Feiring: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder og litteratur: korr.) |
(utvider artikkelen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Feiring kirke (Eidsvoll kommune).jpg|Feiring kirke, innvia i 1875.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Feiring kirke (Eidsvoll kommune).jpg|Feiring kirke, innvia i 1875. Kirka er den tredje på denne tomta.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Feiring]]''' er ei bygd og et kirkesogn i [[Eidsvoll]] kommune i [[Akershus]]. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av [[Mjøsa]]s vestside og ligger mellom [[Minnesund]] i sør og [[Østre Toten]] i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs [[fylkesveg 33]]. En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i [[Kirkebygda (Feiring)|Kirkebygda]], ligger et lite sentrum med forretninger, [[Feiring skole|skole]], [[Feiring kirke|kirke]] og [[Feiringklinikken]]. [[Feiringåsen]], som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder. | '''[[Feiring]]''' er ei bygd og et kirkesogn i [[Eidsvoll]] kommune i [[Akershus]]. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av [[Mjøsa]]s vestside og ligger mellom [[Minnesund]] i sør og [[Østre Toten]] i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs [[fylkesveg 33]]. En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i [[Kirkebygda (Feiring)|Kirkebygda]], ligger et lite sentrum med forretninger, [[Feiring skole|skole]], [[Feiring kirke|kirke]] og [[Feiringklinikken]]. [[Feiringåsen]], som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Stedsnavnet == | == Stedsnavnet == | ||
{{thumb høyre|Fylkesgrensen_Akershus_Oppland_ved_Mjøsa.jpg|Fylkesgrensa mellom Akershus og Oppland går mellom gamle Feiring herred og Østre Toten.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | |||
Tradisjonelt uttales navnet [fe:`ring], men på grunn av skriftspråkpåvirkning sier yngre folk | Tradisjonelt uttales navnet [fe:`ring], men på grunn av skriftspråkpåvirkning sier yngre folk ofte [fæi`ring]. I nabobygda Toten er [fæ:`gring] vanlig uttale. Stedsnavnet Feiring, som også forekommer i [[Feiring (Lørenskog)|Lørenskog]] og [[Feiring (Biri)|Biri]], betyr «fager». Det er kjent i skriftlige kilder fra 1300-tallet. | ||
== Administrativ historie == | == Administrativ historie == | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|Feiring leksikonartikkel.jpg|Artikkelen om Feiring i Aschehougs konversationsleksikon (1921).}} | ||
Bygda ble [[1. januar]] [[1870]] skilt ut fra [[Hurdal]] som egen kommune. Etter snaut 100 år som sjølstendig herred ble Feiring slått sammen med Eidsvoll [[1. januar]] [[1964]]. Feiring var en av småkommunene som forsvant i forbindelse med [[Scheikomiteen]]s arbeid med å slå sammen kommuner på 1950- og 1960-tallet. | Bygda ble [[1. januar]] [[1870]] skilt ut fra [[Hurdal]] som egen kommune. Etter snaut 100 år som sjølstendig herred ble Feiring slått sammen med Eidsvoll [[1. januar]] [[1964]]. Feiring var en av småkommunene som forsvant i forbindelse med [[Scheikomiteen]]s arbeid med å slå sammen kommuner på 1950- og 1960-tallet. | ||
Den nordlige delen av Feiring, nord for [[Torgunrudbekken]], hørte opprinnelig til [[Toten]]. Hele området ble imidlertid lagt øde etter [[Svartedauden]], og i forbindelse med gjenryddinga av gardene [[Langgard]] og [[Alnes]] på 1600-tallet ble denne delen av Feiring lagt under [[Øvre Romerike fogderi]]. Nord-Feiring, også kalt '' | Den nordlige delen av Feiring, nord for [[Torgunrudbekken]], hørte opprinnelig til [[Toten]]. Hele området ble imidlertid lagt øde etter [[Svartedauden]], og i forbindelse med gjenryddinga av gardene [[Langgard]] og [[Alnes]] på 1600-tallet ble denne delen av Feiring lagt under [[Øvre Romerike fogderi]]. Nord-Feiring, også kalt ''Toten-Fægring'', fortsatte å tilhøre Toten i kirkelig henseende helt til 1825. Den endelige grensa ble etablert i 1844, da gardene [[Hol (Feiring)|Hol]] og [[Skomakarbekken]], som lå aller nærmest Toten, ble overført til Feiring. | ||
== Økonomisk historie == | == Økonomisk historie == | ||
