Evanger

Evanger kommune er ein tidlegare kommune i Hordaland som omfattet det samme område som det tidligere Evanger sokn i Voss prestegjeld. Evanger sokn var fra 1837 en del av Voss formannskapsdistrikt. Heradet vart oppretta i 1885, da soknet vart utskilt frå Voss. I 1964 fekk Voss attende dei sentrale delane av Evanger, medan Øvre Eksingedal og Bergsdalen vart overførte til Vaksdal kommune. Den delen av Evanger som gikk til Voss, utgjer det noverande Evanger sokn. I 1964, før innlemminga i Voss og Vaksdal, budde det 1338 personar i Evanger, fordelte på 590 kvadratkilometer. Ordførarar i Evanger

I vest grenset Evanger kommune mot Bruvik kommune og i nordvest mot Modalen kommune, begge i Nordhordland. I øst grenset Evanger mot Voss kommune og i nordøst mot Vossestrand kommune. I syd grenset Evanger mot Kvam kommune i Hardanger.

Evanger kommune omfattet hoveddalføret langs Vossovassdraget med elva Vosso fra Geitle lengst øst ved grensen til Voss og ned til Evanger tettsted, gjennom Evangervatnet fra Evanger tettsted i øst til Vassenden i vest, videre nedover langs Bolstadelva fra Vassenden til utløpet i Bolstadfjorden ved Bolstadøyri, og derfra omtrent halve Bolstadfjorden ut til Tysso lengst vest mot grensen til Stamnes sokn og Bruvik herred. Sidedalene til hoveddalføret er Teigdalen mot nord fra Fadnes ved Evangervatnet, Øvstedalen mot nord fra Rongen ved Bolstadelva og Rasdalen mot syd fra Bolstadøyri. Nordover fjellet fra Brekkhus øverst i Teigdalen kom en over til Øvre Eksingedal. Sydover fjellet fra Evanger og Bolstadøyri kom en over til Bergsdalen.

Evanger sokn i Voss prestegjeld hørte frem til 1838 til Vatsværn tinglag. Vangen sokn, Vinje sokn og Oppheim sokn i Voss prestegjeld hørte til Vangen tinglag. Begge tinglagene lå i 1838 i Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt. Tingstua i Vatsværn tinglag lå på Bolstadøyri.

Evanger prestegjeld ble etablert i 1892, da Evanger sokn ble omgjort til prestegjeld. I 1969 ble Evanger prestegjeld tilbakeført til Voss prestegjeld og det "nye" Evanger sokn uten Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble etablert.

Evanger (Evanger strandsted) er også navnet på tettstedet som ligger der elven Vosso renner ut i Evangervatnet. Til liks med gardsnamnet Evang i Østre Toten tyder Evanger "beitekvil for hestar". Dette var det administrative og kirkelige bygdesenter i Evanger kommune. Den gamle ferdselsveien mellom Voss og Bergen og postveien fra Østlandet over Voss til Bergen gikk forbi Evanger. Herfra måtte de reisende ta båt over Evangervatnet for å kunne fortsette til Bolstadøyri innerst i Bolstadfjorden.

Bolstadøyri var det andre bygdesenter i Evanger kommune. Herfra brukte de reisende båt til Bergen.

Evanger stasjon, som ligger 15 m.o.h. ved Evanger tettsted, og Bolstadøyri stasjon ble åpnet i 1883, da Vossebanen, jernbanen mellom Bergen og Voss, sto ferdig. Da Bergensbanen mellom Voss og Oslo åpnet i 1909, fikk Evanger jernbaneforbindelse også til Oslo. Vest for Bolstadøyri lå tidligere Verpelstad holdeplass. Mellom Bolstadøyri og Evanger lå Jørnevik holdeplass og Hærnesvik holdeplass. Øst for Evanger stasjon lå Saghaug holdeplass. Evanger stasjon ligger på den andre siden av elven Vosso i forhold til Evanger tettsted. I 1885 ble det bygget bru over elva ved Evanger. På samme måte ligger Bolstadøyri stasjon på den andre siden av Bolstadelva i forhold til tettstedet Bølstadøyri. Her ble det bygget bru over elva i 1910.

På begynnelsen av 1800-tallet var det ikke kjøreveier i Evanger, kun gangstier og kløvveier. I 1840-årene ble den gamle ferdsels- og postveien mellom Evanger og Bulken ombygd til kjørevei for hjulredskap. Den ble senere gjort farbar for biltraffikk, meget smal og med bratte bakker og ikke egnet til å være en moderne veiforbindelse for Evanger. Først i 1991 ble den nye E16 fra Voss over Bulken, Evanger, Bolstadøyri og Dale åpnet. Fra Dale fortsetter E16 til Bergen.

Evanger kirke ligger på Evanger tettsted. Kirken er fra 1851 og var, sammen med skolen, de eneste bygningene som stod igjen etter brannen, som den 10.april 1923 la hele Evanger tettsted i aske. Kirken står der det stått kirker siden middelalderen.

Evanger tettsted (Gata) er regulert til spesialområde vern som kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø. Evanger ble bygget opp igjen i sin nåværende form etter brannen i 1923. Sentralt i det gjenoppbygde bygningsmiljøet er butikken ”Rongabui” og lagerhuset som ble bygget av Olav Rongen. En annen sentral bygning i ”Gata” rundt plassen ved Rongabui er tinghuset. Foran tinghuset står bautaen over Knute Nelson. Han var født på Kvilekvål i 1842 og emigrerte i 1849 med sin mor til USA. Her ble han jurist og politiker og var i mange år senator for Minnesota.

