Erik Thurmann (1757–1817): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Erik Thurmann (1757–1817)''' (født 8. mai 1757, død 22. juni 1817 i Christiania) var kjøpmann og borgerrepresentant i Christiania. Han var sønn av...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Han ble gift for andre gang i 1811 med [[Ragnhild Hørbye (1763–1830)|Ragnhild Hørbye]] (1763–1830).<ref>{{digitalarkivet|pv00000000158344|Erich Thurmann|Ministerialbok for Kråkstad prestegjeld 1786-1814}}.</ref> | Han ble gift for andre gang i 1811 med [[Ragnhild Hørbye (1763–1830)|Ragnhild Hørbye]] (1763–1830).<ref>{{digitalarkivet|pv00000000158344|Erich Thurmann|Ministerialbok for Kråkstad prestegjeld 1786-1814}}.</ref> | ||
Thurmann var forstander ved | Thurmann var forstander ved [[Det Ankerske waisenhus]]. Han var medlem av [[Provideringskommisjonen]] 1808–1811. | ||
[[Thurmanns gate (Oslo)|Thurmanns gate]] i [[bydel Sagene]] i Oslo fikk navn etter ham i 1871. | [[Thurmanns gate (Oslo)|Thurmanns gate]] i [[bydel Sagene]] i Oslo fikk navn etter ham i 1871. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Nåværende revisjon fra 9. mar. 2017 kl. 12:55
Erik Thurmann (født 8. mai 1757, død 22. juni 1817 i Christiania) var kjøpmann og borgerrepresentant i Christiania.
Han var sønn av sokneprest til Våler Brede Eriksen Thurmann og Bodil Lauridsdatter Crøyer (1715–1799).
I 1778 ble han gift første gang med Anne Dorthea Lerche (1744–1810). I folketellinga 1801 finner vi dem bosatt i Tollbugata.[1]
Han ble gift for andre gang i 1811 med Ragnhild Hørbye (1763–1830).[2]
Thurmann var forstander ved Det Ankerske waisenhus. Han var medlem av Provideringskommisjonen 1808–1811.
Thurmanns gate i bydel Sagene i Oslo fikk navn etter ham i 1871.
Referanser
- ↑ Erich Thurmann i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Erich Thurmann i Ministerialbok for Kråkstad prestegjeld 1786-1814 fra Digitalarkivet.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 304.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..