Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
m (→Personale: Personalet 1982) |
({{bm}}) |
||
| (35 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Fauskevåg Samvirkelag er utvidet.jpg|Fauskevåg Samvirkelag etter ombygginga i 1970|Harstad Tidende}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Fauskevåg Samvirkelag er utvidet.jpg|Fauskevåg Samvirkelag etter ombygginga i 1970|Harstad Tidende}}</onlyinclude> | ||
'''[[Fauskevåg Samvirkelag]]''' ble stiftet den [[22. juni]] [[1946]]. Det var medlemmene av [[Fauskevåg Kjøpelag]] som tok opp tanken om å få til et velfungerende [[Samvirkelag|samvirkelag]] i bygda. De første årene drev man i de gamle lokalene etter landhandleren som hadde lagt inn årene. Først i [[1956]] sto nybutikken ferdig, men da kom også rasjoneringsinspektøren på banen og anmeldte laget for brudd for rasjoneringsforskriftene. Oddmar Fuskevåg, som ble lagets første bestyrer, ble ansatt på grunn av avlagt handelsskoleeksamen, som ga ham muligheten til å løse handelsbrev. Utviklingen gikk lagets vei – | [[Bilde:Oddmar Fuskevåg.JPG|thumb|Lagets mangeårige bestyrer Oddmar Fuskevåg. Foto Oddveig Fuskevåg 1997]] | ||
[[Bilde:Karen og Magnus Walstrand.jpg|thumb|Karen og Magnus Walstrand, aktive kooperatører, som begge tok sin tørn i S-lagsstyret]] | |||
<onlyinclude>'''[[Fauskevåg Samvirkelag]]''' ble stiftet den [[22. juni]] [[1946]]. Det var medlemmene av [[Fauskevåg Kjøpelag]] som tok opp tanken om å få til et velfungerende [[Samvirkelag|samvirkelag]] i bygda. De første årene drev man i de gamle lokalene etter landhandleren som hadde lagt inn årene. Først i [[1956]] sto nybutikken ferdig, men da kom også rasjoneringsinspektøren på banen og anmeldte laget for brudd for rasjoneringsforskriftene. Oddmar Fuskevåg, som ble lagets første bestyrer, ble ansatt på grunn av avlagt handelsskoleeksamen, som ga ham muligheten til å løse handelsbrev. Utviklingen gikk lagets vei – til midt på 1970-tallet. Da begynte enda ei ny tid, som ledet til lagets undergang. I 1985 ble laget oppløst og butikken solgt.</onlyinclude> | |||
{{thumb høyre|Fauskevåg sept. 1979.jpg|(Lille) Fauskevåg med nyskolen framst. Samvirkelaget ser vi ved brygga|Harstad Tidende}} | |||
== Kjøpelaget tok initiativet == | == Kjøpelaget tok initiativet == | ||
Fauskevåg Kjøpelag, som hadde vært i virksomhet fra 1920-tallet ville ha et skikkelig Samvirkelag som kunne ivareta lokalsamfunnets tarv på forbrukersida på en bedre måte. Etter andre verdenskrig var det rasjonering på det meste, også bygningsmaterialer, men i [[Fauskevåg]] ville de lykkes, og man satte ned en komité på tre mann som skulle arbeide med saken. På et møte [[16. februar]] 1946 tegna det seg 23 medlemmer i det nye laget. | Fauskevåg Kjøpelag, som hadde vært i virksomhet fra [[1920]]-tallet ville ha et skikkelig Samvirkelag som kunne ivareta lokalsamfunnets tarv på forbrukersida på en bedre måte. Etter andre verdenskrig var det rasjonering på det meste, også bygningsmaterialer, men i [[Fauskevåg]] ville de lykkes, og man satte ned en komité på tre mann som skulle arbeide med saken. På et møte [[16. februar]] 1946 tegna det seg 23 medlemmer i det nye laget. | ||
[[Bilde:Bernhard Øverland.jpg|thumb|Bernhard Øverland, medlem av det første styret]] | |||
== Stiftelsesmøte == | == Stiftelsesmøte == | ||
På møte i [[Fauskevåg forsamlingshus]] den 22. juni 1946 la formannen i planleggingskomiteen Oluf A. Fauskevåg, som ble valgt til å lede møtet, fram resultatene av det arbeid som til da var gjort. Nå hadde enda flere tegna seg, og 33 av dem møtte på det formelle stiftelsesmøtet. Man hadde fått tilsendt [[Coop NKL|NKL]]s mønstervedtekter. O. A. Fauskevåg fortalte også at medlemmene i Kjøpelaget hadde gjort vedtak om å gå inn i det nye Samvirkelaget. Og da han foreslo at forsamlingen gjorde vedtak om å stifte Fauskevåg Samvirkelag ble det der og da gjort formelt vedtak om dette. Mønstervedtektene ble også vedtatt med et tillegg som klart viste hvilke sosial-etiske formål man tilstrebet ved etableringen: Salg av rusdrikk måtte ikke komme på tale. | På møte i [[Fauskevåg forsamlingshus]] den 22. juni 1946 la formannen i planleggingskomiteen Oluf A. Fauskevåg, som ble valgt til å lede møtet, fram resultatene av det arbeid som til da var gjort. Nå hadde enda flere tegna seg, og 33 av dem møtte på det formelle stiftelsesmøtet. Man hadde fått tilsendt [[Coop NKL|NKL]]s mønstervedtekter. O. A. Fauskevåg fortalte også at medlemmene i Kjøpelaget hadde gjort vedtak om å gå inn i det nye Samvirkelaget. Og da han foreslo at forsamlingen gjorde vedtak om å stifte Fauskevåg Samvirkelag ble det der og da gjort formelt vedtak om dette. Mønstervedtektene ble også vedtatt med et tillegg som klart viste hvilke sosial-etiske formål man tilstrebet ved etableringen: Salg av rusdrikk måtte ikke komme på tale. | ||
== Lagets første styre == | == Lagets første styre == | ||
| Linje 31: | Linje 34: | ||
== De som signerte protokollen == | == De som signerte protokollen == | ||
[[Bilde:Kristian Nymoen.jpg|thumb|Kristian Nymoen var en av de som gikk inn for de kooperative ideer.]] | |||
Disse 33 menn godkjente stiftelsesprotokollen med sin signatur: | Disse 33 menn godkjente stiftelsesprotokollen med sin signatur: | ||
{{kolonner start|6}} | {{kolonner start|6}} | ||
| Linje 69: | Linje 73: | ||
== Forretningsfører == | == Forretningsfører == | ||
Samvirkelaget måtte ha en bestyrer med anledning til å løse handelsbrev. Oddmar Fuskevåg, som hadde vært betjent hos Benjaminsen i perioden 1923 – 1928 ble tilsatt på prøve – i to år, blant annet med den begrunnelse at han hadde handelsskole, og derfor kunne løse handelsbrev. Hans tjeneste i laget skulle starte fra [[1. januar]] [[1947]]. På styremøte [[7. desember]] [[1948]] fikk han fast ansettelse. | Samvirkelaget måtte ha en bestyrer med anledning til å løse handelsbrev. Oddmar Fuskevåg, som hadde vært betjent hos Benjaminsen i perioden [[1923]] – [[1928]] ble tilsatt på prøve – i to år, blant annet med den begrunnelse at han hadde handelsskole, og derfor kunne løse handelsbrev. Hans tjeneste i laget skulle starte fra [[1. januar]] [[1947]]. På styremøte [[7. desember]] [[1948]] fikk han fast ansettelse. | ||
