Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
({{bm}}) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]]. | Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]]. | ||
Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[ | Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1912]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om. ([[Kaistriden i Harstad 1908-1913]])<br /> | ||
Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet]]s liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen ''[[Harstad Tidende]]'' og videreførte den som offisielt organ for Høyre. | Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet]]s liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen ''[[Harstad Tidende]]'' og videreførte den som offisielt organ for Høyre. | ||