Sipo
Sipo, egentlig Sicherheitspolizei, var det tyske sikkerhetspolitiet under det nasjonalistiske styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter invasjonen i april 1940 med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.
Tyskland
Det fikk i 1933 rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i 1934 under Heinrich Himmler og tilknyttet SS. I 1936 ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren 1942, og Ernst Kaltenbrunner tok over.
Sipo ble i 1939 slått sammen med Sicherheitsdienst (SD) og lagt inn under det nyopprettede Reichssicherheitshauptamt. Enheten var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet Gestapo var den mest kjente og fryktede.
Norge
I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord Wilhelm Rediess. Han var direkte underlagt Himmler. Rediess tok over etter Fritz Weitzel, som hadde kommet til Norge som Höherer SS- und Polizeiführer Nord 21. april, men som ble drept i et bombeangrep under et besøk i sin hjemby Düsseldorf den 19. juni 1940. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD Heinrich Fehlis, som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at Franz Walter Stahlecker hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom Josef Terboven, som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.
Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:
- Abteilung I (Personal og organisasjon)
- Abteilung II (Økonomi og administrasjon)
- Abteilung III (SD, sikkerhetstjenesten)
- Abteilung IV (Gestapo)
- Abteilung V (Kripo, kriminalpolitiet)
- Abteiling VI (Utenriksavdelingen)
De viktigste avdelingene var Abteilung III SD og Abteilung IV Gestapo. Sipos og SDs hovedkvarter lå på Victoria Terrasse i Oslo. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Mot slutten av 1944 ble Tromsøkontoret flyttet til Narvik. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte Statspolitiet, det ordinære politiet og deler av Hirden.
Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.
Fra februar 1945 og frem til frigjøringen ble bunkeren kalt Festung Furulund på Ullern benyttet som hovedkvarter for Fehlis og hans stab. Årsaken til flyttingen var etter sigende det allierte bomberaidet på Victoria Terrasse, sist nyttårsaften 1944. Abteilung IV (Gestapo), da under ledelse av Siegfried Fehmer, ble imidlertid igjen på Victoria Terrasse.
Tjenestesteder
Sipo hadde en rekke tjenestesteder rundt om i landet. Det var to nivåer: Landsdelskommandoene Kommandeure der Sipo und des SD (KdS) og lokalkontorene Aussendienststelle.
- KdS Trondheim.
- Sonderabteilung Lola.
- Aussendienststelle Dombås.
- Aussendienststelle Mosjøen (også omtalt som Aussendientstelle Helgeland).
- Aussendienststelle Ålesund.
Kilder
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn: Gestapo, Kagge Forlag, 2014, ISBN 978-82-489-1507-2.