Endemisk

Endemisk er et medisinsk begrep som brukes for å beskrive hvordan en sykdom oppfører seg i en gitt befolkning. Ordet er henta fra gresk, der en betyr 'i' og demos betyr 'folket' - altså en sykdom som er 'i folket'. Med dette menes at sykdommen opptrer mer eller mindre konstant i befolkninga, med forholdsvis små svingninger i antall tilfeller, og hyppigere enn i andre områder. Dette brukes ofte som et motstykke til epidemisk sykdom, der svingningene er store. Samtidig kan man også si at det er et motstykke til en sykdom som i svært liten grad forekommer i en befolkning.

I biologien brukes forøvrig endemisk om arter som har liten geografisk spredning; de er da endemiske i de områdene hvor de har sitt naturlige habitat. Dette er strengt tatt en sekundær betydning av ordet; en plante- eller dyreart er jo ikke 'i folket'; teknisk sett ville entopisk ('i området') vært en grei beskrivelse, men man har valgt å bruke det i en overført betydning.

Når man arbeider med medisinhistorie er det viktig å være klar over at endemisk og epidemisk ikke er to uforenlige motstykker. Det er ikke slik at en sykdom må være enten det ene eller det andre, for mange sykdommer opptrer endemisk det meste av tida, og blusser så opp i epidemier eller pandemier. Dersom man får en mindre oppblussing, uten at det er grunn til å definere det som en epidemi, omtales dette som en smittebølge. Det er heller ikke slik at alle sykdommer kan karakteriseres med et av disse ordene; en sykdom som opptrer svært sjelden og som aldri blir epidemisk vil ofte ikke være noen av delene. Her er det også viktig å ta høyde for at en sykdom kan være en ting ett sted, og noe annet et annet sted, og at den kan endre seg over tid. For å illustrere dette kan vi se på noen kjente sykdommer:

  • Difteri opptrådte endemisk i Europa i lang tid, og til tider utløste den epidemier. I dag er den praktisk talt utrydda i Europa. I andre deler av verden er den endemisk, og kan også forårsake epidemier i spesielle situasjoner.
  • Tuberkulose var lenge endemisk i Norge. Rundt 1890 ble det en så kraftig økning i antall tilfeller at vi regner det som en langvarig epidemisk fase som varte fram til etter andre verdenskrig.
  • Flekktyfus opptrer i to parallelle former, der den ene er endemisk og den andre epidemisk. I Norge har den endemiske formen bare vært til stede som enkelttilfeller, så selv om vi har hatt det som kalles endemisk flekktyfus i Norge, har den aldri vært endemisk her i landet.
  • Ebola er et tilfelle av en sykdom som, såfremt ikke viruset muterer, aldri blir endemisk hos mennesker. Den har rett og slett så høy dødelighet at den blusser brått opp og så brenner ut forholdsvis raskt såfremt smitten kan begrenses. Årsaken til at den kan blusse brått opp er at den er endemisk hos en del dyrearter, der den er langt mindre dødelig. Når disse dyrene kommer i kontakt med mennesker kan viruset overføres, og dersom de smittede kommer i kontakt med andre kan man få en epidemi.
  • Hiv/aids blir gjerne regna som en langvarig epidemi. For Norges del begynte den med det første tilfellet i 1983. I dag er det såpass få tilfeller i Norge at den ligger i grenseland mellom å fortsatt være epidemisk i karakter og å ha gått over til endemisk karakter. I andre deler av verden opptrer den fortsatt klart epidemisk, selv om smitteraten har gått kraftig ned. Dette er et noe spesielt tilfelle, ettersom ingen blir friske av sykdommen. Medisiner kan sørge for at man ikke dør av den, men man vil alltid ha den, så ingen utvikler immunitet.

Litteratur og kilder