Feiring har gjennom hele sin historie vært ei jord- og skogbruksbygd. Fra 1600-tallet ble det imidlertid drevet jern- og koppergruver her. [[Carsten Anker]] på [[Eidsvoll Værk]] dreiv i perioden 1806-1818 [[Feiring Jernverk]] ved [[Skreikampen]], som en del av [[Eidsvoll | Feiring har gjennom hele sin historie vært ei jord- og skogbruksbygd. Fra 1600-tallet ble det imidlertid drevet jern- og koppergruver her. I Aschehougs konversationsleksikon fra 1921 heter det at «nord for Feiring kirke findes der saaledes 20 større eller mindre kobbergruber, hvorav dog nu ingen drives». [[Carsten Anker]] på [[Eidsvoll Værk]] dreiv i perioden 1806-1818 [[Feiring Jernverk]] ved [[Skreikampen]], som en del av [[Eidsvoll Verk]]. Jernverkstuftene eksisterer fortsatt, og verket i Feiring er ett av de best bevarte fra første halvdel av 1800-tallet. | ||
Den økonomiske moderniseringa av Norge etter 1850 påvirka også Feiring. Bøndene gikk over til salgsjordbruk og grunnla blant annet et meieri. Produktene ble stort sett sendt med dampbåtene på Mjøsa, som hadde flere anløpssteder i Feiring. Det var større brygger på [[Stigersand]] og [[Ekornholmen]], der også storbåtene anløp, mens det fantes lokalbrygger på [[Bjørnstad (Feiring)|Bjørnstad]] og [[Årnes (Feiring)|Årnes]]. Dessuten gikk en del av trafikken til Feiring på landevegen, etter at chausseen gjennom [[Skreiberga]] til [[Østre Toten]] åpna i 1880-åra. For å finansiere moderniseringa av bygda ble [[Feiring Sparebank]] grunnlagt i 1911. | |||
Etter andre verdenskrig, med privatbilisme og strukturrasjonalisering i landbruket, har mange feiringer blitt pendlere til det store arbeidsmarkedet i [[Stor-Oslo]]. Oslo sentrum ligger ca. 80 kilometer fra Kirkebygda i Feiring. Da [[Oslo Lufthavn Gardermoen]] åpna i [[1998]], kom imidlertid mye av veksten i Oslo-regionen på [[Romerike]], nord for Oslo. Feiring fikk slik en mer sentral beliggenhet enn før, men bygda har allikevel hatt stagnerende folketall. I motsetning til mange andre bygder og tettsteder på Romerike mangler Feiring blant annet togforbindelse mot Oslo. I 2009 ble også [[Feiring aldershjem|aldershjemmet]] nedlagt og beboerne flytta til [[Vilberg (Eidsvoll)|Vilberg]] i Eidsvoll. | Etter andre verdenskrig, med privatbilisme og strukturrasjonalisering i landbruket, har mange feiringer blitt pendlere til det store arbeidsmarkedet i [[Stor-Oslo]]. Oslo sentrum ligger ca. 80 kilometer fra Kirkebygda i Feiring. Da [[Oslo Lufthavn Gardermoen]] åpna i [[1998]], kom imidlertid mye av veksten i Oslo-regionen på [[Romerike]], nord for Oslo. Feiring fikk slik en mer sentral beliggenhet enn før, men bygda har allikevel hatt stagnerende folketall. I motsetning til mange andre bygder og tettsteder på Romerike mangler Feiring blant annet togforbindelse mot Oslo. I 2009 ble også [[Feiring aldershjem|aldershjemmet]] nedlagt og beboerne flytta til [[Vilberg (Eidsvoll)|Vilberg]] i Eidsvoll. | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
== Innbyggertall == | == Innbyggertall == | ||
{{thumb høyre|Ovnsplate Feirings Verk 1812.jpg|Ovnsplate fra jernverket i Feiring (1812).|[[Norsk Folkemuseum]]}} | {{thumb høyre|Ovnsplate Feirings Verk 1812.jpg|Ovnsplate fra jernverket i Feiring (1812).|[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
*1918: | *1918: 1081 | ||
*1951: 1024 | *1951: 1024 | ||
*1960: 959 | *1960: 959 | ||
| Linje 31: | Linje 33: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*''Aschehougs konversationsleksikon, bind III'', Oslo 1921 (artikkelen om Feiring). | |||
*Berg, Arne Julsrud og Arve Marthinus Nordsveen: ''Damp- og motorbåter på Mjøsa, Mjøsssamlingene 1996'' (kart over bryggene på permen). | |||
*[http://www.jernverket.info/ Feiring jernverk] | *[http://www.jernverket.info/ Feiring jernverk] | ||
*[http://www.Feiring.info/ Feiringregjeringas hjemmeside] | *[http://www.Feiring.info/ Feiringregjeringas hjemmeside] | ||
Sideversjonen fra 12. sep. 2012 kl. 09:52
.jpg)
Feiring er ei bygd og et kirkesogn i Eidsvoll kommune i Akershus. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av Mjøsas vestside og ligger mellom Minnesund i sør og Østre Toten i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs fylkesveg 33. En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i Kirkebygda, ligger et lite sentrum med forretninger, skole, kirke og Feiringklinikken. Feiringåsen, som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder.
