291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Ordene epidemi og pandemi, og bruken av dem== | ==Ordene epidemi og pandemi, og bruken av dem== | ||
Ordet kommer fra gresk, der epi- betyr 'over' og 'demos' betyr folk – altså noe som «kommer over folket». Pan- i pandemi betyr 'all-', altså noe «[som kommer over] alle folk». Læren om sykdommer som i større grupper kalles epidemiologi; dette er ikke nødvendigvis studiet av epidemier, men også av andre sykdommer som er utbredt i grupper av befolkninga. | Ordet kommer fra gresk, der epi- betyr 'over' og 'demos' betyr folk – altså noe som «kommer over folket». Pan- i pandemi betyr 'all-', altså noe «[som kommer over] alle folk». Læren om sykdommer som i større grupper kalles epidemiologi; dette er ikke nødvendigvis studiet av epidemier, men også av andre sykdommer som er utbredt i grupper av befolkninga eller andre helserelaterte spørsmål som berører store grupper. | ||
På norsk har vi også ordene 'farsott' (sykdom som farer gjennom landet) og 'smittsott' (sykdom som smitter). | På norsk har vi også de gamle ordene 'farsott' (sykdom som farer gjennom landet) og 'smittsott' (sykdom som smitter). | ||
Tidligere ble begrepet stort sett bare brukt om smittsomme sykdommer, ettersom det er disse som brått kan spre seg gjennom en stor del av befolkninga. Dette er fortsatt vanlig i dagligtale, og når man bruker det om noe annet enn smittsomme sykdommer oppfattes det ofte som bruk av ordet i overført betydning. Blant medisinere blir ordet brukt også om ikke-smittsomme sykdommer som av forskjellige årsaker får økt hyppighet. Dette gjelder for eksempel lungekreft i Vest-Europa fra 1930-åra og økninga av hjerte- og karsykdommer fra 1970-åra. Disse regnes som langsomme epidemier, som ennå ikke er avslutta. En annen slik epidemi var den kraftige økninga av lungehinnekreft i 1960-åra. Denne var knytta til bruken av asbest, og oppsto omkring 30 år etter at asbest ble svært vanlig i byggemateriale i Norge. 20-30 år etter at man slutta å bruke asbest i nye bygninger i Norge har den avtatt kraftig, og den har dermed ikke lenger karakter av en epidemi. | Tidligere ble begrepet stort sett bare brukt om smittsomme sykdommer, ettersom det er disse som brått kan spre seg gjennom en stor del av befolkninga. Dette er fortsatt vanlig i dagligtale, og når man bruker det om noe annet enn smittsomme sykdommer oppfattes det ofte som bruk av ordet i overført betydning. Blant medisinere blir ordet brukt også om ikke-smittsomme sykdommer som av forskjellige årsaker får økt hyppighet. Dette gjelder for eksempel lungekreft i Vest-Europa fra 1930-åra og økninga av hjerte- og karsykdommer fra 1970-åra. Disse regnes som langsomme epidemier, som ennå ikke er avslutta. En annen slik epidemi var den kraftige økninga av lungehinnekreft i 1960-åra. Denne var knytta til bruken av asbest, og oppsto omkring 30 år etter at asbest ble svært vanlig i byggemateriale i Norge. 20-30 år etter at man slutta å bruke asbest i nye bygninger i Norge har den avtatt kraftig, og den har dermed ikke lenger karakter av en epidemi. | ||