{{thumb høyre|Fauskevåg Samvirkelag med små og store kunder.jpg|Fra Fauskevåg Samvirkelag. De små kundene har friminutt, og de store må stille seg i kø|Harstad Tidende}} | {{thumb høyre|Fauskevåg Samvirkelag med små og store kunder.jpg|Fra Fauskevåg Samvirkelag. De små kundene har friminutt, og de store må stille seg i kø. Klikk på bildet og se hvem de er.|Harstad Tidende}} | ||
== Fauskevåg Samvirkelag == | == Fauskevåg Samvirkelag == | ||
Da Samvirkelaget åpnet butikkdøra den [[31. januar]] 1947 var det med varer til en verdi av kr 1.979, som var overdratt fra Fauskevåg Kjøpelag og varelageret etter O. Benjaminsen som ble overtatt for kr 3.722,91. Fra kjøpelaget overtok man dessuten vekter og inventar til en verdi av kr 670,-. | Da Samvirkelaget åpnet butikkdøra den [[31. januar]] 1947 var det med varer til en verdi av kr 1.979, som var overdratt fra Fauskevåg Kjøpelag og varelageret etter O. Benjaminsen som ble overtatt for kr 3.722,91. Fra kjøpelaget overtok man dessuten vekter og inventar til en verdi av kr 670,-. | ||
Fauskevåg Samvirkelag var nå alene om markedet fra [[Halsebø]] til [[Leikvikfjell]], og medlemstallet steg raskt. Omsetningen til og med august 1947 ble på kr 77.675,- (tilsvarende 1.375.891,16 2009-kroner). | Fauskevåg Samvirkelag var nå alene om markedet fra [[Halsebø]] til [[Leikvikfjell]], og medlemstallet steg raskt. Omsetningen til og med august 1947 ble på kr 77.675,- (tilsvarende 1.375.891,16 2009-kroner). | ||
Phillip Nymoen ble snart tilsatt som betjent. Han kom til bygda som ettåring fra USA i 1919. På samvirkelaget ble han snart en høyt ansett medarbeider. Men som de fleste i samme stilling; han måtte stå på for å få ei anstendig lønn. | Phillip Nymoen ble snart tilsatt som betjent. Han kom til bygda som ettåring fra USA i [[1919]]. På samvirkelaget ble han snart en høyt ansett medarbeider. Men som de fleste i samme stilling; han måtte stå på for å få ei anstendig lønn. | ||
=== Åpningstider === | === Åpningstider === | ||
I styremøte 12. september 1947 vedtok man å holde butikken åpen hver dag, med en times middagspause, men slik at lukningsvedtektenes bestemmelser om lukning på kvelden ble overholdt. Vedtaket ble gjort gjeldende fra og med mandag 15. september. | I styremøte 12. september 1947 vedtok man å holde butikken åpen hver dag, med en times middagspause, men slik at lukningsvedtektenes bestemmelser om lukning på kvelden ble overholdt. Vedtaket ble gjort gjeldende fra og med mandag 15. september. | ||
== Første årsmøte - med innbudte gjester == | == Første årsmøte - med innbudte gjester == | ||
Lagets første årsmøte, som var innkalt til 22. februar 1947 ble | Lagets første årsmøte, som var innkalt til 22. februar 1947 ble ikke avviklet, på grunn av for få frammøtte. Men neste gang; [[7. februar]] [[1948]] møtte 45 medlemmer. Man valgte formann Oluf A. Fauskevåg til møtedirigent og styret la fram et resultat som viste kr 5.834,74 i overskudd. Av dette ble 1.500 kroner avsatt på reservefondet, mens 3.265 ble godskrevet lagets medlemmer som [[kjøpebonus]]. | ||
Valgene ble gjennomført på forskriftsmessig måte og med forventet resultat, idet Oluf A. Fauskevåg ble gjenvalgt som formann, og de tre uttredende styremedlemmer Bendiks Heide, Magne Nyberg og Hjalmar Johansen også ble gjenvalgt, men protokollen sier ikke noe om hvem som ble foreslått som "motmenn". | Valgene ble gjennomført på forskriftsmessig måte og med forventet resultat, idet Oluf A. Fauskevåg ble gjenvalgt som formann, og de tre uttredende styremedlemmer Bendiks Heide, Magne Nyberg og Hjalmar Johansen også ble gjenvalgt, men protokollen sier ikke noe om hvem som ble foreslått som "motmenn". | ||
=== Gjester === | === Gjester === | ||
| Linje 90: | Linje 94: | ||
== Seinere årsmøter == | == Seinere årsmøter == | ||
[[Bilde:Fauskevåg sett sørfra.jpg|thumb|Fauskevåg fra sør (fotograf Ståle Knutsen, [[Harstad Tidende]])]] | |||
*Man fortsatte å invitere gjester til årsmøtene. | *Man fortsatte å invitere gjester til årsmøtene. | ||
*I 1949 var Harstad Samvirkelag representert med sin styreformann, og fra distriktsstyret møtte igjen Andreas Moen. Begge bar fram hilsener til årsmøtet. | *I [[1949]] var Harstad Samvirkelag representert med sin styreformann, og fra distriktsstyret møtte igjen Andreas Moen. Begge bar fram hilsener til årsmøtet. | ||
*I 1950 ser vi at [[Medkila]] også har fått [[Medkila Samvirkelag|Samvirkelag]], og det ble representert ved Olav Olsen og Ole Myhre. | *I [[1950]] ser vi at [[Medkila]] også har fått [[Medkila Samvirkelag|Samvirkelag]], og det ble representert ved Olav Olsen og Ole Myhre. | ||
*I 1951 møtte Leonard Lauritsen som gjest fra [[Trondenes Samvirkelag]]. | *I [[1951]] møtte Leonard Lauritsen som gjest fra [[Trondenes Samvirkelag]]. | ||
*Både i 1952 og 1953 ble det åpnet adgang for at ikke-medlemmer i lagets nedslagsfelt kunne møte med to representanter for hver husstand. Det er imidlertid ikke oppgitt hvor mange som benyttet seg av dette. | *Både i [[1952]] og [[1953]] ble det åpnet adgang for at ikke-medlemmer i lagets nedslagsfelt kunne møte med to representanter for hver husstand. Det er imidlertid ikke oppgitt hvor mange som benyttet seg av dette. | ||
*Fram til og med 1952 ble årsmøtene avviklet i Fauskevåg Forsamlingshus. Første gang skolen ble benyttet var i 1953, fordi da var forsamlingshuset opptatt. | *Fram til og med 1952 ble årsmøtene avviklet i Fauskevåg Forsamlingshus. Første gang skolen ble benyttet var i 1953, fordi da var forsamlingshuset opptatt. | ||
*I 1954 var man tilbake på forsamlingshuset. Der kom det fram bemerkninger om at beretningen burde forelegges trykt for møtedeltakerne, noe formannen hadde forståelse for å ville se på mulighetene for. | *I [[1954]] var man tilbake på forsamlingshuset. Der kom det fram bemerkninger om at beretningen burde forelegges trykt for møtedeltakerne, noe formannen hadde forståelse for å ville se på mulighetene for. | ||
*På alle årsmøter fra 1948 var formannen i styret, Oluf A. Fauskevåg blitt valgt til dirigent. Tradisjonen ble brudt på årsmøtet i 1955, da nestformannen Mathias Eidberg ble valgt. Men i 1956 var man igjen tro mot tradisjonene med påfølgende brudd i 1957 da Kristian Nymoen dirigerte årsmøtet. I 1958 valgte årsmøtet Magnus Walstrand til å dirigere seg. | *På alle årsmøter fra 1948 var formannen i styret, Oluf A. Fauskevåg blitt valgt til dirigent. Tradisjonen ble brudt på årsmøtet i [[1955]], da nestformannen Mathias Eidberg ble valgt. Men i [[1956]] var man igjen tro mot tradisjonene med påfølgende brudd i[[ 1957]] da Kristian Nymoen dirigerte årsmøtet. I [[1958]] valgte årsmøtet Magnus Walstrand til å dirigere seg. | ||
