Evanger: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Evanger]]''' er ein tidlegare kommune i [[Hordaland]]. Heradet vart oppretta i 1885, da det vart utskilt frå [[Voss kommune|Voss]]. I 1964 fekk Voss attende dei sentrale delane av Evanger, medan [[Eksingedalen]] og [[Bergsdalen]] vart overførte til [[Vaksdal kommune]]. Den delen av Evanger som gikk til Voss, utgjer det noverande [[Evanger sokn]]. I 1964 budde det 1338 personar i Evanger, fordelte på 590 kvadratkilometer. Til liks med gardsnamnet [[Evang (namnegard i Østre Toten)|Evang]] i [[Østre Toten]] tyder Evanger "beitekvil for hestar". | '''[[Evanger]]''' er ein tidlegare kommune i [[Hordaland]]. Heradet vart oppretta i 1885, da det vart utskilt frå [[Voss kommune|Voss]]. I 1964 fekk Voss attende dei sentrale delane av Evanger, medan [[Eksingedalen]] og [[Bergsdalen]] vart overførte til [[Vaksdal kommune]]. Den delen av Evanger som gikk til Voss, utgjer det noverande [[Evanger sokn]]. I 1964 budde det 1338 personar i Evanger, fordelte på 590 kvadratkilometer. Til liks med gardsnamnet [[Evang (namnegard i Østre Toten)|Evang]] i [[Østre Toten]] tyder Evanger "beitekvil for hestar". | ||
Evanger stasjon ble åpnet i 1883 da Vossebanen, jernbanen mellom Bergen og Voss, sto ferdig. Stasjonen ligger 15 m.o.h. Da Bergensbanen mellom Voss og Oslo åpnet i 1909, fikk Evanger jernbaneforbindelse også til Oslo. | |||
Bygdeboka Evangerboka band 1 og 2 av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker, utgitt av Voss bygdeboknemnd i 1982 og 1984, beskriver følgende 79 matrikkelførte gårde i det tidligere Evanger herred (1885-1964): | Bygdeboka Evangerboka band 1 og 2 av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker, utgitt av Voss bygdeboknemnd i 1982 og 1984, beskriver følgende 79 matrikkelførte gårde i det tidligere Evanger herred (1885-1964): | ||
Sideversjonen fra 1. mai 2011 kl. 12:58
Evanger er ein tidlegare kommune i Hordaland. Heradet vart oppretta i 1885, da det vart utskilt frå Voss. I 1964 fekk Voss attende dei sentrale delane av Evanger, medan Eksingedalen og Bergsdalen vart overførte til Vaksdal kommune. Den delen av Evanger som gikk til Voss, utgjer det noverande Evanger sokn. I 1964 budde det 1338 personar i Evanger, fordelte på 590 kvadratkilometer. Til liks med gardsnamnet Evang i Østre Toten tyder Evanger "beitekvil for hestar".
Evanger stasjon ble åpnet i 1883 da Vossebanen, jernbanen mellom Bergen og Voss, sto ferdig. Stasjonen ligger 15 m.o.h. Da Bergensbanen mellom Voss og Oslo åpnet i 1909, fikk Evanger jernbaneforbindelse også til Oslo.
Bygdeboka Evangerboka band 1 og 2 av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker, utgitt av Voss bygdeboknemnd i 1982 og 1984, beskriver følgende 79 matrikkelførte gårde i det tidligere Evanger herred (1885-1964):
Beliggende i det nåværende Evanger sokn i Voss kommune: Akslebjørg, Aldalen, Berstad, Bjørgo, Bjørgås, Bjørndalen (Teiten), Bolstad almenning, Bolstad med Skonsvik, Bolstadøyri, Brekkhus, Brunborg, Edal, Elgje, Evanger, Fadnes, Flansås, Fyre, Geilane, Geitle, Hermundsdal, Horvei 1.tun, Horvei 2.tun, Horvik, Hosås, Hyljarås, Hærnes, Jørnevik, Kjenes, Kvilekvål, Langeland, Lien, Litlevik, Luren, Mestad, Mugås, Mykkeltveit, Mæland, Nakka, Rasdal Nedre, Rasdal Øvre, Ro med Fasteland, Rongen, Rørgo, Røyrbakken, Sevaldstad, Skjerveggen, Skjerven Nedre, Skjerven Øvre, Skorve, Solarås, Steine, Storevik, Styve, Svanga, To, Tyssen, Vassenden, Vestrheimsteigen, Væle, Ørrevik, Øvstedal med Røyrbakken, Århus.
Beliggende i Eksingedalen i nåværende Vaksdal kommune: Bergo, Bindingbø, Brakestad, Ekse, Fosse, Gullbrå, Nesheim, Trefall.
Beliggende i Bergsdalen i nåværende Vaksdal kommune: Berge, Brekke, Fosse, Hatlestad, Kaldestad, Lid 1.tun, Lid 2.tun, Røydland, Småbrekkene, Solbjørg, Øyane.
Innbyggjartal
- 1918: 1891 personar.
- 1964: 1338 personar.