Etterstad (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(Akersgårder) |
(korr) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Gårdsnavnet stammer fra [[norrønt]] og er en sammensetning av mannsnavnet ''Eitill'' og ''stad''. Gården er nevnt helt siden [[middelalderen]] i en fortegnelse fra [[1396]] over biskopens jordegods. Gården forble i [[Oslo bispedømme|Oslo-biskopens]] eie også etter [[reformasjonen]], men ble i [[1795]] overdratt til [[Christiania]] som ekserserplass mot at bykassa betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var måtte skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass. | Gårdsnavnet stammer fra [[norrønt]] og er en sammensetning av mannsnavnet ''Eitill'' og ''stad''. Gården er nevnt helt siden [[middelalderen]] i en fortegnelse fra [[1396]] over biskopens jordegods. Gården forble i [[Oslo bispedømme|Oslo-biskopens]] eie også etter [[reformasjonen]], men ble i [[1795]] overdratt til [[Christiania]] som ekserserplass mot at bykassa betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var måtte skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass. | ||
Området ble også benyttet som | Området ble også benyttet som rettersted, sist i 1864. | ||
Området ble også brukt som travbane fram til [[Bjerke travbane]] åpnet i 1928. | Området ble også brukt som travbane fram til [[Bjerke travbane]] åpnet i 1928. | ||
Nåværende revisjon fra 14. sep. 2021 kl. 08:36
| Etterstad | |
|---|---|
| |
| Etterstad gård i 1909 Foto: Oslo Museum (1909).
| |
| Alt. navn: | Eitilsstadir |
| Først nevnt: | Middelalderen |
| Sted: | Etterstad |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 136 |
| Adresse: | Ved dagens bussterminal nedenfor Helsfyr stasjon |
Etterstad var i gård som lå ved dagens bussterminal nedenfor T-banestasjonen på Helsfyr. Den har gitt navn til strøket med samme navn.
Gårdsnavnet stammer fra norrønt og er en sammensetning av mannsnavnet Eitill og stad. Gården er nevnt helt siden middelalderen i en fortegnelse fra 1396 over biskopens jordegods. Gården forble i Oslo-biskopens eie også etter reformasjonen, men ble i 1795 overdratt til Christiania som ekserserplass mot at bykassa betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var måtte skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass.
Området ble også benyttet som rettersted, sist i 1864.
Området ble også brukt som travbane fram til Bjerke travbane åpnet i 1928.
Utbygget med boligblokker, hovedsakelig etter andre verdenskrig.
Kilde
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket