Etterstad kolonihager

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Etterstad kolonihager hentet fra 30-års beretningen.
Fra Etterstad kolonihage, juni 1958.

Etterstad kolonihager er en kolonihage som ligger på Vålerenga[1] i bydel Gamle Oslo i Etterstadgata 18 C. I 2021 er det til sammen 88 parseller, hver på 150 m². Flere beboere bor permanent i hyttene gjennom sommeren, men det er ikke tillatt å bo i kolonihagen vinterstid.[1] Kolonihagen er velorganisert, med smale hageflekker og husrekker bestående av hytter med ulik karakter. [2]

Historikk

Kolonihagen ble grunnlagt i 1908, den gang med 89 parsler. Samme år ble Etterstad Kolonihagens Forening stiftet. Første initiativ overfor myndighetene ble tatt så tidlig som i 1897, av det som den gang het Havedyrkningens Venner. Spørsmålet gjaldt da hvorvidt kommunen hadde noe jord de kunne avse. Initiativet fikk avslag, og et nytt forsøk ble gjort i 1901. Her ble Etterstad som navn for første gang i historien nevnt i forbindelse med kolonihagen. Kolonihagen het opprinnelig Etterstad Småhaver, og var anlagt mellom Gjøvikbanen og den daværende bygrensen. Først i 1907 ble eiendommen på nedre Etterstad tildelt, og arealet de fikk var på 20 mål. En sentral aktør og iherdig forkjemper het Rich. Karlsen.

I 30 års beretning, (1908-1938) kommer det frem at kolonihagene var ment som fristed til en rimelig penge: "Den er for alle, så vel rik, som fattig. Det er heller ikke avskrekkende dyrt å være kolonist, og valutaen får man igjen i store mengder". Her kunne man dyrke grønnsaker og frukt, samt ha prydbusker og blomster. Kolonihagen hadde dessuten en "oppdragende" effekt og var ment å skape "...arbeidsglade mennesker". I 30-årsberetningen står det videre:

Barna blir dratt bort fra lediggang og fristelser og vender tilbake til byen om høsten brunstekte og styrket til å motstå en hård og lang vinter.[3]

Inngjerding

Etterstad kolonihager før hekken ble plantet. Hentet fra 30-års beretningen

Allerede i 1908 ble det ytre arealet inngjerdet, og senere også det indre arealet. Valget falt på et pent, hvitt gjerde med stolper. Det indre gjerdet stod frem til 1921.[4]

100-årsjubileum

Kolonihagen feiret 100-årsjubileum i 2008.

Kilder og litteratur

  1. 1,0 1,1 Hagens nettsider
  2. https://www.kulturminnesok.no
  3. Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforl.. 2000. Digital versjonNettbiblioteket. 30 års beretning, 1908-1938. Utg. Kolonihagene. 1938. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. 30 års beretning, 1908-1938. Utg. Kolonihagene. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.