Espeland fangeleir

Espeland fangeleir, egentlig Espeland Polizeihäftlingslager var en tysk fangeleir for politiske fanger som var i bruk fra januar 1943 og til 9. mai 1945. Den ble deretter benyttet som landsvikfengsel, og senere som fengsel for tyskere med langtidsdommer. I 1952 ble den overlevert til Sivilforsvaret som brukte til til kurs- og øvingsformål fra 1997. Siden 2000 blir den brukt til museums- og dokumentasjonsformål.

Tysk fangeleir

Den var en av fire Sipo og SD-leire, sammen med Krøkebærsletta, Falstad og Grini. Den hadde en kapasitet på rundt 380 fanger. I løpet av de to årene den var i slikt bruk, satt det totalt 2026 fanger i leiren, hvorav hundre utenlandske. Den var opprinnelig tenkt som en ren transittleir for overføring til Grini fangeleir eller til Tyskland, men ble også en arbeidsleir for langtidsfanger. 627 av de innsatte på Espeland ble overført til Grini.

Utbygging

Leiren ble besluttet opprettet sommeren 1942 som erstatning for Ulven interneringsleir i Os da denne skulle forbeholdes militære aktiviteter. Byggearbeidene begynte i august 1942 og leiren tok imot de første innsatte i januar 1943 da den første mannskapsbrakken var ferdig. Den neste brakken var ferdig i februar og deretter en i juli samme år. Ulven ble gradvis tømt og var helt avløst av Espeland 28. september 1943.

Da leiren på dette tidspunket var i full drift, besto den også av en boligbrakke for vaktmannskapene og en kombinert bo- og administrasjonsbrakke for leirledelsen. I august 1943 ble en enecellebrakke for mannlige fanger, kalt «Lenken», ble ferdigstilt. Her satt menn som var underlagt strengere bevoktning og soningsforhold. En tilsvarende enecellebrakke for kvinner ble tatt i bruk i mars 1944. Byggearbeidene ble ferdigstilt i april 1944 med en kjøkkenbrakke og en vaske- og toalettbrakke.

Espeland tvangsarbeidsleir

Landsvikfengsel 1945-1948

Etter frigjøringen i 1945 ble de gjenværende 209 fangene løslatt og den ble umiddelbart tatt i bruk til internering av mistenkte landssvikere, og minst 400 norske menn og 87 kvinner ble satt inn i leiren som ble omdøpt til Espeland tvangsarbeidsleir. Den var et landsvikfengsel til 1948.

Fengsel for tyskere 1948-1952

Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne som var dømt for krigsforbryteser overført til Espeland og leiren ble brukt til dette formålet fram til slutten av 1951, da det etter en runde med benådninger bare var syv tyske statsborgere igjen som sonte straffer. Disse ble overført til andre steder og leiren ble avviklet som fengsel i 1952.

Etterbruk

Leiren ble 21. april 1952 overlevert til Sivilforsvaret som brukte anlegget til kurs- og øvingsformål. PÅ 1950-tallet ble bygningsmassen ble endret og utvidet med garasjer, slangetårn, lager og undervisningsbygg, med mer og den er idag på drøyt 5000 m² bygningsflate.

Sivilforsvarets virksomhet oppførte i 1997, og fra 2000 har stiftelsen Espeland fangeleir drevet museums- og dokumentasjonsarbeid på stedet. Stiftelsen overtok leiren vederlagsfritt fra staten 30. januar 2015.

Til tross for ombyggingene på 1950-tallet er anlegget på Espeland er et av landets mest intakte leirområdene fra andre verdenskrig, og den har derfor å ha unik krigshistorisk symbolverdi.

Anlegget ble forskriftsfredet 18. november 2014.

Kilder

• Espeland fangeleir i Store norske leksikon
• Espeland fangeleir på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
• Stiftelsen Espeland fangeleir
• Espeland fangeleir hos Krigsmuseene i Bergen og omland
• Espeland fangeleir, dab info