*På årsmøtet 1959 (27. juni) har Mathias Eidberg blitt formann - uten at protokollen sier fra når, Oluf Fauskevåg var syk. Eidberg ledet årsmøtet. | *På årsmøtet [[1959]] (27. juni) har Mathias Eidberg blitt formann - uten at protokollen sier fra når, Oluf Fauskevåg var syk. Eidberg ledet årsmøtet. | ||
* | *Årsmøtene [[1960]] og [[1961]] ble ledet av styrets nye formann Evald Hanssen. | ||
*På årsmøtet 1961 henstilte lærer [[Per Aas]] om at samvirkelaget sluttet å føre "litteratur som er av dårlig klasse", og ba styret sjekke mulighetene for å få medisinutsalg. Kristian Nymoen ville vite om det ble solgt tobakksvarer til mindreårige, og Peder Hanssen etterlyste et fryseboksanlegg ved samvirkelaget. | *På årsmøtet 1961 henstilte lærer [[Per Aas]] om at samvirkelaget sluttet å føre "litteratur som er av dårlig klasse", og ba styret sjekke mulighetene for å få medisinutsalg. Kristian Nymoen ville vite om det ble solgt tobakksvarer til mindreårige, og Peder Hanssen etterlyste et fryseboksanlegg ved samvirkelaget. | ||
*Et og annet år ser man at laget har hatt filmframvisning eller foredrag på årsmøtet. Da gjerne ved lokale personligheter som kommunistene Halfdan Hansen og Andreas Moen, men på årsmøtet den 4. mai 1974 slo man til med [[forbrukersombudsmann]] [[Inger Louise Valle]], som ga en utførlig redegjørelse for den nye markedsloven - med temaet "Forbrukerne i sentrum". | *Et og annet år ser man at laget har hatt filmframvisning eller foredrag på årsmøtet. Da gjerne ved lokale personligheter som kommunistene Halfdan Hansen og Andreas Moen, men på årsmøtet den 4. mai [[1974]] slo man til med [[forbrukersombudsmann]] [[Inger Louise Valle]], som ga en utførlig redegjørelse for den nye markedsloven - med temaet "Forbrukerne i sentrum". | ||
== Utvidet fellesskap == | == Utvidet fellesskap == | ||
*På styremøte i juni 1948 vedtok styret å la seg representere på Troms | *På styremøte i juni 1948 vedtok styret å la seg representere på [[Troms Felleskjøp]]s årsmøte i[[ Bardu]] 11. juli. Til behandling forelå forslag til vedtektsendring som ville åpne adgang for Samvirkelag til å knytte seg til [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] som medlemslag. Men etter at saken hadde vært oppe i to styremøter, vedtok de å ikke slutte seg til. Begrunnelsen for denne holdninga ble gitt å være at Felleskjøpets vedtekter ikke var gode nok og at medlemsskap ikke ville gi laget noen økonomiske fordeler. På styremøte i mars 1950 diskuterte man mulighetene for å omsette kraftfôr, men det ble ikke gjort vedtak i saken. Men så; i referat fra styremøte 27. november 1962 referer bestyreren at netto-omsetningen per 30. september var økt med kr 56.500, hvorav kraftfôret utgjorde 21.000 kroner. | ||
*Styremøtet i juni 1948 møte vedtok også å tegne en andel i A/L [[Fiskernes Redskapsfabrikk]]. | *Styremøtet i juni 1948 møte vedtok også å tegne en andel i A/L [[Fiskernes Redskapsfabrikk]]. | ||
*Styret vedtok i møte den 10. juni 1954 å melde laget inn i [[Melvik-Fauskevåg melketransportlag]], for på den måten å sikre varetransport på så rimelige vilkår som mulig. Men først i januar 1956 søkte man meieriet om å få rett til å selge melk fra butikken. Men søknaden ble «foreløpig avslått». | *Styret vedtok i møte den 10. juni 1954 å melde laget inn i [[Melvik-Fauskevåg melketransportlag]], for på den måten å sikre varetransport på så rimelige vilkår som mulig. Men først i januar 1956 søkte man meieriet om å få rett til å selge melk fra butikken. Men søknaden ble «foreløpig avslått». | ||
*Høsten 1956 skulle det inngås avtale med Jakob Grønlund og Johannes Mikalsen om et vassanlegg med begrenset fellesskap, som omfattet en halvdel av inntakskummen ca 5 meter fra Mølnelva i Middagsmyra. Dertil omfattes avtalen av hovedledning til grensa mellom Jakob Jakobsen og Johannes Mikalsens eiendom hvor forgreining var foretatt til Samvirkelaget med egen ledning. Vedlikehold skulle deles likt mellom de tre parter. Men Grønlund fant ikke å kunne undertegne. Mathias Eidberg ble valgt til å forhandle videre med Grønlund - og i november 1957 ble han pålagt å utferdige en skriftlig avtale med partene. | *Høsten 1956 skulle det inngås avtale med Jakob Grønlund og Johannes Mikalsen om et vassanlegg med begrenset fellesskap, som omfattet en halvdel av inntakskummen ca 5 meter fra Mølnelva i Middagsmyra. Dertil omfattes avtalen av hovedledning til grensa mellom Jakob Jakobsen og Johannes Mikalsens eiendom hvor forgreining var foretatt til Samvirkelaget med egen ledning. Vedlikehold skulle deles likt mellom de tre parter. Men Grønlund fant ikke å kunne undertegne. Mathias Eidberg ble valgt til å forhandle videre med Grønlund - og i november 1957 ble han pålagt å utferdige en skriftlig avtale med partene. | ||
*I oktober 1965 behandlet man søknad om tilkopling på vannledninga fra Sverre Nilsen. Styrets innstilling ble positiv, om han underskriver den samme overenskomst som de øvrige medeiere. | *I oktober [[1965]] behandlet man søknad om tilkopling på vannledninga fra Sverre Nilsen. Styrets innstilling ble positiv, om han underskriver den samme overenskomst som de øvrige medeiere. | ||
*Styremøte 22. juli 1961 behandlet lagets omsetning av iskrem. Laget hadde da en tid omsatt is fra [[Trønderis]] i [[Trondheim]]. Nå ville man gjøre et nytt framstøt mot [[Harstad meieri]] for å få en avtale om omsetning av iskremen deres: [[Diplomis]]. Dette synes å ha lyktes, idet styret i neste møte, den 1. oktober, bokførte at man skal underhandle med Harstad meieri om leie av kabinett når saken blir aktuell. | *Styremøte 22. juli 1961 behandlet lagets omsetning av iskrem. Laget hadde da en tid omsatt is fra [[Trønderis]] i [[Trondheim]]. Nå ville man gjøre et nytt framstøt mot [[Harstad meieri]] for å få en avtale om omsetning av iskremen deres: [[Diplomis]]. Dette synes å ha lyktes, idet styret i neste møte, den 1. oktober, bokførte at man skal underhandle med Harstad meieri om leie av kabinett når saken blir aktuell. | ||
| Linje 115: | Linje 120: | ||
