Skribenter
15 705
redigeringer
Litt omredigering
(kategori) |
(Litt omredigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Erland Frisvold.jpg|Erland Frisvold, ordfører i [[Harstad]] [[1911]]-[[1912]] og [[1926]]-[[1928]].|[[Sør-Troms Museum]], avd. Trondenes.}} '''[[Erland Frisvold]]''', oberst, stadsingeniør og ordfører i [[Harstad]], født [[13. mai]] [[1877]] på storgarden [[Kjæstad]] i [[Lom]], døde [[1971]]. Eldst av de åtte barna til gardbruker [[Pål Erlandsson Frisvold]] ([[1846]]-[[1912]]) og [[Anne Rolvsdotter Blakar]] ([[1850]]-[[1937]]). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så [[Sunde]] i [[Vågå]] før de overtok morens slektsgard [[Blakar]] i [[Lom]] i [[1890]]. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i [[Garmo]] i [[Lom kommune]], bare et steinkast fra [[Knut Hamsun]]s antatte fødested.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Erland Frisvold.jpg|Erland Frisvold, ordfører i [[Harstad]] [[1911]]-[[1912]] og [[1926]]-[[1928]].|[[Sør-Troms Museum]], avd. Trondenes.}} '''[[Erland Frisvold]]''', oberst, stadsingeniør og ordfører i [[Harstad]], født [[13. mai]] [[1877]] på storgarden [[Kjæstad]] i [[Lom]], døde [[1971]]. Eldst av de åtte barna til gardbruker [[Pål Erlandsson Frisvold]] ([[1846]]-[[1912]]) og [[Anne Rolvsdotter Blakar]] ([[1850]]-[[1937]]). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så [[Sunde]] i [[Vågå]] før de overtok morens slektsgard [[Blakar]] i [[Lom]] i [[1890]]. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i [[Garmo]] i [[Lom kommune]], bare et steinkast fra [[Knut Hamsun]]s antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, [[Paal Frisvold]].</onlyinclude> | ||
Frisvold tok [[examen artium]] i [[1895]] | Frisvold tok [[examen artium]] i [[1895]] og uteksaminert fra [[Krigsskolen|Krigsskolens]] øverste avdeling [[1899]], og fra [[Den militære høyskole]] i [[1902]]. | ||
Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]]. | Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]]. | ||
Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1911]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om.<br /> | Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1911]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om.<br /> | ||
Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet|Borgerpartiets]] liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). | Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet|Borgerpartiets]] liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen [[Harstad Tidende]] og videreførte den som offisielt organ for Høyre. | ||
Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. | == Politisk engasjement == | ||
Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general. Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold (jr.), samarbeidet han bl.a. med Arne Fjellbu (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige. | |||
== Bygde villa i St. Olavs gate 30 == | |||
Ifølge bygningskommisjonenes protokoller fikk Frisvold i 1908 byggetillatelse for hus og uthus i Gullhaugen. I 1909 festet han tomt på St. Olavs gate 30. I 1930 solgte han huset til lærer Karl Reinersen for kr. 24.000 og flyttet til ny militær stilling i Narvik. | |||
== Samfunnsmessig engasjement == | == Samfunnsmessig engasjement == | ||