Evanger: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Evanger (Evanger strandsted) er også navnet på tettstedet som ligger der elven Vosso renner ut i Evangervatnet. Dette var det administrative og kirkelige bygdesenter i Evanger kommune. Den gamle ferdselsveien mellom Voss og Bergen og postveien fra Østlandet over Voss til Bergen gikk forbi Evanger. Herfra måtte de reisende ta båt over Evangervatnet for å kunne fortsette til Bolstadøyri innerst i Bolstadfjorden. Bolstadøyri var det andre bygdesenter i Evanger kommune. Herfra brukte de reisende båt til Bergen. Til liks med gardsnamnet [[Evang (namnegard i Østre Toten)|Evang]] i [[Østre Toten]] tyder Evanger "beitekvil for hestar". | Evanger (Evanger strandsted) er også navnet på tettstedet som ligger der elven Vosso renner ut i Evangervatnet. Dette var det administrative og kirkelige bygdesenter i Evanger kommune. Den gamle ferdselsveien mellom Voss og Bergen og postveien fra Østlandet over Voss til Bergen gikk forbi Evanger. Herfra måtte de reisende ta båt over Evangervatnet for å kunne fortsette til Bolstadøyri innerst i Bolstadfjorden. Bolstadøyri var det andre bygdesenter i Evanger kommune. Herfra brukte de reisende båt til Bergen. Til liks med gardsnamnet [[Evang (namnegard i Østre Toten)|Evang]] i [[Østre Toten]] tyder Evanger "beitekvil for hestar". | ||
Evanger stasjon, som ligger ved Evanger | Evanger stasjon, som ligger ved Evanger tettsted, ble åpnet i 1883, da Vossebanen, jernbanen mellom Bergen og Voss, sto ferdig. Stasjonen ligger 15 m.o.h. Da Bergensbanen mellom Voss og Oslo åpnet i 1909, fikk Evanger jernbaneforbindelse også til Oslo. | ||
== Gårde i Evanger kommune == | == Gårde i Evanger kommune == | ||
Sideversjonen fra 1. mai 2011 kl. 20:25
Evanger er ein tidlegare kommune i Hordaland. Evanger sokn var fra 1837 en del av Voss formannskapsdistrikt. Heradet vart oppretta i 1885, da det vart utskilt frå Voss. I 1964 fekk Voss attende dei sentrale delane av Evanger, medan Eksingedalen og Bergsdalen vart overførte til Vaksdal kommune. Den delen av Evanger som gikk til Voss, utgjer det noverande Evanger sokn. I 1964, før innlemminga i Voss, budde det 1338 personar i Evanger, fordelte på 590 kvadratkilometer.
Evanger (Evanger strandsted) er også navnet på tettstedet som ligger der elven Vosso renner ut i Evangervatnet. Dette var det administrative og kirkelige bygdesenter i Evanger kommune. Den gamle ferdselsveien mellom Voss og Bergen og postveien fra Østlandet over Voss til Bergen gikk forbi Evanger. Herfra måtte de reisende ta båt over Evangervatnet for å kunne fortsette til Bolstadøyri innerst i Bolstadfjorden. Bolstadøyri var det andre bygdesenter i Evanger kommune. Herfra brukte de reisende båt til Bergen. Til liks med gardsnamnet Evang i Østre Toten tyder Evanger "beitekvil for hestar".
Evanger stasjon, som ligger ved Evanger tettsted, ble åpnet i 1883, da Vossebanen, jernbanen mellom Bergen og Voss, sto ferdig. Stasjonen ligger 15 m.o.h. Da Bergensbanen mellom Voss og Oslo åpnet i 1909, fikk Evanger jernbaneforbindelse også til Oslo.
Gårde i Evanger kommune
Evangerboka band 1 og 2 av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker, utgitt av Voss bygdeboknemnd i 1982 og 1984, beskriver følgende 79 matrikkelførte gårde i det tidligere Evanger herred (1885-1964):
Beliggende i det nåværende Evanger sokn i Voss kommune: Akslebjørg - Aldalen - Berstad - Bjørgo - Bjørgås - Bjørndalen (Teiten) - Bolstad almenning - Bolstad med Skonsvik - Bolstadøyri - Brekkhus - Brunborg - Edal - Elgje - Evanger - Fadnes - Flansås - Fyre - Geilane - Geitle - Hermundsdal - Horvei 1.tun - Horvei 2.tun - Horvik - Hosås - Hyljarås - Hærnes - Jørnevik - Kjenes - Kvilekvål - Langeland - Lien - Litlevik - Luren - Mestad - Mugås - Mykkeltveit - Mæland - Nakka - Rasdal Nedre - Rasdal Øvre - Ro med Fasteland - Rongen - Rørgo - Røyrbakken - Sevaldstad - Skjerveggen - Skjerven Nedre - Skjerven Øvre - Skorve - Solarås - Steine - Storevik - Styve - Svanga - To - Tyssen - Vassenden - Vestrheimsteigen - Væle - Ørrevik - Øvstedal med Røyrbakken - Århus.
Beliggende i Øvre Eksingedal i nåværende Vaksdal kommune: Bergo - Bindingbø - Brakestad - Ekse - Fosse - Gullbrå - Nesheim - Trefall.
Beliggende i Bergsdalen i nåværende Vaksdal kommune: Berge - Brekke - Fosse - Hatlestad - Kaldestad - Lid 1.tun - Lid 2.tun - Røydland - Småbrekkene - Solbjørg - Øyane.
Forfatterne av Evangerboka beregnet at den samlede skyld for alle brukene på gårdene i Evanger var 423 mark og 30 øre. Delt på antall bruk utgjorde dette en middelverdi pr. bruk på 1,98 skyldmark. Til sammenligning viser de til at middelverdien for brukene i Vossestrand var 3,44 skyldmark og for brukene i Vangssokni 3,95 skyldmark.
Ordførere i Evanger kommune
- 1885-1887 Gulleik Johannesson Horvei (1825-1911), bonde på Horvei 2.tun bnr. 5
- 1888-1897 Anders Knutson Kvilekvål (1841-1897), bonde på Kvilekvål bnr. 1
- 1898-1898 Johannes Gulleikson Horvei 1855-1934), bonde på Horvei 2.tun bnr. 5, lærer, herredskasserer, organist i Evanger kirke
- 1899-1913 Nils Brynjulfson Mugaas (1857-1951), bonde på Mugås bnr. 1, lærer
- 1914-1916 Johannes Gulleikson Horvei (1855-1934)
- 1917-1928 Nils Brynjulfson Mugaas (1857-1951)
- 1929-1937 Olav Brynjulvson Rongen (1877-1969), landhandler på Evanger, sparebankkasserer
- 1938-1941 Gustav Andersson Hantveit (1897- ), lærer og klokker
- 1945-1946 Gustav Hantveit (1897- )
- 1947-1947 Magne Knutson Hjørnevik (1890-1949), bonde på Jørnevik bnr. 4
- 1948-1963 Ivar Nilsson Bjørgo (1905- ), bonde på Bjørgo bnr. 2, agronom
Innbyggjartal
- 1801: 1330 personer (Evanger sokn).
- 1865: 2087 personer (Evanger sokn).
- 1885: 2045 personer.
- 1900: 2181 personer.
- 1910: 2078 personer.
- 1918: 1891 personar.
- 1920: 1781 personer.
- 1930: 1720 personer.
- 1946: 1635 personer.
- 1851: 1537 personer.
- 1964: 1338 personar.
- 1964: 1075 personer (Evanger sokn).