Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
{{thumb|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg|Skolebygningen etter at den er gjort om til [[Falstad fangeleir]] i 1941.|Fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}} | {{thumb|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg|Skolebygningen etter at den er gjort om til [[Falstad fangeleir]] i 1941.|Fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}} | ||
{{Utdypende artikkel|Falstad fangeleir}} | {{Utdypende artikkel|Falstad fangeleir}} | ||
Høsten [[1941]] overtok [[Schutzstaffel|SS]] over området og murbygningen og etablerte [[Falstad fangeleir]]. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men | Høsten [[1941]] overtok [[Schutzstaffel|SS]] over området og murbygningen og etablerte [[Falstad fangeleir]]. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etter hvert | ||
økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner. | |||
Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret|landssvikdømte]] under navnet ''Innherad tvangsarbeidsleir'' fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet [[Nasjonal Samling]], [[frontkjempere]] og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte. | Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret|landssvikdømte]] under navnet ''Innherad tvangsarbeidsleir'' fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet [[Nasjonal Samling]], [[frontkjempere]] og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte. | ||