lokalhistoriewiki.no

Enger (Kongsvinger gnr. 5/5): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Enger (Kongsvinger gnr. 5/5) (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 10:09

367 byte lagt til ,  15. apr. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 5: Linje 5:
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|utskilt=1941|sokn=Vinger|gnr=5|bnr=5|bilde=Enger gnr 5 5 Gjøsegården Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Småbruket Enger med Smestadtjennet til venstre.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}<nowiki/>
| utskilt = 1941
| sokn = Vinger
| gnr = 5
| bnr = 5
| bilde = Enger gnr 5 5 Gjøsegården Kongsvinger kommune.jpg
| bildetekst = Småbruket Enger ved Smestadtjennet. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}
}}


{{thumb|Tjernsby under Nesteby Kongsvinger 1800.jpg |Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Enger (Kap) og naboplassene [[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)|Tjernsby]] (Kjernsbÿe), [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smedstad]] og [[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Sagli]] (Sagpladsen). ''Kjærn'' i nordøst er Mellomtjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
{{thumb|Tjernsby under Nesteby Kongsvinger 1800.jpg |Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Enger (Kap) og naboplassene [[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)|Tjernsby]] (Kjernsbÿe), [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smedstad]] og [[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Sagli]] (Sagpladsen). ''Kjærn'' i nordøst er Mellomtjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
Linje 13: Linje 19:
Navnet Kap fikk plassen etter Ole Olsen Kaupinen (1755 – 1826) født på Berger i [[Brandval kommune|Brandval]] som var rydningsmann her. Ole var gift med Ragnhild Olsdatter født i 1761 på [[Nordby under Nesteby|Nordby]] under [[Nesteby]].  De giftet seg i 1781 og fikk samme året datteren Kari som døde i 1782, og en ny Kari i 1783. Begge var født på [[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)|Tjernsby]] mens Ole i 1787 var født her på Enger. Deretter fikk de Jon 1789 d. s. år, Jon i 1792, Amund i 1793, Peder i 1798 og Inger i 1801.  
Navnet Kap fikk plassen etter Ole Olsen Kaupinen (1755 – 1826) født på Berger i [[Brandval kommune|Brandval]] som var rydningsmann her. Ole var gift med Ragnhild Olsdatter født i 1761 på [[Nordby under Nesteby|Nordby]] under [[Nesteby]].  De giftet seg i 1781 og fikk samme året datteren Kari som døde i 1782, og en ny Kari i 1783. Begge var født på [[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)|Tjernsby]] mens Ole i 1787 var født her på Enger. Deretter fikk de Jon 1789 d. s. år, Jon i 1792, Amund i 1793, Peder i 1798 og Inger i 1801.  


Ole Olsen overlot i 1805 rydnings -, bygnings - og besittelsesretten til svigersønnen Mathis Mat­hisen Hähme (1784 – 1865) født i Eikesætra under Botner i Brandval. Mathis og Kari Olsdatter (1783 – 1857) giftet seg i 1806, og her ble det også mange barn, Marthe (1806 – 1807), Olia (1808 – 1821), Ragnhild i 1810, Martin i 1812, Elisabeth i 1815,  Erik i 1819, Paul i 1821, Karen i 1823 og Inger i 1827.
Ole Olsen overlot i 1805 rydnings -, bygnings - og besittelsesretten til svigersønnen Mathis Mat­hisen Hähme (1784 – 1865) født i Eiksetra under Botner på [[Brandval Finnskog]]. Mathis og Kari Olsdatter (1783 – 1857) giftet seg i 1806, og her ble det også mange barn, Marthe (1806 – 1807), Olia (1808 – 1821), Ragnhild i 1810, Martin i 1812, Elisabeth i 1815,  Erik i 1819, Paul i 1821, Karen i 1823 og Inger i 1827.


Sønnen Martin Mathisen Hähme (1812 – 1890), den eldste gutten av de ni søsknene, og kona Karen Larsdatter (1823 – 1898) fra [[Mellem søndre (Kongsvinger gnr. 4/3)|Mellem søndre]] under Nesteby ble neste brukere av Enger. Karen og Martin fikk også en stor barneflokk, fem jenter og tre gutter, Karoline i 1846, Ments i 1850, Lars i 1853, Maren i 1856, Karen i 1859, Mathilde i 1862, Kristine i 1864 og Ole i 1867.
Sønnen Martin Mathisen Hähme (1812 – 1890), den eldste gutten av de ni søsknene, og kona Karen Larsdatter (1823 – 1898) fra [[Mellem søndre (Kongsvinger gnr. 4/3)|Mellem søndre]] under Nesteby ble neste brukere av Enger. Karen og Martin fikk også en stor barneflokk, fem jenter og tre gutter, Karoline i 1846, Ments i 1850, Lars i 1853, Maren i 1856, Karen i 1859, Mathilde i 1862, Kristine i 1864 og Ole i 1867.


I 1865 kunne Martin Mathisen som ”''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]''”  fø 3 kyr og 11 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og sette 3 tønner poteter. Ti år senere var husdyrholdet redusert til 3 kyr og 6 sauer, mens avlingene stort sett var de samme.  
I 1865 kunne Martin Mathisen som ”[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]”  fø 3 kyr og 11 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og sette 3 tønner poteter. Ti år senere var husdyrholdet redusert til 3 kyr og 6 sauer, mens avlingene stort sett var de samme.  


Martin Mathisen døde i 1890, og ved folketellingen året etter er sønnen Lars Martinsen Hähme (1853 – 1923) og ektefellen Marie Andreasdatter (1860 – 1902) fra Skauby under Pramhus i [[Eidskog kommune|Eidskog]] brukere av Enger, mens Martins mor Karen er her som''”Føderaadskone”'' . Husfolket har to sønner, Karl født i 1882 og Annar i 1885.  
Martin Mathisen døde i 1890, og ved folketellingen året etter er sønnen Lars Martinsen Hähme (1853 – 1923) og ektefellen Marie Andreasdatter (1860 – 1902) fra Skauby under Pramhus i [[Eidskog kommune|Eidskog]] brukere av Enger, mens Martins mor Karen er her som ”Føderaadskone”. Husfolket har to sønner, Karl født i 1882 og Annar i 1885.  


I 1910 er enkemann Lars Martinsen alene på Enger, og i 1920 er han fortsatt husmann her og har to losjerende boende hos seg. Lars døde tre år senere, og med han gikk den skogfinske slekta som hadde ryddet plassen og vært her i fire generasjoner ut. Inn kom Olav Sønsterudbråten (1913 – 1988) fra Brandval. Han var i sitt første ekteskap gift med Ruth Hagen (1915 – 1943) fra [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]]. Sammen fikk de barna Aina i 1935, Ragnhild i 1936, Odd i 1939 og Else i 1943.   
I 1910 er enkemann Lars Martinsen alene på Enger, og i 1920 er han fortsatt husmann her og har to losjerende boende hos seg. Lars døde tre år senere, og med han gikk den skogfinske slekta som hadde ryddet plassen og vært her i fire generasjoner ut. Inn kom Olav Sønsterudbråten (1913 – 1988) fra Brandval. Han var i sitt første ekteskap gift med Ruth Hagen (1915 – 1943) fra [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]]. Sammen fikk de barna Aina i 1935, Ragnhild i 1936, Odd i 1939 og Else i 1943.   


Som enkemann giftet Olav seg i 1944 med Astrid Haugen (1924 – 2000) fra Pixrud i [[Grue kommune|Grue]] og ble far til Arne Magne i 1945, Olav Steinar i 1946, Thor i 1949 og Rolf i 1952.
Som enkemann giftet Olav seg i 1944 med Astrid Haugen (1924 – 2000) fra Pixrud i [[Grue kommune|Grue]] og ble far til Arne Magne i 1945, Olav Steinar (1946 – 2021), Thor i 1949 og Rolf i 1952.


Enger hadde blitt skyldsatt i 1941, og året etter kjøpte Olav plassen. Omkring 1950 ble eiedommen videresolgte til broren Einar Sønsterudbråten (1908 – 1993) og Ruth Astrid Simensen (1906 – 1990) fra Oslo. De hadde to sønner, Reidar født i 1930 og Oddvar i 1933.
Enger hadde blitt skyldsatt i 1941, og året etter kjøpte Olav plassen. Omkring 1950 ble eiendommen videresolgte til broren Einar Sønsterudbråten (1908 – 1993) og Ruth Astrid Simensen (1906 – 1990) fra Oslo. De hadde to sønner, Reidar født i 1930 og Oddvar i 1933.


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Linje 36: Linje 42:


== Kilder og litteratur==
== Kilder og litteratur==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 105''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=108}}.
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 105. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=108}}.
*Arbeidsdokumentet ''Enger under Gjøsegården'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*Arbeidsdokumentet "''Enger under Gjøsegården"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*Gravminner i Norge, DIS
*Gravminner i Norge, DIS
*{{Folketelling|pf01058240000177|Ole Olsen, Giøsegaarden|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000177|Ole Olsen, Giøsegaarden|1801|Vinger prestegjeld|}}
Linje 46: Linje 52:
*{{Folketelling|pf01036405000305|Lars Martinsen, Enger|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405000305|Lars Martinsen, Enger|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002974|Lars Matiesen Kap, Kap (Enger)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002974|Lars Matiesen Kap, Kap (Enger)|1910|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108330626 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 258.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339463.11&lat=6676991.66&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Enger&p=searchOptionsPanel&markerLat=6676991.655083775&markerLon=339463.1124943494 Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
Linje 51: Linje 59:
{{artikkelkoord|60.19793|N|12.10367|Ø}}
{{artikkelkoord|60.19793|N|12.10367|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]
Per Tore Broen (Per tore)
Skribenter
20 204

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1679746...1859259»