Styret ga formannen fullmakt til å kjøpe tomt av br. Nr 10, Johnsgård i Fauskevåg – til en pris av 2000 kroner den 7. desember 1948. Men det skulle gå både vinter og vår før man kunne sette i gang bygginga på eiendommen «Samhold». | Styret ga formannen fullmakt til å kjøpe tomt av br. Nr 10, Johnsgård i Fauskevåg – til en pris av 2000 kroner den 7. desember 1948. Men det skulle gå både vinter og vår før man kunne sette i gang bygginga på eiendommen «Samhold». | ||
Hvert år satte man av noe til byggefond; ja i [[1950]] satte man nær hele overskuddet inn i dette fondet, samtidig ble styret gitt fullmakt av årsmøtet til å starte bygging «så snart det ble anledning». Også dette vedtaket ble en papirtiger. Men på årsmøtet i [[1953]] ble Hjalmar Johansen, Kristian Nymoen og Bernhard Øverland valgt til å komme med kostnadsoverslag og byggeplan. | Hvert år satte man av noe til byggefond; ja i [[1950]] satte man nær hele overskuddet inn i dette fondet, samtidig ble styret gitt fullmakt av årsmøtet til å starte bygging «så snart det ble anledning». Også dette vedtaket ble en papirtiger. Men på årsmøtet i [[1953]] ble Hjalmar Johansen, Kristian Nymoen og Bernhard Øverland valgt til å komme med kostnadsoverslag og byggeplan. | ||
[[Bilde:Fauskevåg fra syd - 1964.jpg|thumb|Lille Fauskevåg 1964]] | |||
=== Problemer i kø === | === Problemer i kø === | ||
Byggeutvalgets framlegg ble på styremøte 3. oktober 1953 sendt tilbake til byggeutvalget der det ble bedt om å få tomta opp-risset og nivellert. Saken verserte i styret og det ble avviklet ekstraordinært medlemsmøte i forsamlingshuset lørdag 12. desember 1953. Der viste det seg at frontene var steile, og man kompromisset ved å velge Per Pedersen og Evald Hansen inn i byggeutvalget, uten at det ser ut til å ha løst knuten. På årsmøtet 27. mars 1954 ble Carl Røkenes valgt inn i utvalget i stedet for Kristian Nymoen, som hadde bedt seg fritatt. | Byggeutvalgets framlegg ble på styremøte 3. oktober 1953 sendt tilbake til byggeutvalget der det ble bedt om å få tomta opp-risset og nivellert. Saken verserte i styret og det ble avviklet ekstraordinært medlemsmøte i forsamlingshuset lørdag 12. desember 1953. Der viste det seg at frontene var steile, og man kompromisset ved å velge Per Pedersen og Evald Hansen inn i byggeutvalget, uten at det ser ut til å ha løst knuten. På årsmøtet 27. mars 1954 ble Carl Røkenes valgt inn i utvalget i stedet for Kristian Nymoen, som hadde bedt seg fritatt. | ||
| Linje 121: | Linje 126: | ||
På årsmøte 19. mars 1955 ble vedtatt å oppføre forretningslokalet uten å innrede leilighet med en kostnadsplan på 85.000 kroner, hvorav laget stilte med egenkapital på kr. 25.000,-. Styret ble ellers gitt fullmakt til å oppta lån og pantsette bygningen. | På årsmøte 19. mars 1955 ble vedtatt å oppføre forretningslokalet uten å innrede leilighet med en kostnadsplan på 85.000 kroner, hvorav laget stilte med egenkapital på kr. 25.000,-. Styret ble ellers gitt fullmakt til å oppta lån og pantsette bygningen. | ||
Låna ble innvilget og bygginga ble påbegynt. Sommeren gikk og i september ser vi at 10 lagsmedlemmer møtte til et noe ekstraordinært møte. Samvirkebanken vegret å utbetale byggelånet på 60.000 kroner, fordi byggeløyva enda ikke var utstedt. Man drøfta situasjonen og beslutta å søke et "foreløpig" lån i Trondenes Sparbank der alle 10 stilte seg som kausjonister. Lånet ble gitt og styret gjorde sine nødvendige vedtak for å ha det formelle i orden. | Låna ble innvilget og bygginga ble påbegynt. Sommeren gikk og i september ser vi at 10 lagsmedlemmer møtte til et noe ekstraordinært møte. Samvirkebanken vegret å utbetale byggelånet på 60.000 kroner, fordi byggeløyva enda ikke var utstedt. Man drøfta situasjonen og beslutta å søke et "foreløpig" lån i [[Trondenes Sparbank]] der alle 10 stilte seg som kausjonister. Lånet ble gitt og styret gjorde sine nødvendige vedtak for å ha det formelle i orden. | ||
=== Garantister === | === Garantister === | ||
| Linje 150: | Linje 155: | ||
*3. mai 1961 ble det foretatt ansettelse av Gunvor Pettersen «på samme betingelse som den forrige», uten at protokollene sier noe om hvem dette var. Styret skulle fastsette lønna, og styreren hennes arbeidstid. | *3. mai 1961 ble det foretatt ansettelse av Gunvor Pettersen «på samme betingelse som den forrige», uten at protokollene sier noe om hvem dette var. Styret skulle fastsette lønna, og styreren hennes arbeidstid. | ||
*I styremøte 15. januar 1962 forelå resultatene fra tariffoppgjøret. Dette innebar at bestyreren nå skulle ha kr 15.600,- per år. Phillip Nymoens årslønn ble kr 13.290,- og Gunvor Pettersens lønn skulle forhøyes til kr 22,- per dag fra 1. januar 1962. Men i tillegg kom et krav fra ekstrahjelpa om å få etterbetalt for tidsrommet november/desember. Laget måtte etterkomme kravet, og utbetalte 144 kroner. | *I styremøte 15. januar 1962 forelå resultatene fra tariffoppgjøret. Dette innebar at bestyreren nå skulle ha kr 15.600,- per år. Phillip Nymoens årslønn ble kr 13.290,- og Gunvor Pettersens lønn skulle forhøyes til kr 22,- per dag fra 1. januar 1962. Men i tillegg kom et krav fra ekstrahjelpa om å få etterbetalt for tidsrommet november/desember. Laget måtte etterkomme kravet, og utbetalte 144 kroner. | ||
*Styret besluttet i møte den 19. mars 1965 å lyse ledig ekstrahjelpstillingen ved oppslag i butikken. I møte 24. mai innstilte de på at Jorunn Jacobsen fikk stillingen med Karen Tharaldsen som nr 2. | *Styret besluttet i møte den 19. mars [[1965]] å lyse ledig ekstrahjelpstillingen ved oppslag i butikken. I møte 24. mai innstilte de på at Jorunn Jacobsen fikk stillingen med Karen Tharaldsen som nr 2. | ||
*Per januar | *Per januar 1[[967]] ble bestyrerens lønn forhøyd til 20.600 kroner. Phillip Nymoens lønn ble fastsatt til kr 18.024 og Jorunn Jacobsen skulle da ha 31 kroner per dag. Dessuten ser vi at renholderen ble verdsatt til kr 5,91 per time. | ||
*Betjent Phillip Nymoen døde i mai 1970. Etter en tid ble Gunvor Pettersen ansatt som butikkdame. | *Betjent Phillip Nymoen døde i mai [[1970]]. Etter en tid ble Gunvor Pettersen ansatt som butikkdame. | ||
*Ca 1976 ble Grete Pedersen tilsatt som ekstrahjelp og ferievikar. | *Ca [[1976]] ble Grete Pedersen tilsatt som ekstrahjelp og ferievikar. | ||
