28 932
redigeringer
flytter bilde litt opp
(boktittel i kursiv + f1-merking) |
(flytter bilde litt opp) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Økonomisk historie == | == Økonomisk historie == | ||
Feiring har gjennom hele sin historie vært ei jord- og skogbruksbygd. Fra 1600-tallet ble det imidlertid drevet jern- og koppergruver her. I ''Aschehougs konversationsleksikon'' fra 1921 heter det at «nord for Feiring kirke findes der saaledes 20 større eller mindre kobbergruber, hvorav dog nu ingen drives». [[Carsten Anker]] på [[Eidsvoll Værk]] dreiv i perioden 1806-1818 [[Feiring Jernverk]] ved [[Skreikampen]], som en del av [[Eidsvoll Verk]]. Jernverkstuftene eksisterer fortsatt, og verket i Feiring er ett av de best bevarte fra første halvdel av 1800-tallet. | {{thumb høyre|Ovnsplate Feirings Verk 1812.jpg|Ovnsplate fra jernverket i Feiring (1812).|[[Norsk Folkemuseum]]}}Feiring har gjennom hele sin historie vært ei jord- og skogbruksbygd. Fra 1600-tallet ble det imidlertid drevet jern- og koppergruver her. I ''Aschehougs konversationsleksikon'' fra 1921 heter det at «nord for Feiring kirke findes der saaledes 20 større eller mindre kobbergruber, hvorav dog nu ingen drives». [[Carsten Anker]] på [[Eidsvoll Værk]] dreiv i perioden 1806-1818 [[Feiring Jernverk]] ved [[Skreikampen]], som en del av [[Eidsvoll Verk]]. Jernverkstuftene eksisterer fortsatt, og verket i Feiring er ett av de best bevarte fra første halvdel av 1800-tallet. | ||
Den økonomiske moderniseringa av Norge etter 1850 påvirka også Feiring. Bøndene gikk over til salgsjordbruk og grunnla blant annet et meieri. Produktene ble delvis frakta på landevegen, etter at chausseen gjennom [[Skreiberga]] til [[Østre Toten]] åpna i 1880-åra. Enda viktigere var dampbåtene på Mjøsa, som hadde flere anløpssteder i Feiring. Det var større brygger på [[Stigersand]] og [[Ekornholmen]], der også storbåtene anløp, mens det fantes lokalbrygger på [[Bjørnstad (Feiring)|Bjørnstad]] og [[Årnes (Feiring)|Årnes]]. Dampbåttrafikken skapte dessuten en del arbeidsplasser, og Feiring var sammen med [[Totenvika]], Eidsvoll og [[Hamar]] blant de største sjøfartsmiljøene rundt Mjøsa. For å finansiere moderniseringa av bygda ble [[Feiring Sparebank]] grunnlagt i 1911. | Den økonomiske moderniseringa av Norge etter 1850 påvirka også Feiring. Bøndene gikk over til salgsjordbruk og grunnla blant annet et meieri. Produktene ble delvis frakta på landevegen, etter at chausseen gjennom [[Skreiberga]] til [[Østre Toten]] åpna i 1880-åra. Enda viktigere var dampbåtene på Mjøsa, som hadde flere anløpssteder i Feiring. Det var større brygger på [[Stigersand]] og [[Ekornholmen]], der også storbåtene anløp, mens det fantes lokalbrygger på [[Bjørnstad (Feiring)|Bjørnstad]] og [[Årnes (Feiring)|Årnes]]. Dampbåttrafikken skapte dessuten en del arbeidsplasser, og Feiring var sammen med [[Totenvika]], Eidsvoll og [[Hamar]] blant de største sjøfartsmiljøene rundt Mjøsa. For å finansiere moderniseringa av bygda ble [[Feiring Sparebank]] grunnlagt i 1911. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Innbyggertall == | == Innbyggertall == | ||
*1918: 1081 | *1918: 1081 | ||
*1951: 1024 | *1951: 1024 | ||