i Norsk biografisk leksikon
- Thordis Støren: Justitias gode tjenere : de første kvinnelige advokater . Oslo : Dreyer, 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hvem er Hvem 1948.
- Frisholm, Jenny Ovlien: Hedret med blått skilt. Lindesnes, lørdag 22. oktober 2022, s. 28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Alijeva, Natasha og Maren Garmann Launes: Arven etter Elise Sem. Lindesnes, 5. november 2022. Besøkt 09.12.2022.