Engebret Soot (1786–1859): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(litt mer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011112824010 0035 1.jpg|Engebret Soot}} | {{thumb|No-nb digibok 2011112824010 0035 1.jpg|Engebret Soot}} | ||
'''[[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]]''' (født [[26. mai]] [[1786]], død [[3. mars]] [[1859]]) var ingeniør | '''[[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]]''' (født [[26. mai]] [[1786]], død [[3. mars]] [[1859]]) var ingeniør og kanalbygger. | ||
Han ble født på husmannsplassen Soot under Søndre Mangen i [[Aurskog]], sønn av Ole Jensen og Giøran Gudmundsdatter. | Han var en av Norges første kanalbyggere og anla tømmerkanalene ved [[Otteid-anlegget|Otteid]] og Mangen–Grasmo (også kalt Sootkanalen), samt startet også byggingen av [[Haldenkanalen]]. | ||
Han ble født på husmannsplassen Soot under Søndre Mangen i [[Aurskog]], sønn av Ole Jensen og Giøran Gudmundsdatter. Han hadde ingen formell teknisk utdannelse, men lærte gjennom sitt virke og var oppmerksom og kreativ. Han startet som smed og tømmermann, og var tidlig interessert i å utnytte vannkraften. I årene 1816 til 1825 arbeidet han som oppsynsmann på Mangskogen for grosserer Mamen i [[Halden|Fredrikshald]] (nå Halden), og i årene 1827 til 1846 var han fløtningsinspektør i [[Haldensvassdraget]]. | |||
Soot forsto at mulighetene for å utnytte de store skogene mot [[Riksgrensen|svenskegrensen]] var avhengig av transportmulighetene. For liten kapasitet og for høye kostnader gjorde hestetransport uaktuelt, og fløting på vassdragene tok for lang tid da disse munner ut så langt sør som ved [[Göteborg]]. Løsningen lå i å få fløtingen kanalisert over til Haldenvassdraget, og etter hvert også denne kanalisert til Halden. | |||
Dette medførte at de store skogsområdene økte veldig i verdi, særlig i Mangen-området, og det ble en rekke nye arbeidsplasser både her og i Halden. | |||
Soot var utradisjonell i slusebyggingen. I stedet for murte slusekamre med huggen stein, som ville bli for kostbart, tok Soot ibruk stein fra elveleiet og torv. Han tilpasset formen til terrenget for å utnytte dette best, men sørget for at alle inneholdt like mye vann, ellers ville ikke anlegget fungere. | |||
I 1854 ble Soot tildelt [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]] i sølv av kong [[Oscar 1]] for sine mangeårige «fortjenestefulde Virksomhet i Vandbygningsfaget». | |||
Han døde på [[Otteid]] i [[Marker kommune]] i [[Østfold]] i 1859. | Han døde på [[Otteid]] i [[Marker kommune]] i [[Østfold]] i 1859. | ||
| Linje 23: | Linje 33: | ||
{{DEFAULTSORT:Soot, Engebret}} | {{DEFAULTSORT:Soot, Engebret}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Ingeniører]] | [[Kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Medaljen for borgerdåd]] | ||
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | [[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | ||
[[Kategori:Aurskog]] | [[Kategori:Aurskog]] | ||
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2020 kl. 12:54
Engebret Soot (født 26. mai 1786, død 3. mars 1859) var ingeniør og kanalbygger.
Han var en av Norges første kanalbyggere og anla tømmerkanalene ved Otteid og Mangen–Grasmo (også kalt Sootkanalen), samt startet også byggingen av Haldenkanalen.
Han ble født på husmannsplassen Soot under Søndre Mangen i Aurskog, sønn av Ole Jensen og Giøran Gudmundsdatter. Han hadde ingen formell teknisk utdannelse, men lærte gjennom sitt virke og var oppmerksom og kreativ. Han startet som smed og tømmermann, og var tidlig interessert i å utnytte vannkraften. I årene 1816 til 1825 arbeidet han som oppsynsmann på Mangskogen for grosserer Mamen i Fredrikshald (nå Halden), og i årene 1827 til 1846 var han fløtningsinspektør i Haldensvassdraget.
Soot forsto at mulighetene for å utnytte de store skogene mot svenskegrensen var avhengig av transportmulighetene. For liten kapasitet og for høye kostnader gjorde hestetransport uaktuelt, og fløting på vassdragene tok for lang tid da disse munner ut så langt sør som ved Göteborg. Løsningen lå i å få fløtingen kanalisert over til Haldenvassdraget, og etter hvert også denne kanalisert til Halden.
Dette medførte at de store skogsområdene økte veldig i verdi, særlig i Mangen-området, og det ble en rekke nye arbeidsplasser både her og i Halden.
Soot var utradisjonell i slusebyggingen. I stedet for murte slusekamre med huggen stein, som ville bli for kostbart, tok Soot ibruk stein fra elveleiet og torv. Han tilpasset formen til terrenget for å utnytte dette best, men sørget for at alle inneholdt like mye vann, ellers ville ikke anlegget fungere.
I 1854 ble Soot tildelt Borgerdådsmedaljen i sølv av kong Oscar 1 for sine mangeårige «fortjenestefulde Virksomhet i Vandbygningsfaget».
Han døde på Otteid i Marker kommune i Østfold i 1859.
Slepebåten DS «Engebret Soot» fra 1861 er oppkalt etter ham.
Galleri
Engebret og Anna Soots gravminne på Øymark kirkegård.Foto: Chris Nyborg (2013)..
Kilder
- Grete Brustad Nilsens minne-hefte om Engebret Soot.
- Engebret Soot i Historisk befolkningsregister.
- Engebret Soot i Norsk biografisk leksikon