Even Øveraasen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Even Øveraasen''' (født ? i Vardal, død 1948 på Gjøvik) var bedriftseier på Gjøvik. Han og broren grunnla i 1908 Brødrene Øveraasen Motorfabrik. Øvera...)
 
(→‎Kilder og litteratur: fjerner død lenke)
 
(18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Even Øveraasen''' (født ? i [[Vardal]], død 1948 på [[Gjøvik]]) var bedriftseier på Gjøvik. Han og broren grunnla i 1908 [[Øveraasen AS|Brødrene Øveraasen Motorfabrik]]. Øveraasen var også lokalpolitiker.
<onlyinclude>'''[[Even Øveraasen]]''' (født [[1877]] i [[Vardal]], død 5. januar [[1948]] på [[Gjøvik]]) var bedriftseier på Gjøvik. Han og broren grunnla i 1908 [[Øveraasen AS|Brødrene Øveraasen Motorfabrik]]. Øveraasen var også lokalpolitiker for [[Borgerpartiet]]. Under [[andre verdenskrig]] oppnevnte [[NS]] ham til varaordfører.


Brødrene Hans og Even Øveraasen vokste opp på garden Øveråsen i Åslendet i Vardal.
Brødrene Hans og Even Øveraasen vokste opp på garden [[Øveråsen (gard i Vardal)|Øveråsen]] i [[Åslendet]] i Vardal. De hadde i 1899 reist til Amerika, der de fikk jobb ved forskjellige fabrikker. En periode var de to brødrene ansatt ved hver sin bedrift i Chicago-området, der de lærte mye om forbrenningsmotoren.


Øveraasen satt som bystyrerepresentant for Borgerpartiet, Gjøviks Høyre, i periodene 1919-1922, 1928-1931, 1931-1934 og 1937-1940. Øveraasen var varamann 1925-28. Som politiker markerte Øveraasen seg som en av skeptikerne til Niels Ødegaards bedriftsstøttepolitikk, den såkalte [[Ødegaardismen|ødegaardismen]]. Historikeren Tore Andersen antyder i sin hovedoppgave om Ødegaards støttepolitikk at Øveraasen mente Arbeiderpartiets linje favoriserte andre bedrifter, urimelig da hans egen fabrikk hadde klart seg temmelig bra uten nevneverdig offentlig støtte gjennom kriseåra.  
Da de i 1907 kom tilbake til hjemtraktene, starta de motorfabrikk på den gamle [[Wangsaga|Wangstomta]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]].</onlyinclude> I 1911 flytta firmaet til nye og større produksjonslokaler litt lenger sør i gata, og arbeidsstokken var da oppe i 60-70 ansatte.  
De to brødrene ble usams, og i 1918 gikk [[Hans Øveraasen]] ut av firmaet. Han starta i stedet bilbutikk i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]]. Under Evens ledelse begynte bedriften i 1923 å produsere snøploger. Han hadde også flere styreverv, blant annet i [[Arnt T. Haugs Slakteri]].


I likhet med flere andre av Gjøvik Arbeiderpartiets sterkeste kritikere i denne perioden skulle Øveraasen samarbeide med den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig. Mens ingeniør [[John Lærum]] ble ordfører, oppnevnte NS Even Øveraasen til varaordfører i februar 1941. De to politiske toppene hadde begge representert Borgerpartiet i mellomkrigsåra.  
Even Øveraasen satt som bystyrerepresentant for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning av Frisinnede Venstre og Høyre, i periodene 1919-1922, 1928-1931, 1931-1934 og 1937-1940. Øveraasen var varamann 1925-28. Som politiker markerte han seg som en av skeptikerne til Niels Ødegaards bedriftsstøttepolitikk, den såkalte [[Ødegaardismen|ødegaardismen]]. Historikeren [[Tore Andersen]] skriver i sin studie av Ødegaards støttepolitikk at Øveraasen mente Arbeiderpartiets linje favoriserte andre bedrifter, noe han opplevde som urimelig da hans egen fabrikk hadde klart seg greit uten nevneverdig offentlig støtte gjennom kriseåra.
 
