28 932
redigeringer
→Embretsfos Træsliberi: lenke
(→Embretsfos Træsliberi: lenke) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Første fabrikkbestyrer ble initiativtageren til fabrikken, ingeniør Lied. Lied bodde da i Drammen, men måtte etter hvert flytte til Modum hvor det ble bygget en bestyrerbolig. Samarbeidet mellom Lied og direksjonen var ikke tilfredsstillende, og Lied fikk skriftlig oppsigelse. Det ble deretter vedtatt å ansette ingeniør [[Daniel Westad]] som ny bestyrer. I Modum er Westad trolig bedre kjent som grunnlegger av [[Westad Armaturfabrik]] enn som bestyrer ved Embretsfos. Han måtte forøvrig forlate bestyrerstillingen i [[1895]]. | Første fabrikkbestyrer ble initiativtageren til fabrikken, ingeniør Lied. Lied bodde da i Drammen, men måtte etter hvert flytte til Modum hvor det ble bygget en bestyrerbolig. Samarbeidet mellom Lied og direksjonen var ikke tilfredsstillende, og Lied fikk skriftlig oppsigelse. Det ble deretter vedtatt å ansette ingeniør [[Daniel Westad]] som ny bestyrer. I Modum er Westad trolig bedre kjent som grunnlegger av [[Westad Armaturfabrik]] enn som bestyrer ved Embretsfos. Han måtte forøvrig forlate bestyrerstillingen i [[1895]]. | ||
Prisene på tremasse sank, og i [[1875]] og [[1876]] gikk fabrikken for halv kapasitet, Produktet var imidlertid bra, for i [[1877]] ble tremassen belønnet med en gullmedalje ved en utstilling i Amsterdam. Først i [[1879]] kom produksjonen opp i 1500 tonn, og arbeidsstokken ble økt fra 13 til 18 mann. Samme året gikk bedriften med 45 000 kroner i overskudd. I [[1880]] bedret forholdene seg og etterspørselen var større enn det man klarte å produsere. Direksjonen tilrådet en utvidelse, og [[Myrens verksted]] fikk i oppdrag å oppføre tørkehus og levere utstyr for seks slipesteiner. I [[1881]] var overskuddet nærmere 90 000 kroner, men året etter var det slutt på de gode tider. i [[1882]] brant det nye tørkehuset og prisene på tremasse raste nedover og nådde et bunnivå i [[1887]]. Samtidig økte prisene på tømmer. | Prisene på tremasse sank, og i [[1875]] og [[1876]] gikk fabrikken for halv kapasitet, Produktet var imidlertid bra, for i [[1877]] ble tremassen belønnet med en gullmedalje ved en utstilling i [[Amsterdam]]. Først i [[1879]] kom produksjonen opp i 1500 tonn, og arbeidsstokken ble økt fra 13 til 18 mann. Samme året gikk bedriften med 45 000 kroner i overskudd. I [[1880]] bedret forholdene seg og etterspørselen var større enn det man klarte å produsere. Direksjonen tilrådet en utvidelse, og [[Myrens verksted]] fikk i oppdrag å oppføre tørkehus og levere utstyr for seks slipesteiner. I [[1881]] var overskuddet nærmere 90 000 kroner, men året etter var det slutt på de gode tider. i [[1882]] brant det nye tørkehuset og prisene på tremasse raste nedover og nådde et bunnivå i [[1887]]. Samtidig økte prisene på tømmer. | ||
Sliperiet var anlagt slik at det lett kunne utvides og etter nok en utvidelse med ytterligere fire apparater i [[1887]] kom de opp i en årsproduksjon på hele 10 000 tonn. Samme året ble elektrisk belysning installert, og dette bidro til å gjøre arbeidsmiljøet bedre. | Sliperiet var anlagt slik at det lett kunne utvides og etter nok en utvidelse med ytterligere fire apparater i [[1887]] kom de opp i en årsproduksjon på hele 10 000 tonn. Samme året ble elektrisk belysning installert, og dette bidro til å gjøre arbeidsmiljøet bedre. | ||