*I 1977 må laget ha fått ny bestyrer, for da opptrer Oddmar Fuskevåg som lagets revisor. Selv om årsmeldingene ikke angir hvem som ble ansatt - må dette ha vært Erland Theodorsen. I september det året ble Asbjørg Hansen ansatt som deltidshjelp. Dessuten var Svanhild Nilsen, Grete Pedersen og Anne Reidun Haukås ekstrahjelp ved behov det året. | *I [[1977]] må laget ha fått ny bestyrer, for da opptrer Oddmar Fuskevåg som lagets revisor. Selv om årsmeldingene ikke angir hvem som ble ansatt - må dette ha vært Erland Theodorsen. I september det året ble Asbjørg Hansen ansatt som deltidshjelp. Dessuten var Svanhild Nilsen, Grete Pedersen og Anne Reidun Haukås ekstrahjelp ved behov det året. | ||
*Beretningen for 1978 forteller at Oddny Andreassen var ansatt som rengjøringshjelp. | *Beretningen for[[ 1978]] forteller at Oddny Andreassen var ansatt som rengjøringshjelp. | ||
*I beretningen for 1979 heter det at styret har gjort vedtak om reduksjon i betjeningen, på grunn av sviktende omsetning og følgelig dårlig resultat som kan relateres til de forutgående store investeringer. Styret mante til å støtte lagets butikk, det var en reell fare for at den kunne bli lagt ned. | *I beretningen for [[1979]] heter det at styret har gjort vedtak om reduksjon i betjeningen, på grunn av sviktende omsetning og følgelig dårlig resultat som kan relateres til de forutgående store investeringer. Styret mante til å støtte lagets butikk, det var en reell fare for at den kunne bli lagt ned. | ||
*Årsmeldingen for 1981 forteller at bestyrer Erland Theodorsen døde i september, og laget var da uten formell ledelse i fem måneder, men fikk drahjelp av Jorunn Jacobsen som sammen med tidligere bestyrer Oddmar Fuskevåg, tok oppgaven. | *Årsmeldingen for 1981 forteller at bestyrer Erland Theodorsen døde i september, og laget var da uten formell ledelse i fem måneder, men fikk drahjelp av Jorunn Jacobsen som sammen med tidligere bestyrer Oddmar Fuskevåg, tok oppgaven. | ||
*I februar 1982 kom Annar Johansen som ny bestyrer. Sammen med seg hadde han da Jorunn Jacobsen. Mens Asbjørg Hanssen, Solveig Hanssen og Grete Johansen var ekstrahjelper, var Anne Gerd Hanssen rengjøringsassisten. | [[Bilde:Fauskevåg Samvirkelag.jpg|thumb|Annar Johansen er kommet på plass for å bidra til redningsaksjonen for Samvirkelaget i Fauskevåg. I kassa sitter Asbjørg Hansen som betjener Irene Henden(foto Harstad Tidende)]] | ||
*I februar [[1982]] kom Annar Johansen som ny bestyrer. Sammen med seg hadde han da Jorunn Jacobsen. Mens Asbjørg Hanssen, Solveig Hanssen og Grete Johansen var ekstrahjelper, var Anne Gerd Hanssen rengjøringsassisten. Imidlertid ville bestyreren gå ned til halv stilling, og man regnet ikke med å få ha ham lenger enn til ut [[1983]]. | |||
*Annar Johansen gikk av for aldersgrensen den 1. april 1983. Som ny bestyrer ble ansatt Arne Ekløv Johansen. | |||
== Fryseboksanlegg == | == Fryseboksanlegg == | ||
| Linje 164: | Linje 171: | ||
Det ble Trondheim Kjøleservice som vant anbudsrunden. Det fikk de beskjed om etter styremøtet 1. juni 1962 der komiteen som tegnet potensielle leiere rapporterte at 88 hadde tegnet seg. PÅ medlemsmøtet 8. juni 1962 fattet man de formelle vedtak etter at prisen ble oppgitt til kr 18.801,50. Det ble montert 130 bokser, som ble til stor nytte for folket – i sær de første åra. | Det ble Trondheim Kjøleservice som vant anbudsrunden. Det fikk de beskjed om etter styremøtet 1. juni 1962 der komiteen som tegnet potensielle leiere rapporterte at 88 hadde tegnet seg. PÅ medlemsmøtet 8. juni 1962 fattet man de formelle vedtak etter at prisen ble oppgitt til kr 18.801,50. Det ble montert 130 bokser, som ble til stor nytte for folket – i sær de første åra. | ||
*26. januar 1964 behandlet styret henvendelser ang en innretning for transport av varer i anlegget. Man besluttet å la Per Pedersen arbeide en slik. Men allerede på årsmøtet i 1966 ble det opplyst at laget hadde underskudd på fryseboksanlegget som kom av en ekstraordinær avskriving på grunn av at stadig flere skaffer seg egne frysebokser. | *26. januar 1964 behandlet styret henvendelser ang en innretning for transport av varer i anlegget. Man besluttet å la Per Pedersen arbeide en slik. Men allerede på årsmøtet i 1966 ble det opplyst at laget hadde underskudd på fryseboksanlegget som kom av en ekstraordinær avskriving på grunn av at stadig flere skaffer seg egne frysebokser. | ||
*Men tida gikk og på årsmøtet i 1982 ble det besluttet å avvikle anlegget, som året før bare hadde gitt en inntekt på 800 kroner. | *Men tida gikk og på årsmøtet i [[1982]] ble det besluttet å avvikle anlegget, som året før bare hadde gitt en inntekt på 800 kroner. | ||
== Utvidelser og vedlikehold == | == Utvidelser og vedlikehold == | ||
I [[1961]] ble leiligheten i 2. etasje ferdigstilt slik at leietakerne kunne flytte inn til jul. | I [[1961]] ble leiligheten i 2. etasje ferdigstilt slik at leietakerne kunne flytte inn til jul. | ||
*Årsmøtet 1963 drøfta blant annet | *Årsmøtet 1963 drøfta blant annet mangelen på reoler på lageret, og styret fulgte opp ved å engasjere Per Pedersen til å bygge fler reoler. Han lovte å komme i gang «like etter slåttonna». | ||
*I styremøte 21. september 1964 ble det opplyst at laget hadde kjøpt 933 kvadratmeter av eiendommen Johnsgård; 825 kvm på øvre side av riksvegen og 108 kvm på nedre side. Prisen var kr 5.- per kvm. | *I styremøte 21. september 1964 ble det opplyst at laget hadde kjøpt 933 kvadratmeter av eiendommen Johnsgård; 825 kvm på øvre side av riksvegen og 108 kvm på nedre side. Prisen var kr 5.- per kvm. | ||
*I 1965 oppsto en tvist om forståelsen av grensene for kjøpet med Brødrene Johnsen som forlangte grensegang med bistand av [[Trondenes jordskiftekontor]]. | *I 1965 oppsto en tvist om forståelsen av grensene for kjøpet med Brødrene Johnsen som forlangte grensegang med bistand av [[Trondenes jordskiftekontor]]. | ||
*14. desember 1965 vedtok styret å rive veggen mellom finlageret og butikken for å få bedre plass i forretningen. | *14. desember 1965 vedtok styret å rive veggen mellom finlageret og butikken, for å få bedre plass i forretningen. | ||
*I [[1966]] ble huset malt utvendig til en kostnad av kr. 1.200,-. Seinere ble det installert elektrisk oppvarming i butikken og man kunne da kaste ut den store ovnen. | *I [[1966]] ble huset malt utvendig til en kostnad av kr. 1.200,-. Seinere ble det installert elektrisk oppvarming i butikken, og man kunne da kaste ut den store ovnen. | ||