I likhet med flere andre av Gjøvik Arbeiderpartis sterkeste kritikere i denne perioden skulle Øveraasen samarbeide med den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig. Mens ingeniør [[John Lærum]] ble ordfører, oppnevnte NS Even Øveraasen til varaordfører i februar 1941. De to politiske toppene hadde begge representert Borgerpartiet i mellomkrigsåra.  


Even Øveraasen døde i 1948, og sønnen John tok da over drifta av motorfabrikken.
Even Øveraasen døde i 1948, og sønnen John tok da over drifta av motorfabrikken.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


Andersen 1974, s. #.
*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}, s. 61-62.
Paulsberg 2004, s. 89.
* Hoffstad, E. (hovedredaktør): ''Illustrert norsk næringsleksikon - bind II Øst og Syd-Norge'',  Oslo 1939, s. 184.
 
* [[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år (1904-2004)'', Gjøvik 2004, s. 89.
* {{hbr1-1|pf01037090002631|Even Øveraasen}}.


{{DEFAULTSORT: ØVERAASEN, EVEN}}
{{DEFAULTSORT: ØVERAASEN, EVEN}}


[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[kategori:Lokalpolitikere]]
[[kategori:Høyrepolitikere]]
[[kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Dødsfall i 1948]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 29. mar. 2023 kl. 12:58

Even Øveraasen (født 1877 i Vardal, død 5. januar 1948Gjøvik) var bedriftseier på Gjøvik. Han og broren grunnla i 1908 Brødrene Øveraasen Motorfabrik. Øveraasen var også lokalpolitiker for Borgerpartiet. Under andre verdenskrig oppnevnte NS ham til varaordfører.

Brødrene Hans og Even Øveraasen vokste opp på garden Øveråsen i Åslendet i Vardal. De hadde i 1899 reist til Amerika, der de fikk jobb ved forskjellige fabrikker. En periode var de to brødrene ansatt ved hver sin bedrift i Chicago-området, der de lærte mye om forbrenningsmotoren.

Da de i 1907 kom tilbake til hjemtraktene, starta de motorfabrikk på den gamle Wangstomta i Strandgata. I 1911 flytta firmaet til nye og større produksjonslokaler litt lenger sør i gata, og arbeidsstokken var da oppe i 60-70 ansatte. De to brødrene ble usams, og i 1918 gikk Hans Øveraasen ut av firmaet. Han starta i stedet bilbutikk i Storgata. Under Evens ledelse begynte bedriften i 1923 å produsere snøploger. Han hadde også flere styreverv, blant annet i Arnt T. Haugs Slakteri.

Even Øveraasen satt som bystyrerepresentant for Gjøvik Borgerparti, en valgsammenslutning av Frisinnede Venstre og Høyre, i periodene 1919-1922, 1928-1931, 1931-1934 og 1937-1940. Øveraasen var varamann 1925-28. Som politiker markerte han seg som en av skeptikerne til Niels Ødegaards bedriftsstøttepolitikk, den såkalte ødegaardismen. Historikeren Tore Andersen skriver i sin studie av Ødegaards støttepolitikk at Øveraasen mente Arbeiderpartiets linje favoriserte andre bedrifter, noe han opplevde som urimelig da hans egen fabrikk hadde klart seg greit uten nevneverdig offentlig støtte gjennom kriseåra.

I likhet med flere andre av Gjøvik Arbeiderpartis sterkeste kritikere i denne perioden skulle Øveraasen samarbeide med den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig. Mens ingeniør John Lærum ble ordfører, oppnevnte NS Even Øveraasen til varaordfører i februar 1941. De to politiske toppene hadde begge representert Borgerpartiet i mellomkrigsåra.

Even Øveraasen døde i 1948, og sønnen John tok da over drifta av motorfabrikken.

Kilder og litteratur

  • Andersen, Tore: «Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. Digital versjonNettbiblioteket, s. 61-62.
  • Hoffstad, E. (hovedredaktør): Illustrert norsk næringsleksikon - bind II Øst og Syd-Norge, Oslo 1939, s. 184.
  • Paulsberg, Terje: Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år (1904-2004), Gjøvik 2004, s. 89.
  • Even Øveraasen i Historisk befolkningsregister.