Etterstad kolonihager

Etterstad kolonihager ligger på Etterstad i bydel Gamle Oslo i Etterstadgata 18 C. I 2021 er det til sammen 88 parseller, hver på 150 m². Flere beboere bor permanent i hyttene gjennom sommeren, men det er ikke tillatt å bo i kolonihagen i vinterstid. Kolonihagen er velorganisert, med smale hageflekker og husrekker bestående av hytter med ulik karakter

Kart over Etterstad kolonihager hentet fra 30-års beretningen.

Historikk

Kolonihagen ble grunnlagt i 1908, den gang med 89 parsler. Samme år ble Etterstad Kolonihagens Forening stiftet. Første initiativ ovenfor myndighetene ble tatt så tidlig som i 1897, av det som den gang het Havedyrkningens Venner. Spørsmålet gjaldt da hvorvidt kommunen hadde noe jord de kunne avse. Initiativet fikk avslag, og et nytt forsøk ble gjort i 1901. Her ble Etterstad som navn for første gang i historien nevnt i forbindelse med kolonihagen. Kolonihagen het opprinnelig Etterstad Småhaver, og var anlagt mellom Gjøvikbanen og den daværende bygrensen. Først i 1907 ble eiendommen på nedre Etterstad tildelt, og arealet de fikk var på 20 mål. En sentral aktør og iherdig forkjemper het Rich. Karlsen

I 30- års beretning (1908-1938) kommer det frem at kolonihagene var ment som fristed til en rimelig penge: "Den er for alle, så vel rik, som fattig. Det er heller ikke avskrekkende dyrt å være kolonist, og valutaen får man igjen i store mengder". Her kunne man dyrke grønnsaker og frukt, samt ha prydbusker og blomster. Kolonihagen hadde dessuten en "oppdragende" effekt og var ment å skape "...arbeidsglade mennesker". I 30- års beretningen står det videre:

Barna blir dratt bort fra lediggang og fristelser og vender tilbake til byen om høsten brunstekte og styrket til å motstå en hård og lang vinter.

Inngjerding

Allerede i 1908 ble det ytre arealet inngjerdet, og senere også det indre arealet. Valget falt på et pent, hvitt gjerde med stolper. Det indre gjerdet stod helt til 1921.

100-års jubileum

Kolonihagen hadde 100-års jubileum i 2008.