*På grunn av den allmenne velstandsutvikling ble det nødvendig å anlegge parkeringsplasser i tilknytning til butikken. Blant annet derfor ble eiendommen Johnsgård kjøpt høsten 1966 – for kr 20.000,-. | *På grunn av den allmenne velstandsutvikling ble det nødvendig å anlegge parkeringsplasser i tilknytning til butikken. Blant annet derfor ble eiendommen Johnsgård kjøpt høsten 1966 – for kr 20.000,-. | ||
*I [[1967]] ble butikklokalet utvida | *I [[1967]] ble butikklokalet utvida. Denne ombygningen kostet 45.000 kroner. Det ble lagt om til selvbetjening, og elektrisk oppvarming. Dessuten slutta man opp om NKLs S-opplegg, og dette later til å ha uroet en del av medlemmene. Samvirkelags-S-en ble innført som samvirkelagenes felles logo. Året etter brukte man 6.000 på innvendig og utvendig vedlikehold. | ||
*I 1971 ble gjerdet og kloakken delvis reparert, men dette arbeidet ble ikke ferdiggjort før i 1975. | *I 1971 ble gjerdet og kloakken delvis reparert, men dette arbeidet ble ikke ferdiggjort før i 1975. | ||
*Arbeidet med nybygget ble påbegynt våren 1977 og ferdigstilt februar 1978. | *Arbeidet med nybygget ble påbegynt våren 1977 og ferdigstilt februar 1978. Entreprenør [[Dankert Eilertsen]] sto for bygginga, som beløp seg til omlag 225.000 kroner. Julian Woldstad sto for el-installeringene, som kom på ca 70.000 kroner. Nytt kontor, oppgang til leiligheten, spiserom, garderobe og sanitærrom for betjeningen ble bygget av Mathis Andersen og Per Nyberg. Til å finansiere disse arbeidene ble det opptatt et tilleggslån på 50.000 kroner i [[Samvirkebanken]]. | ||
== Byggetomter == | == Byggetomter == | ||
| Linje 183: | Linje 190: | ||
== Medlemsutvikling == | == Medlemsutvikling == | ||
Det er veldig få referanser til | Det er veldig få referanser til medlemsutviklingen å spore gjennom protokollene. Vi så at det var 33 medlemmer som var med på stiftelsesmøtet i 1946, deretter får vi vite om en og annen som har søkt om medlemsskap, men det foreligger ingen samlet oversikt. Men på årsmøtet i 1963 ble det spesielt nevnt at man ønsket seks nye medlemmer velkommen i laget. Året etter; 1964 var det kommet ytterligere fire nye. I referatet fra årsmøtet 1965 er ikke nye medlemmer nevnt, men i beretningen framlagt på årsmøtet i 1966 sier man velkommen til tre nye medlemmer,slik at man da var 102 medlemmer. I 1966 kom det ytterligere sju medlemmer, men noen må ha falt fra for totalen ble oppgitt til 107. Neste år gikk to ut og fire inn slik at de nå var blitt 109. | ||
*Man skal ikke se bort fra at den bonus som medlemmene fikk, kan ha bevirket en øking i medlemsstokken. Formannen redegjorde litt for dette i årsmøtet 1966 der han framhevet at fram til 1966 var det tilbakebetalt om lag 126.000 kroner i bonus. | *Man skal ikke se bort fra at den bonus som medlemmene fikk, kan ha bevirket en øking i medlemsstokken. Formannen redegjorde litt for dette i årsmøtet 1966 der han framhevet at fram til 1966 var det tilbakebetalt om lag 126.000 kroner i bonus. | ||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! År | |||
! Innmeldt | |||
! Utmeldt | |||
! Total | |||
|- | |||
|1946 | |||
| 33 | |||
| 0 | |||
| 33 | |||
|- | |||
|1965 | |||
| 3 | |||
| ? | |||
|102 | |||
|- | |||
|1966 | |||
| 7 | |||
| 2 | |||
|107 | |||
|- | |||
|1967 | |||
| 4 | |||
| 2 | |||
|109 | |||
|- | |||
|1968 | |||
| 1 | |||
| 4 | |||
|112 | |||
|- | |||
|1969 | |||
| 2 | |||
| 2 | |||
|112 | |||
|- | |||
|1970 | |||
| ? | |||
| ? | |||
|109 | |||
|- | |||
|1972 | |||
| ? | |||
| ? | |||
|115 | |||
|- | |||
|1973 | |||
| ? | |||
| ? | |||
|119 | |||
|- | |||
|1975 | |||
| ? | |||
| ? | |||
|126 | |||
|- | |||
|1976 | |||
| 3 | |||
| 2 | |||
|111 | |||
|- | |||
|1977 | |||
| ? | |||
| ? | |||
|121 | |||
|- | |||
|1978 | |||
| ? | |||
| ? | |||
|121 | |||
|- | |||
|1982 | |||
| ? | |||
| ? | |||
|103 | |||
|} | |||
*Det er ikke samsvar mellom tallene i 1975-1976. Det skyldes at tallet for 1976 er "aktive" medlemmer. | |||
== Snarkjøp med melk == | == Snarkjøp med melk == | ||
Året [[1970]] ble et merkeår i Fauskevåg. Da gikk samvirkelaget over til selvbetjeningsprinsippet. Årsmeldinga det året tyder på at nyordninga ble godt mottatt, noe også årsresultatet ga beskjed om; omsetningen økte med nær 59.000 kroner, og betjeningen var også meget godt fornøyd. I 1956 | Året [[1970]] ble et merkeår i Fauskevåg. Da gikk samvirkelaget over til selvbetjeningsprinsippet. Årsmeldinga det året tyder på at nyordninga ble godt mottatt, noe også årsresultatet ga beskjed om; omsetningen økte med nær 59.000 kroner, og betjeningen var også meget godt fornøyd. I 1956 hadde styret tatt opp spørsmålet om å få selge melk, og i [[1971]] omsatte man ca 900 liter melk per uke. | ||
== Sosiale tiltak og bevilgninger == | == Sosiale tiltak og bevilgninger == | ||
| Linje 203: | Linje 289: | ||
*Da Oluf A. Fauskevåg i 1958 ble syk og leverte inn formannsklubba etter 12 år, fikk han både rosende omtale og en pengegave som lagets årsmøte forhøyet med 50 kroner i forhold til hva styret hadde foreslått. | *Da Oluf A. Fauskevåg i 1958 ble syk og leverte inn formannsklubba etter 12 år, fikk han både rosende omtale og en pengegave som lagets årsmøte forhøyet med 50 kroner i forhold til hva styret hadde foreslått. | ||
*Lagets mangeårige revisor Hjalmar Johansen valgte å gå av i 1963, og fikk overbragt et tinnfat for sin uselviske innsats for laget. | *Lagets mangeårige revisor Hjalmar Johansen valgte å gå av i 1963, og fikk overbragt et tinnfat for sin uselviske innsats for laget. | ||
[[Bilde:Eidberg, Mathias.jpg|thumb|Mathias Eidberg, en av de som sto i spissen for realiseringen av samvirkelaget. Satt i styret fra 1946 til han gikk av for aldersgrensen i 1964 (70 år).]] | |||
*Årsmøtet 1965 takket av Mathias Eidberg for de 18 årene han hadde vært styremedlem, der han hadde møtt hele 97 ganger. Det var den nye bestemmelsen om at 70 år som aldersgrense for tillitsmenn i Samvirkelaget, som bevirket hans avgang. Han fikk overlevert en blomstervase i tinn. | *Årsmøtet 1965 takket av Mathias Eidberg for de 18 årene han hadde vært styremedlem, der han hadde møtt hele 97 ganger. Det var den nye bestemmelsen om at 70 år som aldersgrense for tillitsmenn i Samvirkelaget, som bevirket hans avgang. Han fikk overlevert en blomstervase i tinn. | ||
Årsmøtet 1966 takket av Birger Styrvoll, som måtte tre til siden på grunn av aldersgrensen. Han fikk overrakt en blomstervase som erkjentlighet for de mange år fra han som varamann i 1952 kom inn i styringa av laget. | Årsmøtet 1966 takket av Birger Styrvoll, som måtte tre til siden på grunn av aldersgrensen. Han fikk overrakt en blomstervase som erkjentlighet for de mange år fra han som varamann i 1952 kom inn i styringa av laget. | ||
| Linje 215: | Linje 302: | ||
== Styrets sammensetning == | == Styrets sammensetning == | ||
[[Bilde:Oluf A. Fauskevåg.jpg|thumb|Oluf Andreassen Fauskevåg, ihuga kooperatør og lagets første formann - ble på post i 12 år]] | |||
[[Bilde:Per Nicolai Jacobsen.jpg|thumb|[[Per Jacobsen]], mangeårig styremedlem, hvorav 4 år som forman]] | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! År | |||
! Formann | |||
! N.formann | |||
! Sekretær | |||
! Styremedlem | |||
! Styremedlem | |||
! Styremedlem | |||
! Styremedlem | |||
|- | |||
|1946 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Mathissen | |||
| Bendiks Heide | |||
| Bernhard Øverland | |||
| Magne Nyberg | |||
| Hjalmar Johansen | |||
| Magnus Walstrand | |||
|- | |||
|1948 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Mathissen | |||
| Bendiks Heide | |||
| Bernhard Øverland | |||
| Magne Nyberg | |||
| Hjalmar Johansen | |||
|- | |||
|1949 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Mathissen | |||
| Bendiks Heide | |||
| Ingeborg Størkersen | |||
| Magne Nyberg | |||
| Hjalmar Johansen | |||
|- | |||
|1950 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Mathissen* | |||
| Bendiks Heide | |||
| Ingeborg Størkersen | |||
| Magne Nyberg | |||
| Hjalmar Johansen | |||
|- | |||
|1951 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Eidberg* (byttet etternavn) | |||
| Bendiks Heide | |||
| Karen Walstrand | |||
| Magne Nyberg | |||
| Hjalmar Johansen | |||
|- | |||
|1952 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Kristian Nymoen | |||
| Karen Walstrand | |||
| Magne Nyberg | |||
| Johan Nilssen | |||
|- | |||
|1953 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Kristian Nymoen | |||
| Kristine Kristiansen | |||
| Magne Nyberg | |||
| Johan Nilssen | |||
|- | |||
|1954 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Evald Hanssen | |||
| Kristine Kristiansen | |||
| Magne Nyberg | |||
| Johan Nilssen | |||
|- | |||
|1955 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Evald Hanssen | |||
| Kristine Kristiansen | |||
| Magne Nyberg død 16/6 | |||
| Johan Nilssen | |||
| Birger Styrvoll 17/6 | |||
|- | |||
|1956 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Evald Hanssen | |||
| Kristine Kristiansen | |||
| Birger Styrvoll | |||
| Anders Voldstad | |||
|- | |||
|1957 | |||
| Oluf A. Fauskevåg | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Evald Hanssen | |||
| Astrid Fauskevåg | |||
| Birger Styrvoll | |||
| Anders Voldstad | |||
|- | |||
|1958 | |||
| Mathias Eidberg (ukj.dato) | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Evald Hanssen | |||
| Astrid Fauskevåg | |||
| Birger Styrvoll | |||
| Per Jacobsen | |||
|- | |||
|1959 | |||
| Evald Hanssen | |||
| Per Jacobsen | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Astrid Fauskevåg | |||
| Birger Styrvoll | |||
| Per Jacobsen | |||
| Per Pedersen | |||
|- | |||
|1960 | |||
| Evald Hanssen | |||
| Per Jacobsen | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Astrid Fauskevåg | |||
| Birger Styrvoll | |||
| Per Pedersen | |||
|- | |||
|1961 | |||
| Evald Hanssen | |||
| Per Jacobsen | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Birger Styrvoll | |||
| Per Pedersen | |||
|- | |||
|1962 | |||
| Evald Hanssen | |||
| Per Jacobsen | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Birger Styrvoll | |||
| Per Pedersen | |||
|- | |||
|1963 | |||
| Evald Hanssen | |||
| Per Jacobsen | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Birger Styrvoll | |||
| Per Pedersen | |||
|- | |||
|1964 | |||
| Evald Hanssen | |||
| Per Jacobsen | |||
| Mathias Eidberg | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Birger Styrvoll | |||
| Per Pedersen | |||
|- | |||
|1965 | |||
| Evald Hanssen | |||
| Per Jacobsen | |||
| Steinar Albrigtsen | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Birger Styrvoll | |||
| Per Pedersen | |||
|- | |||
|1966 | |||
| Evald Hanssen | |||
| Per Jacobsen | |||
| Steinar Albrigtsen | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Klaus Hesjevik | |||
| Julian Woldstad | |||
|- | |||
|1967 | |||
| [[Per Jacobsen]] | |||
| Per Pedersen | |||
| Steinar Albrigtsen | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Klaus Hesjevik | |||
| Julian Woldstad | |||
|- | |||
|1968 | |||
| Per Jacobsen | |||
| Per Pedersen | |||
| Steinar Albrigtsen | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Klaus Hesjevik | |||
| Julian Woldstad | |||
|- | |||
|1969 | |||
| Per Jacobsen | |||
| Per Pedersen | |||
| Steinar Albrigtsen | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Klaus Hesjevik | |||
| Julian Woldstad | |||
|- | |||
|1970 | |||
| Per Jacobsen | |||
| Per Pedersen | |||
| Steinar Albrigtsen | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Greta Aspenes | |||
| Julian Woldstad | |||
|- | |||
|1971 | |||
| Julian Woldstad | |||
| Per Pedersen | |||
| Emil Halseth | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Greta Aspenes | |||
| Kåre Hanssen | |||
|- | |||
|1972 | |||
| Julian Woldstad | |||
| Kjell Hanssen | |||
| Emil Halseth | |||
| Astrid Kristiansen | |||
| Bjørghild Mauseth | |||
| Kåre Hanssen | |||
|- | |||
|1973 | |||
| Julian Woldstad | |||
| Kjell Hanssen | |||
| Kåre Hanssen | |||
| Gulla Iversen | |||
| Bjørghild Mauseth | |||
| Solveig Hanssen | |||
|- | |||
|1974 | |||
| Julian Woldstad | |||
| Johan Johansen | |||
| Magnulf Vollstad | |||
| Gulla Iversen | |||
| Per Pedersen | |||
| Solveig Hanssen | |||
|- | |||
|1975 | |||
| Julian Woldstad | |||
| Johan Johansen | |||
| Magnulf Vollstad | |||
| Gulla Iversen | |||
| Per Pedersen | |||
| Solveig Hanssen | |||
|- | |||
|1976 | |||
| Julian Woldstad | |||
| Johan Johansen | |||
| Magnulf Vollstad | |||
| Gulla Iversen | |||
| Per Pedersen | |||
| Solveig Hanssen | |||
|- | |||
|1977 | |||
| Julian Woldstad | |||
| Johan Johansen | |||
| Magnulf Vollstad | |||
| Gulla Iversen | |||
| Per Pedersen | |||
| Solveig Hanssen | |||
|- | |||
|1978 | |||
| Julian Woldstad | |||
| Kjell Helge Styrvoll | |||
| Lillemor Kristiansen | |||
| Gulla Iversen | |||
| Edgar Hansen | |||
| Solveig Hanssen | |||
|- | |||
|1979 | |||
| Kjell Helge Styrvoll | |||
| Edgar Hansen | |||
| Lillemor Kristiansen | |||
| Per Jacobsen | |||
| Kjell Hanssen | |||
| Kirsten Vollstad | |||
|- | |||
|1980 | |||
| Kjell Helge Styrvoll | |||
| Edgar Hansen | |||
| Lillemor Kristiansen | |||
| Per Jacobsen | |||
| Kjell Hanssen | |||
| Kirsten Vollstad | |||
|- | |||
|1981 | |||
| Edgar Hansen | |||
| Knut Eilertsen | |||
| Kristian Storhaug | |||
| Per Jacobsen | |||
| Kjell Hanssen | |||
| Torunn Nilsen | |||
|- | |||
|1982 | |||
| Kjell Hanssen | |||
| Knut Eilertsen | |||
| Kristian Storhaug | |||
| Lillemor Kristiansen | |||
| ? | |||
| Torunn Nilsen | |||
|- | |||
|1983 | |||
| Magnulf Vollstad | |||
| Knut Eilertsen | |||
| Kristian Storhaug | |||
| Lillemor Kristiansen | |||
| Kjell Hanssen | |||
| Johan Petter Røkenes | |||
|- | |||
|1984 | |||
| Magnulf Vollstad | |||
| Knut Eilertsen | |||
| ? | |||
| ? | |||
| ? | |||
| Johan Petter Røkenes | |||
|} | |||
== Fusjon eller nedlegging == | |||
Etter de massive investeringer i 1977 og utover, ble underskuddet på drifta så stor at styret tok kontakt med NKLs kontor i [[Tromsø]] hvor de ba om gjeldssanering. De fikk ikke svar på dette i første omgang, men etter en tid kom det signaler om at det var på trappene å forslå sammenslåing av flere lag i denne regionen. Men enda til årsmøtet i mai 1981 forelå det intet konkret svar. | |||
*En nøye gjennomgang med bistand fra Ulf Holm-Hansen ved NKLs kontor i Tromsø endte med anbefaling om å søke fusjon med Harstad Samvirkelag. Rådet ble fulgt, men fra ledelsen i Harstad-laget var man nok ikke særlig interessert i en slik løsning. Bestyrer Henry Halsebø ville i mai 1980 sjekke mot NKLs organisasjonsavdeling før saken ble lagt fram for styret. Det ble seinere innkalt til felles styremøte, men derfra finnes ingen arkivert protokoll. Men i brev av 28. september 1981 ga styret i Harstad Samvirkelag tilkjenne at de ikke ville anbefale sin generalforsamling å la Fauskevåg Samvirkelag bli en avdeling av Harstad Samvirkelag. NKL ville ikke ha fortsatt drift der kooperasjonen (NKL) ble påført stadig større tap. | |||
*Fra Tromsø anbefalte man da at man fant en bestyrer til å overta driften etter Erland Theodorsen som døde i september 1981. Annar Johansen kom fra [[Nesttun Samvirkelag]] i [[Hordaland]] og tiltrådte stillingen i Fauskevåg den 1. februar 1982. | |||
*Etter søknad fikk laget innvilget et driftstilskott på 60.000 kroner ved utgangen av 1982. Ny søknad ble sendt 31. januar 1983 og presiserte der at selv om et tilskudd nå var nødvendig hadde laget en eiendom som om de ble frigjort til bygningsformål, kunne gi plass til 5-6 bolighus. Underforstått ville dette 1; gi handfast kapital i en slunken lagskasse, og 2; gi flere potensielle S-lagskunder. Det kom negativt svar på denne søknaden datert 2+. april 1983: «Det som må gjøres er at laget ytterligere tilpasser kostnadene til omsetnings og inntektsmuligheter laget har. (...) Driften kan ikke opprettholdes ved stadige tilskudd fra NKL, den må legges slik at det framkommer overskudd eller i det minste balanse». Da dette svaret forelå ble responsen et hakk skarpere fra Fauskevåg: Man ønsket hjelp til å få redusert renteutgiftene, ikke «stadige tilskudd». Dessuten pekte man på nytt på lagets tomtefelt, som nå ble stipulert til å kunne gi plass til 12 - 15 boliger. | |||
== | == Slutt / avvikling == | ||
I oktober 1984 var tålmodigheten slutt fra flere av medlemmene i Samvirkelaget. Noen gikk i bresjen for et krav om ekstraordinært årsmøte. 13. oktober og i et par dager skrev 27 medlemmer under der de krevde møtet avviklet i løpet av uke 44 1984; fjorten dager etter aksjonen. | |||
* | Den ekstraordinær generalforsamling den 30. november 1984 samlet 75 personer, inklusive styrets medlemmer. Der redegjorde organisasjonssekretær Ulf Holm-Hansen fra NKL Tromsø om den økonomiske situasjonen der man forventet et akkumulert underskudd på 358.000 kroner per 31. oktober 1984. Styret hadde i forkant innstilt på å legge ned laget, noe som ble enstemmig vedtatt. | ||
* | Til å gå inn i avviklingsstyret sammen med en representant fra NKL ble disse foreslått: Judith Albrigtsen, Harald Hansen, Peder Hesjevik, Per Jacobsen, Oddmund Røkenes, Annar Schjølberg og Kristian Storhaug. Ved skriftlig avstemning fikk Judith Albrigtsen og Annar Schjølberg flest stemmer. Møte ble avviklet på halvannen time. | ||
*Avviklingsstyrets første protokollerte møte fastslår at det var kommet seks skriftlige tilbud på kjøp av butikken/eiendommen. Høyeste konkrete budgiver ble vedtatt kontaktet av Albrigtsen og Schjølberg, som fikk de fornødne forhandlingsfullmakter. | |||
*Prosessen videre ble utvidet ved at to til kom med konkrete bud på hele eiendommen inklusive varebeholdningen, og det ble gjort vedtak i avviklingsstyret i samsvar med budenes størrelse, | |||
*I neste møte som avviklingsstyret har protokollert framgår det at alle de tre antatte bydere hadde gått fra avtalene, og man hadde på nytt avertert eiendommen. Resultatet som styret da kom fram til ble at en muntlig budgiver fikk tilslaget på eiendommen inklusive inventar og varebeholdning for kr 720.000,-. | |||
== | == Kilder == | ||
*Heide, Bendiks: ''Handel i Fauskevåg : Fauskevåg Samvirkelag 25 år 1947 – 1972'', [[Harstad]] 1972 | *Heide, Bendiks: ''Handel i Fauskevåg : Fauskevåg Samvirkelag 25 år 1947 – 1972'', [[Harstad]] 1972 | ||
*Fauskevåg Samvirkelags møtebok 22. juni 1946 – 23. februar 1961 | *Fauskevåg Samvirkelags møtebok 22. juni 1946 – 23. februar 1961 | ||
*Fauskevåg Samvirkelags møtebok 23. mars 1961 – 27. april 1968 | *Fauskevåg Samvirkelags møtebok 23. mars 1961 – 27. april 1968 | ||
*Kopi av protokoll fra Ekstraordinær generalforsamling i Fauskevåg Samvirkelag 30. november 1984 | |||
*Protokoll for Avviklingsstyret i Fauskevåg Samvirkelag 10. januar 1985 - 28. februar 1985 | |||
[[Kategori:Fauskevåg Samvirkelag| ]] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Sandtorg]] | [[Kategori:Sandtorg]] | ||
[[Kategori:Fauskevåg]] | [[Kategori:Fauskevåg]] | ||
[[Kategori:Samvirkelag | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Coop NKL]] | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1946]] | |||
[[Kategori:Etableringer i | [[Kategori:Opphør i 1985]] | ||
[[Kategori: | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||