291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: En '''epidemi''' er en situasjon der en sykdom for større utbredelse enn normalt i et samfunn. Dersom den sprer seg over store deler av verden kalles den en ''pandemi''. ==Ordene…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Valle Hovin vgs stengt pga korona mars 2020.jpg|Når en epidemi eller pandemi oppstår, blir det ofte nødvendig å sette i gang ekstra tiltak. I 2020 stengte store deler av Norge ned på grunn av et koronavirus som spredde sykdommen covid-19.|Elin Olsen}} | |||
En '''[[epidemi]]''' er en situasjon der en sykdom for større utbredelse enn normalt i et samfunn. Dersom den sprer seg over store deler av verden kalles den en ''pandemi''. | En '''[[epidemi]]''' er en situasjon der en sykdom for større utbredelse enn normalt i et samfunn. Dersom den sprer seg over store deler av verden kalles den en ''pandemi''. | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{Thumb|Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune.jpg|Kolerakirkegården på Dukaneset i Tysnes. Mange steder lagde man egne kirkegårder etter koleraepidemier, for å holde smitten unna.|Knut Rage}} | |||
De første epidemier vi kjenner til er fra flere hundre år før vår tidregning. I Roma døde mer enn 100 000 mennesker av [[pest]] i 461 f.Kr., og siden har forskjellige former for pest herja en rekke ganger. Det første tilfellet vi kjenner i Norge er [[Svartedauen]] 1348–1350, som spredte seg gjennom Europa. En rekke mindre pestepidemier fulgte; den siste av dem kom i 1654 for Norges del, og noe senere i andre europeiske land. | |||
[[Kopper]] er en sykdom som går lenger tilbake enn pesten i Norge. I Danmark er den nevnt allerede på 800-tallet, og trolig kom den til Norge omtrent på samme tid. Denne sykdommen lå helt fram til begynnelsen av 1900-tallet alltid på lur i Norge, og fikk i perioder epidemisk karakter. Dette var den første sykdommen man utvikla en vaksine mot. Ordet vaksine kommer fra latin ''vacca'', som betyr ku, fordi man lagde vaksinen fra kukopper. I 1980 ble sykdommen erklært utrydda, og den finnes i dag bare i enkelte laboratorier. | |||
I 1833 fikk vi den første [[kolera]]epidemien i Norge. Flere runder med denne sykdommen fulgte, helt til den siste i 1873. Koleraen førte til et gjennombrudd for medisinsk forskning, fordi man gjennom denne epidemien begynte å forstå spredning gjennom vann og dermed kunne begynne å bevege seg vekk fra [[miasme]]teorien. I andre europeiske land hadde man flere ganger betydelige koleraepidemier, men Norge gikk klar av disse. | I 1833 fikk vi den første [[kolera]]epidemien i Norge. Flere runder med denne sykdommen fulgte, helt til den siste i 1873. Koleraen førte til et gjennombrudd for medisinsk forskning, fordi man gjennom denne epidemien begynte å forstå spredning gjennom vann og dermed kunne begynne å bevege seg vekk fra [[miasme]]teorien. I andre europeiske land hadde man flere ganger betydelige koleraepidemier, men Norge gikk klar av disse. Mange steder i Norge finner man egne kolerakirkegårder, som ofte ble lagt utafor kirkegårdene for å forhindre smitte. | ||
At koleraen forsvant førte ikke til at livet ble enklere; utbredelsen av [[tuberkulose]] fulgte tett på. Den fikk raskt epidemisk karakter, og førte til et stort antall dødsfall. Sykdommen herja fram til man etter [[andre verdenskrig]] fikk effektiv medisin i form av antibiotika. Det ble også utvikla vaksine mot tuberkulose. I senere år har antibiotikaresistent tuberkulose spredd seg i deler av verden, noe som har gjort det vanskelig å få bukt med sykdommen. | At koleraen forsvant førte ikke til at livet ble enklere; utbredelsen av [[tuberkulose]] fulgte tett på. Den fikk raskt epidemisk karakter, og førte til et stort antall dødsfall. Sykdommen herja fram til man etter [[andre verdenskrig]] fikk effektiv medisin i form av antibiotika. Det ble også utvikla vaksine mot tuberkulose. I senere år har antibiotikaresistent tuberkulose spredd seg i deler av verden, noe som har gjort det vanskelig å få bukt med sykdommen. | ||