Skribenter
87 027
redigeringer
(Tillegg) |
|||
(23 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Erland Frisvold.jpg|Erland Frisvold, ordfører i [[Harstad]] [[1911]]-[[1912]] og [[1926]]-[[1928]].|[[Sør-Troms Museum]], avd. Trondenes.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Erland Frisvold.jpg|Erland Frisvold, ordfører i [[Harstad]] [[1911]]-[[1912]] og [[1926]]-[[1928]].|[[Sør-Troms Museum]], avd. Trondenes.}} | ||
{{thumb høyre|St. Olavs gate 30, Harstad.jpg|Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 30 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke|Kr. F. Holst.}} | |||
Frisvold tok [[examen artium]] i [[1895]] | '''[[Erland Frisvold]]''' (født [[13. mai]] [[1877]] på storgarden [[Kjæstad]] i [[Lom]], døde [[1971]]) var oberst, stadsingeniør og ordfører i [[Harstad]]. | ||
Han var eldst av de åtte barna til gardbruker [[Pål Erlandsson Frisvold]] ([[1846]]-[[1912]]) og [[Anne Rolvsdotter Blakar]] ([[1850]]-[[1937]]). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så [[Sunde]] i [[Vågå]] før de overtok morens slektsgard [[Blakar]] i [[Lom]] i [[1890]]. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i [[Garmo]] i [[Lom kommune]], bare et steinkast fra [[Knut Hamsun]]s antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, [[Paal Frisvold]].</onlyinclude> | |||
Frisvold tok [[examen artium]] i [[1895]] og uteksaminert fra [[Krigsskolen|Krigsskolens]] øverste avdeling [[1899]], og fra [[Den militære høyskole]] i [[1902]]. | |||
Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]]. | Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]]. | ||
Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da | Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1912]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om. ([[Kaistriden i Harstad 1908-1913]])<br /> | ||
Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet | Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet]]s liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen ''[[Harstad Tidende]]'' og videreførte den som offisielt organ for Høyre. | ||
Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. | == Politisk engasjement == | ||
Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen (1930-åra)|Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general. | |||
Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med [[Arne Fjellbu]] (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige. | |||
== Bygde villa i St. Olavs gate 30, Harstad == | |||
Ifølge bygningskommisjonenes protokoller fikk Frisvold i 1908 byggetillatelse for hus og uthus i Gullhaugen. I 1909 festet han tomt på St. Olavs gate 30. I 1930 solgte han huset til lærer Karl Reinersen for kr. 24.000 og flyttet til ny militær stilling i Narvik. | |||
== Samfunnsmessig engasjement == | == Samfunnsmessig engasjement == | ||
{{thumb høyre|Frisvold, Erland.JPG|Erland Frisvold|Ukjent 1926.}} | {{thumb høyre|Frisvold, Erland.JPG|Erland Frisvold|Ukjent 1926.}} | ||
{{thumb høyre|Frisvold og to sonner.jpg|Erland Frisvold flankert av sine to sønner [[Paal Frisvold|Paal]] (t.v.) og Erland jr. i hhv. norsk, norsk-britisk og norsk-svensk uniform. Bildet er fra våren 1945.|Sturlason. (Utlånt fra familien.)}}*Ordfører [[1911]]-[[1912]] for Borgerpartiet. Han var da kaptein. | {{thumb høyre|Frisvold og to sonner.jpg|Erland Frisvold flankert av sine to sønner [[Paal Frisvold|Paal]] (t.v.) og Erland jr. i hhv. norsk, norsk-britisk og norsk-svensk uniform. Bildet er fra våren 1945.|Sturlason. (Utlånt fra familien.)}} | ||
*Ordfører [[1911]]-[[1912]] for Borgerpartiet. Han var da kaptein. | |||
*Ordfører [[1926]]-[[1928]] for Borgerpartiet, men skiftet senere til Høyre/Frisinnede Venstre. Han var da major. | *Ordfører [[1926]]-[[1928]] for Borgerpartiet, men skiftet senere til Høyre/Frisinnede Venstre. Han var da major. | ||
*Initiativtaker til bygging av [[Harstad komm. bad]] i 1911. | *Initiativtaker til bygging av [[Harstad komm. bad]] i 1911. | ||
*Styreformann i Harstad elektrisitetsverk. | *Styreformann i Harstad elektrisitetsverk. | ||
*Styreformann i Nord-Norges første interkommunale e-verk, [[Vågsfjord | *Styreformann i Nord-Norges første interkommunale e-verk, [[Vågsfjord Kraftselskap|Vågsfjord Kraftselskap A/S]] fra 1918. | ||
*Styreformann i [[Harstad Kraftverk]] fra 1919 | *Styreformann i [[Harstad Kraftverk]] fra 1919 | ||
*Styreformann i [[Harstad Tidende]] A/S [[1919]]-1920. | *Styreformann i [[Harstad Tidende]] A/S [[1919]]-1920. | ||
*Styreformann i [[Harstad Gasstasjon]] [[1920]]. | *Styreformann i [[Harstad Gasstasjon]] [[1920]]. Han var også en av stifterne av gasstasjonen i [[1917]]. | ||
*Medlem av skolestyret. | *Medlem av skolestyret. | ||
*Medlem av bygningsrådet og reguleringskommisjonen. | *Medlem av bygningsrådet og reguleringskommisjonen. | ||
Linje 30: | Linje 38: | ||
*Medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]]. | *Medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]]. | ||
*Medlem av direksjonen for [[Harstad Nye Sparebank]] og [[Senjens Privatbank]] mens bankene var under offentlig administrasjon. | *Medlem av direksjonen for [[Harstad Nye Sparebank]] og [[Senjens Privatbank]] mens bankene var under offentlig administrasjon. | ||
== Anekdoter == | |||
*Egil Eggen, lektor ved [[Heggen videregående skole]], har fortalt at han som soldat lå på skytterbanen og plagdes med å treffe skiva. Han skrudde på siktet flere ganger, uten at det hjalp noe. Frisvold hadde lagt merke til dette og uttrykte seg kritisk til soldatens skytestilling med disse ord: «Skru ikke slik på siktet Eggen, skru heller på Dem selv». | |||
*[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.» | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Barth, Bj. Keyser: Norges militære embedsmenn 1929. Oslo 1930. | *Barth, Bj. Keyser: ''Norges militære embedsmenn 1929''. Oslo 1930. | ||
*Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom 2'', Lom kommune 2002, side 503. | *Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom 2'', Lom kommune 2002, side 503. | ||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | *Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | ||
*Informasjon fra Lom kommune. | *Informasjon fra Lom kommune. | ||
*Samtale med Erland Frisvold jr. april 2014. | |||
*{{hbr1-1|pf01037045146474|Erland Frisvold}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}} | {{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ordførere | [[Kategori:Lom kommune]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | |||
[[Kategori:Høyrepolitikere]] | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fedrelandslaget]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1887]] | [[Kategori:Fødsler i 1887]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1970]] | [[Kategori:Dødsfall i 1970]] | ||
[[Kategori:Forside 1970]] | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{bm}} |