Feiring var fra 1870 til 1964 egen kommune, men har sia tilhørt Eidsvoll. Feiring kommune hadde et flatemål på 102,45 km².
Tradisjonelt uttales navnet [fe:`ring], men på grunn av skriftspråkpåvirkning sier yngre folk ofte [fæi`ring]. I nabobygda Toten er [fæ:`gring] vanlig uttale. Stedsnavnet Feiring, som også forekommer i Lørenskog og Biri, betyr «fager». Det er kjent i skriftlige kilder fra 1300-tallet.
Administrativ historie
Bygda ble 1. januar 1870 skilt ut fra Hurdal som egen kommune. Etter snaut 100 år som sjølstendig herred ble Feiring slått sammen med Eidsvoll 1. januar 1964. Feiring var en av småkommunene som forsvant i forbindelse med Scheikomiteens arbeid med å slå sammen kommuner på 1950- og 1960-tallet.
Den nordlige delen av Feiring, nord for Torgunrudbekken, hørte opprinnelig til Toten. Hele området ble imidlertid lagt øde etter Svartedauden, og i forbindelse med gjenryddinga av gardene Langgard og Alnes på 1600-tallet ble denne delen av Feiring lagt under Øvre Romerike fogderi. Nord-Feiring, også kalt Toten-Fægring, fortsatte å tilhøre Toten i kirkelig henseende helt til 1825. Den endelige grensa ble etablert i 1844, da gardene Hol og Skomakarbekken, som lå aller nærmest Toten, ble overført til Feiring.
Økonomisk historie
Feiring har gjennom hele sin historie vært ei jord- og skogbruksbygd. Fra 1600-tallet ble det imidlertid drevet jern- og koppergruver her. I Aschehougs konversationsleksikon fra 1921 heter det at «nord for Feiring kirke findes der saaledes 20 større eller mindre kobbergruber, hvorav dog nu ingen drives». Carsten Anker på Eidsvoll Værk dreiv i perioden 1806-1818 Feiring Jernverk ved Skreikampen, som en del av Eidsvoll Verk. Jernverkstuftene eksisterer fortsatt, og verket i Feiring er ett av de best bevarte fra første halvdel av 1800-tallet.
Den økonomiske moderniseringa av Norge etter 1850 påvirka også Feiring. Bøndene gikk over til salgsjordbruk og grunnla blant annet et meieri. Produktene ble stort sett sendt med dampbåtene på Mjøsa, som hadde flere anløpssteder i Feiring. Det var større brygger på Stigersand og Ekornholmen, der også storbåtene anløp, mens det fantes lokalbrygger på Bjørnstad og Årnes. Dessuten gikk en del av trafikken til Feiring på landevegen, etter at chausseen gjennom Skreiberga til Østre Toten åpna i 1880-åra. For å finansiere moderniseringa av bygda ble Feiring Sparebank grunnlagt i 1911.
Etter andre verdenskrig, med privatbilisme og strukturrasjonalisering i landbruket, har mange feiringer blitt pendlere til det store arbeidsmarkedet i Stor-Oslo. Oslo sentrum ligger ca. 80 kilometer fra Kirkebygda i Feiring. Da Oslo Lufthavn Gardermoen åpna i 1998, kom imidlertid mye av veksten i Oslo-regionen på Romerike, nord for Oslo. Feiring fikk slik en mer sentral beliggenhet enn før, men bygda har allikevel hatt stagnerende folketall. I motsetning til mange andre bygder og tettsteder på Romerike mangler Feiring blant annet togforbindelse mot Oslo. I 2009 ble også aldershjemmet nedlagt og beboerne flytta til Vilberg i Eidsvoll.
Fra 2009 til 2012 økte imidlertid innbyggertallet i Feiring med 2,5 %, og i august 2012 runda bygda 900 innbyggere. Utbygginga av E6 til firefeltsveg helt til Minnesund (åpna i 2011) kan være noe av forklaringa på dette. LHLs behandlingssenter for personer med hjertefeil, Feiringklinikken, har også skapt arbeidsplasser i bygda. Klinikken ble etablert i 1989. Feiringregjeringa, som ble oppretta i 2005, arbeider for å øke tilflyttinga og beholde sørvistilbudene i bygda.
Innbyggertall
- 1918: 1081
- 1951: 1024
- 1960: 959
- 1963: 940
- 2009: 845
- 2012: 900
Kilder og litteratur
- Aschehougs konversationsleksikon, bind III, Oslo 1921 (artikkelen om Feiring).
- Berg, Arne Julsrud og Arve Marthinus Nordsveen: Damp- og motorbåter på Mjøsa, Mjøsssamlingene 1996 (kart over bryggene på permen).
- Feiring jernverk
- Feiringregjeringas hjemmeside
- Norske Gaardnavne
- SSB: Folkemengden i Feiring 1951-63.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV. Folk og liv i hus, gard og grend. Totenvika, Bøverbru 1984, s. 15-16.