Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Helseinstitusjoner» til «Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner»
({{bm}}) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Helseinstitusjoner» til «Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
For Emma Hjorth var målgruppen de «dannelsesudyktige», de som ikke kunne komme inn ved åndssvakeskolene. Beboergruppen på Emma Hjorths Hjem var alltid sammensatt og lite homogen. Fra Emma Hjorth startet sitt pleiehjem og frem til 1947 var det vanlig med sovesaler. Mot slutten av 1960-årene ble det færre senger på salene, og alle fikk sitt eget garderobeskap. I en av fem årsrapporter beskriver Emma Hjorth sitt pleiereglement: «Det er personalets plikt å paase at hvert barn får fuldt ut tilstrækkelig mat servert på en appetitelig maate, samt at skjære op for og hjælpe dem, som ikke kan spise alene. Likeledes er det forbudt å tildele barna nogen som helst straf». Og videre: «Barnene må aldrig være uten tilsyn». Og «det er personalets plikt og iagtta og studere hvert barns eiendommeligheter og deretter at avpasse lek og beskjæftigelse. I det hele tatt må personalets første og siste tanke være at stele godt med og hygge for barnene, saaledes at deres tilværelse kan bli saa lys som mulig.» Det fortelles om turer, små selskaper, sangleker, 17. mai og julefeiring. Emma Hjorth hadde skaffet hjemmet en grammofon som ble brukt i behandlingssammenheng. Men behandlingssituasjonen var knapp da pleiepersonellet var fåtallig. | For Emma Hjorth var målgruppen de «dannelsesudyktige», de som ikke kunne komme inn ved åndssvakeskolene. Beboergruppen på Emma Hjorths Hjem var alltid sammensatt og lite homogen. Fra Emma Hjorth startet sitt pleiehjem og frem til 1947 var det vanlig med sovesaler. Mot slutten av 1960-årene ble det færre senger på salene, og alle fikk sitt eget garderobeskap. I en av fem årsrapporter beskriver Emma Hjorth sitt pleiereglement: «Det er personalets plikt å paase at hvert barn får fuldt ut tilstrækkelig mat servert på en appetitelig maate, samt at skjære op for og hjælpe dem, som ikke kan spise alene. Likeledes er det forbudt å tildele barna nogen som helst straf». Og videre: «Barnene må aldrig være uten tilsyn». Og «det er personalets plikt og iagtta og studere hvert barns eiendommeligheter og deretter at avpasse lek og beskjæftigelse. I det hele tatt må personalets første og siste tanke være at stele godt med og hygge for barnene, saaledes at deres tilværelse kan bli saa lys som mulig.» Det fortelles om turer, små selskaper, sangleker, 17. mai og julefeiring. Emma Hjorth hadde skaffet hjemmet en grammofon som ble brukt i behandlingssammenheng. Men behandlingssituasjonen var knapp da pleiepersonellet var fåtallig. | ||
Etter [[andre verdenskrig]] innlemmet Bærum kommune [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini gård]] i virksomheten. Med sykehusloven av 1969 ble omsorgen for psykisk utviklingshemmede lagt til fylkene, og med HVPU-reformen av 1988 ble det vedtatt at ansvaret skulle overføres til kommunene. Dette ble iverksatt i 1994 i Bærum, og institusjonen ble lagt ned. | Etter [[andre verdenskrig]] innlemmet Bærum kommune [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini gård]] i virksomheten. I årene 1955 til 1975 var det en omfattende utbygging av institusjonen, arkitekt for denne var [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)|Peter Andreas Munch Mellbye]] (1918-2005). | ||
Med sykehusloven av 1969 ble omsorgen for psykisk utviklingshemmede lagt til fylkene, og med HVPU-reformen av 1988 ble det vedtatt at ansvaret skulle overføres til kommunene. Dette ble iverksatt i 1994 i Bærum, og institusjonen ble lagt ned. Rundt 40–50 av beboerne ved Emma Hjorths hjem fikk imidlertid lov å bo igjen på området etter HVPU-reformen. Det ble bygd 200 livsløpsstandardsleiligheter på området og private innflyttere skulle fungere side om side med de beboerne som ble værende. Man kalte det en omvendt integrering. | |||
Ved nedleggelsen i 1996 var Emma Hjorths Hjem landets eldste institusjon for psykisk utviklingshemmede. [[Emma Hjorth (strøk i Bærum)|Emma Hjorth-området]] er i dag et boligområde hvor funksjonshemmede er godt representert og hvor det er flere felles arenaer hvor funksjonsfriske og funksjonshemmede møtes. Det er etablert barneskole på området; [[Emma Hjorth skole]]. | Ved nedleggelsen i 1996 var Emma Hjorths Hjem landets eldste institusjon for psykisk utviklingshemmede. [[Emma Hjorth (strøk i Bærum)|Emma Hjorth-området]] er i dag et boligområde hvor funksjonshemmede er godt representert og hvor det er flere felles arenaer hvor funksjonsfriske og funksjonshemmede møtes. Det er etablert barneskole på området; [[Emma Hjorth skole]]. | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Artikkelkoord|59.8938428|N|10.4914367|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.8938428|N|10.4914367|Ø}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1903]] | [[Kategori:Etableringer i 1903]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1996]] | [[Kategori:Opphør i 1996]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||