Ella Anker (1870–1958): Forskjell mellom sideversjoner

m
korrigerer dødsår
(Ny side: '''Ella Anker (1870–1958)''' (født 2. juni 1870Vang på Hedmarken, død 20. april 1958 i Oslo) var journalist, forfatter og kvinnesakskvinne. Hun had…)
 
m (korrigerer dødsår)
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg|Det første elevkullet på Ragna Nielsens skole. Ella Anker står lengst til høyre i bakre rad.|Ludwik de Ravics Szacinski|1887}}
'''[[Ella Anker (1870–1958)|Ella Anker]]''' (født [[2. juni]] [[1870]] på [[Vang på Hedmarken]], død [[20. april]] [[1958]] i [[Oslo]]) var journalist, forfatter og kvinnesakskvinne. Hun hadde en borgerlig bakgrunn og sterk kristentro, men gikk allikevel over fra [[Venstre]] til [[Arbeiderpartiet]] i [[mellomkrigstida]]. Som en av stifterne av [[Kvinnenes Enhetsfront]] kjempa hun blant annet for familielønn og barnestøtte, ordninger som senere ble innført i form av [[barnetrygd]].
'''[[Ella Anker (1870–1958)|Ella Anker]]''' (født [[2. juni]] [[1870]] på [[Vang på Hedmarken]], død [[20. april]] [[1958]] i [[Oslo]]) var journalist, forfatter og kvinnesakskvinne. Hun hadde en borgerlig bakgrunn og sterk kristentro, men gikk allikevel over fra [[Venstre]] til [[Arbeiderpartiet]] i [[mellomkrigstida]]. Som en av stifterne av [[Kvinnenes Enhetsfront]] kjempa hun blant annet for familielønn og barnestøtte, ordninger som senere ble innført i form av [[barnetrygd]].


Linje 22: Linje 23:


Selv om Ella Anker var opptatt av fredssaken og var positiv til potensialet som lå i [[Folkeforbundet]], ga hun også sterk støtte til den norske okkupasjonen av Øst-Grønland i 1931. Blant annet ga hun det året ut ''Norges rett til Eirik Raude's land''.
Selv om Ella Anker var opptatt av fredssaken og var positiv til potensialet som lå i [[Folkeforbundet]], ga hun også sterk støtte til den norske okkupasjonen av Øst-Grønland i 1931. Blant annet ga hun det året ut ''Norges rett til Eirik Raude's land''.
Hun ble bisatt fra [[Det nye krematorium (Oslo)|Det nye krematorium]] i Oslo den 25. april 1958.<ref>«Kremasjoner og begravelser» i ''Aftenposten'' 1958-04-24.</ref>


==Bibliografi==
==Bibliografi==
Linje 37: Linje 40:
* Anker, Ella: ''Sagatun : Herman Ankers liv og virke''. Utg. Gyldendal. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041104006}}.
* Anker, Ella: ''Sagatun : Herman Ankers liv og virke''. Utg. Gyldendal. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041104006}}.
* ''Sange til Sagatun''. Utg. Elverum : Østlendingens tr.. 1939. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010808031}}.
* ''Sange til Sagatun''. Utg. Elverum : Østlendingens tr.. 1939. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010808031}}.
==Referanser==
<references/>


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Linje 50: Linje 57:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Dødsfall i 1910]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
Skribenter
9 891

redigeringer