Evanger var et bondesamfunn. Gårdene og brukene var små og mange var tungdrevne fjellgårde. På siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerten en viss håndverks- og småindustri i kommunen. På Evanger var det skreddere og skomakere og i Teigdalen og på Tysse var det små trevarefabrikker. Kjøttvareindustrien i Teigdalen vokste i denne perioden. Det var for en stor del jernbanen som dannet grunnlag for at alle disse virksomheter kunne vokse frem ved siden av gardsdriften. Produktene kunne enklere enn før transporteres ut av bygda til større markeder. Det samme gjaldt landbruksproduktene som melk, smør, kjøttvarer og brenneved. Og jernbanen førte med seg at det bosatte seg en del jernbanearbeidere i kommunen.

Perioden fra begynnelse av 1880-årene og frem til 2.verdenskrig var for Evanger en periode med vekst og velstandsutvikling. Etter krigen ble imidlertid dette samfunnet innhentet av utviklingen. Ingen av håndverks- og småindustriene maktet å ekspandere og opprettholde konkurransekraften. Ungdommen, som var nødvendig arbeidskraft på de tungdrevne smågårdene, reiste ut og tok utdanning. Gårdene ble drevet, så lenge de gamle hadde krefter. Kommunikasjonsmessig ble kommunen liggende i en bakevje. Mange av gårdene fikk ikke veiutløsning. Gjennom 1960- og 1970- årene stagnerte samfunnet. I 2010 er det bare et fåtall av alle de tidligere gårdsbruk i Evanger som er i drift. Kjøttvareindustrien på Evanger og i Teigdalen har imidlertid blomstret opp igjen gjennom 2000-tallet og det er to bedrifter i sving. Disse er kjent for Vossakorv, pinnekjøtt og spekepølser basert på sau.

Med den nye E16 som går gjennom Evanger sokn, er det en biltur på omtrent 20 minutter fra Evanger og Bolstad til Voss og på drøyt en time til Bergen. Om det ikke blir så mange nye arbeidsplasser i distriktet, har den nye veien åpnet for at folk likevel kan bo i disse bygdene, mens de arbeider andre steder.

Vi er så heldige å ha en samtidig beskrivelse av Evanger herred fra 1925 fra et samfunnsengasjert og utviklingsorientert synspunkt. Det er et brev fra politikeren, ordføreren og skolemannen Nils Mugås som ble trykket i VOSSINGEN, Organ for Vosselaget, Hefte 19-20, Madison, Wisconsin, 1925. Kjeldearkiv: Evanger i de siste hundrede aar (Nils Mugaas 1925)

Gårde i Evanger kommune

Evangerboka band 1 og 2 av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker, utgitt av Voss bygdeboknemnd i 1982 og 1984, beskriver følgende 79 matrikkelførte gårde i det tidligere Evanger herred (1885-1964):

Beliggende i det nåværende Evanger sokn i Voss kommune: Akslebjørg - Aldalen - Berstad - Bjørgo - Bjørgås - Bjørndalen (Teiten) - Bolstad almenning - Bolstad med Skonsvik - Bolstadøyri - Brekkhus - Brunborg - Edal - Elgje - Evanger - Fadnes - Flansås - Fyre - Geilane - Geitle - Hermundsdal - Horvei 1.tun - Horvei 2.tun - Horvik - Hosås - Hyljarås - Hærnes - Jørnevik - Kjenes - Kvilekvål - Langeland - Lien - Litlevik - Luren - Mestad - Mugås - Mykkeltveit - Mæland - Nakka - Rasdal Nedre - Rasdal Øvre - Ro med Fasteland - Rongen - Rørgo - Røyrbakken - Sevaldstad - Skjerveggen - Skjerven Nedre - Skjerven Øvre - Skorve - Solarås - Steine - Storevik - Styve - Svanga - To - Tyssen - Vassenden - Vestrheimsteigen - Væle - Ørrevik - Øvstedal med Røyrbakken - Århus.

Beliggende i Øvre Eksingedal i nåværende Vaksdal kommune: Bergo - Bindingbø - Brakestad - Ekse - Fosse - Gullbrå - Nesheim - Trefall.

Beliggende i Bergsdalen i nåværende Vaksdal kommune: Berge - Brekke - Fosse - Hatlestad - Kaldestad - Lid 1.tun - Lid 2.tun - Røydland - Småbrekkene - Solbjørg - Øyane.

Forfatterne av Evangerboka beregnet at den samlede skyld for alle brukene på gårdene i Evanger var 423 mark og 30 øre. Delt på antall bruk utgjorde dette en middelverdi pr. bruk på 1,98 skyldmark. Til sammenligning viser de til at middelverdien for brukene i Vossestrand var 3,44 skyldmark og for brukene i Vangssokni 3,95 skyldmark.

Innbyggjartal

• 1801: 1330 personer (gamle Evanger sokn).
• 1865: 2087 personer (gamle Evanger sokn).
• 1885: 2045 personer.
• 1900: 2181 personer.
• 1910: 2078 personer.
• 1918: 1891 personar.
• 1920: 1781 personer.
• 1930: 1720 personer.
• 1946: 1635 personer.
• 1851: 1537 personer.
• 1964: 1338 personar.
• 1964: 1075 personer (nye Evanger sokn).

Kjelder og litteratur

• Aschehougs konversationsleksikon, bind 3, 1921.
• Norsk stadnamnleksikon 1997, s. 138.
• snl.no