Etterstad kolonihager: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Etterstad kolonihaver 1938..png|miniatyr|Kart over Etterstad kolonihager hentet fra 30-års beretningen. ]] | |||
[[Etterstad kolonihager|'''Etterstad kolonihager''']] ligger på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] i [[bydel Gamle Oslo]] i [[Etterstadgata]] 18 C. I 2021 er det til sammen 88 parseller, hver på 150 m². Flere beboere bor permanent i hyttene gjennom sommeren, men det er ikke tillatt å bo i kolonihagen i vinterstid.<ref>https://www.etterstadkolonihager.no</ref> Kolonihagen er velorganisert, med smale hageflekker og husrekker bestående av hytter med ulik karakter <ref>https://www.kulturminnesok.no</ref> | [[Etterstad kolonihager|'''Etterstad kolonihager''']] ligger på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] i [[bydel Gamle Oslo]] i [[Etterstadgata]] 18 C. I 2021 er det til sammen 88 parseller, hver på 150 m². Flere beboere bor permanent i hyttene gjennom sommeren, men det er ikke tillatt å bo i kolonihagen i vinterstid.<ref>https://www.etterstadkolonihager.no</ref> Kolonihagen er velorganisert, med smale hageflekker og husrekker bestående av hytter med ulik karakter <ref>https://www.kulturminnesok.no</ref> | ||
Sideversjonen fra 29. sep. 2021 kl. 12:03
Etterstad kolonihager ligger på Etterstad i bydel Gamle Oslo i Etterstadgata 18 C. I 2021 er det til sammen 88 parseller, hver på 150 m². Flere beboere bor permanent i hyttene gjennom sommeren, men det er ikke tillatt å bo i kolonihagen i vinterstid.[1] Kolonihagen er velorganisert, med smale hageflekker og husrekker bestående av hytter med ulik karakter [2]
Historikk
Kolonihagen ble grunnlagt i 1908, den gang med 89 parsler. Samme år ble Etterstad Kolonihagens Forening stiftet. Første initiativ ovenfor myndighetene ble tatt så tidlig som i 1897, av det som den gang het Havedyrkningens Venner. Spørsmålet gjaldt da hvorvidt kommunen hadde noe jord de kunne avse. Initiativet fikk avslag, og et nytt forsøk ble gjort i 1901. Her ble Etterstad som navn for første gang i historien nevnt i forbindelse med kolonihagen. Kolonihagen het opprinnelig Etterstad Småhaver, og var anlagt mellom Gjøvikbanen og den daværende bygrensen. Først i 1907 ble eiendommen på nedre Etterstad tildelt, og arealet de fikk var på 20 mål. En sentral aktør og iherdig forkjemper het Rich. Karlsen.
I 30- års beretning (1908-1938) kommer det frem at kolonihagene var ment som fristed til en rimelig penge: "Den er for alle, så vel rik, som fattig. Det er heller ikke avskrekkende dyrt å være kolonist, og valutaen får man igjen i store mengder". Her kunne man dyrke grønnsaker og frukt, samt ha prydbusker og blomster. Kolonihagen hadde dessuten en "oppdragende" effekt og var ment å skape "...arbeidsglade mennesker". I 30- års beretningen står det videre: "Barna blir dratt bort fra lediggang og fristelser og vender tilbake til byen om høsten brunstekte og styrket til å motstå en hård og lang vinter".[3]
100-års jubileum
Kolonihagen hadde 100-års jubileum i 2008.
Kilder og litteratur
- ↑ https://www.etterstadkolonihager.no
- ↑ https://www.kulturminnesok.no
- ↑ Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforl.. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket. 30 års beretning, 1908-1938. Utg. Kolonihagene. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.