Ensjø teglverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Schibbye.jpg|Verkseier [[Lauritz Benedictus Schibbye]] fotografert med sin hustru Antonette Vilhelmine samme år de døde.|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1906}} | |||
'''[[Ensjø teglverk]]''' lå på østsiden av [[Hovinbekken]], like nedenfor dagens T-banestasjon på Ensjø. Den hadde opprinnelig adresse [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] 25, i dag er tomten [[Rolf Hofmos gate]] 20. | '''[[Ensjø teglverk]]''' lå på østsiden av [[Hovinbekken]], like nedenfor dagens T-banestasjon på Ensjø. Den hadde opprinnelig adresse [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] 25, i dag er tomten [[Rolf Hofmos gate]] 20. | ||
Sideversjonen fra 28. feb. 2020 kl. 11:48
Ensjø teglverk lå på østsiden av Hovinbekken, like nedenfor dagens T-banestasjon på Ensjø. Den hadde opprinnelig adresse Hedmarksgata 25, i dag er tomten Rolf Hofmos gate 20.
Verket blir første gang nevnt i en fattigprotokoll i 1811.
I 1855 ble teglverket kjøpt av Lauritz Benedictus Schibbye (1823–1906), som drev og eide dette fram til 1891 da han overdro det til Axel Hjalmar Schibbye (1857-1914).
En lønnskonflikt i 1880 førte til det såkalte Schibbyeslaget.
Verket leverte tegl fra Ensjø til en rekke store monumentalbygg i Kristiania, som Nationaltheatret, Regjeringsbygningen (idag Finansdepartementet), Dittenkvartalet (hjørnet Akersgata og Apotekergata), Creditbanken, Håndverkeren (Rosenkrantz' gate 7) og delvis Frimurerlosjen.
Ensjø teglverk ble i 1917 kjøpt av Levahn Mekaniske Verksted A/S. Teglverket hadde da trolig ikke vært i drift siden Axel Hjalmar Schibbye døde i 1914 og de vanskelige årene under første verdenskrig begynte. Levahn bygde om teglverket til et mekanisk verksted.
Kilder
- Ensjø teglverk på teglverk.no