Feiring
.jpg)
Feiring er ei bygd og et kirkesogn i Eidsvoll kommune i Akershus. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av Mjøsas vestside og ligger mellom Minnesund i sør og Østre Toten i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs fylkesveg 33. En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i Kirkebygda, ligger et lite sentrum med forretninger, skole, kirke og Feiringklinikken. Feiringåsen, som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder for sau.
Feiring var fra 1870 til 1964 egen kommune, men har sia tilhørt Eidsvoll. Feiring kommune hadde et flatemål på 102,45 km².
Tradisjonelt uttales navnet [fe:`ring], men på grunn av skriftspråkpåvirkning sier yngre folk oftest [fæi`ring]. I nabobygda Toten er [fæ:`gring] vanlig uttale. Stedsnavnet Feiring, som også forekommer i Lørenskog og Biri, betyr «fager». Det er kjent i skriftlige kilder fra 1300-tallet.
Administrativ historie
Bygda ble 1. januar 1870 skilt ut fra Hurdal som egen kommune. Etter snaut 100 år som sjølstendig herred ble Feiring slått sammen med Eidsvoll 1. januar 1964. Feiring var en av småkommunene som forsvant i forbindelse med Scheikomiteens arbeid med å slå sammen kommuner på 1950- og 1960-tallet.
Den nordlige delen av Feiring, nord for Torgunrudbekken, hørte opprinnelig til Toten. Hele området ble imidlertid lagt øde etter Svartedauden, og i forbindelse med gjenryddinga av gardene Langgard og Alnes på 1600-tallet ble denne delen av Feiring lagt under Øvre Romerike fogderi. Nord-Feiring, også kalt Totens-Fægring, fortsatte å tilhøre Toten i kirkelig henseende helt til 1825. Den endelige grensa ble etablert i 1844, da gardene Hol og Skomakarbekken, som lå aller nærmest Toten, ble overført til Feiring.
Økonomisk historie
Feiring har gjennom hele sin historie vært ei jord- og skogbruksbygd. Fra 1600-tallet ble det imidlertid drevet jern- og koppergruver her. Carsten Anker på Eidsvoll Værk dreiv i perioden 1806-1818 Feiring Jernverk ved Skreikampen, som en del av Eidsvoll Værk. Jernverkstuftene eksisterer fortsatt, og verket i Feiring er ett av de best bevarte fra første halvdel av 1800-tallet.
Etter andre verdenskrig, med privatbilisme og strukturrasjonalisering i landbruket, har mange feiringer blitt pendlere til det store arbeidsmarkedet i Stor-Oslo. Oslo sentrum ligger ca. 80 kilometer fra Kirkebygda i Feiring. Da Oslo Lufthavn Gardermoen åpna i 1998, kom imidlertid mye av veksten i Oslo-regionen på Romerike, nord for Oslo. Feiring fikk slik en mer sentral beliggenhet enn før, men bygda har allikevel hatt stagnerende folketall. I motsetning til mange andre bygder og tettsteder på Romerike mangler Feiring blant annet togforbindelse mot Oslo. I 2009 ble også aldershjemmet nedlagt og beboerne flytta til Vilberg i Eidsvoll.
Fra 2009 til 2012 økte imidlertid innbyggertallet i Feiring med 2,5 &, og i august 2012 runda bygda 900 innbyggere. Utbygginga av E6 til firefeltsveg helt til Minnesund (åpna i 2011) kan være noe av forklaringa på dette. LHLs behandlingssenter for personer med hjertefeil, Feiringklinikken, har også skapt arbeidsplasser i bygda. Klinikken ble etablert i 1989.
Innbyggertall
- 1918: 1018
- 1951: 1024
- 1960: 959
- 1963: 940
- 2009: 845
- 2012: 900
Kilder og litteratur
- Feiring jernverk
- Feirings hjemmeside
- SSB: Folkemengden i Feiring 1951-63.
- Norske Gaardnavne
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV. Folk og liv i hus, gard og grend. Totenvika, Bøverbru 1984, s. 15-16.