Etterstad kolonihager
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Etterstad kolonihager ligger på Etterstad i bydel Gamle Oslo i Etterstadgata 18 C. I 2021 er det til sammen 88 parseller, hver på 150 m². Flere beboere bor permanent i hyttene gjennom sommeren, men det er ikke tillatt å bo i kolonihagen i vinterstid.
Historikk
Kolonihagen ble grunnlagt i 1908, den gang med 89 parsler. Samme år ble Etterstad Kolonihagens Forening stiftet. Første initiativ ovenfor myndighetene ble tatt så tidlig som i 1897, av det som den gang het Havedyrkningens Venner. Spørsmålet gjaldt da hvorvidt kommunen hadde noe jord de kunne avse. Initiativet fikk avslag, og et nytt forsøk ble gjort i 1901. Her ble Etterstad som navn for første gang i historien nevnt i forbindelse med kolonihagen. Kolonihagen het opprinnelig Etterstad Småhaver, og var anlagt mellom Gjøvikbanen og den daværende bygrensen. Først i 1907 ble eiendommen på nedre Etterstad tildelt, og arealet de fikk var ikke større enn 20 mål.
I 30- års beretning (1908-1938) kommer det frem at kolonihagene var ment som fristed til en rimelig penge: "Den er for alle, så vel rik, som fattig. Det er heller ikke avskrekkende dyrt å være kolonist, og valutaen får man igjen i store mengder". Her kunne man dyrke grønnsaker og frukt, samt ha prydbusker og blomster. Kolonihagen hadde dessuten en "oppdragende" effekt og var ment å skape "...arbeidsglade mennesker". I 30- års beretningen står det videre: "Barna blir dratt bort fra lediggang og fristelser og vender tilbake til byen om høsten brunstekte og styrket til å motstå en hård og lang vinter".
Kilder og litteratur
https://www.etterstadkolonihager.no
Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforl.. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
30 års beretning, 1908-1938. Utg. Kolonihagene. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.