Femte kvartal i Gamlebyen

Femte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Toldbodgaten i vest, Torvgaten i nord, Kirkegaten i øst og Kasernegaten i sør. Her finner vi de elste private gårdene i Gamlebyen, fra slutten av 1700-tallet. Som det eneste kvartalet med privat bebyggelse i byen, har det ikke vært rammet av brann siden bybrannen i 1764.

Av de mest fremtredende bygningene i kvartalet er Sindinggården fra 1771, Vennehaabet fra 1779 og Dunkejongården fra 1784. Kun Sindinggården er bygget i mur, ellers er bygningene i oppført i tre. Foruten disse er det et par mindre tregårder og en del uthusbygninger.

Femte kvartal før bybrannen i 1764

Et kvartalskart fra 1758 gir oss innblikk i eierforholdene før den katastrofale brannen i 1764. Femte kvartal gir inntrykk av å ha vært av de mer velstående i byen. Her bodde blant andre enken etter sogneprest Goltz, sogneprest Hans Frederik Thambs forgjenger. Hennes går lå i Kirkegaten på hjørnet mot torget. Ut mot Kirkegaten, der hvor Vennehaabet ligger idag, lå også gården til enken etter prost Kinck. Hennes nabo var kjøpmann og postmester Niels Hansen Tyrholm . Han var sønn av storkjøpmannen Hans Larsen Tyrholm, men Niels, i likhet med hans tre andre brødre, måtte se formuen svinne hen. Han prøvde seg som skipsreder i 1741, men skuten forliste etter et par år uten å være forsikret. Han ble nærmest ruinert. Stillingen som postmester og giftemålet med datteren til den velstående toller Jens Holm (som hadde innhatt stillingen i 41 år! - fra 1707 til sin død i 1748!) reddet ham, men gjeld skulle han slite med resten av livet.

I nordvest lå apoteker Walters gård. Her skulle apotekeren Holger Ferslev Sinding bygge en flott to-etasjes murgår etter brannen. Sindinggården stod ferdig i 1771. I nordvest, hvor Dunkejongården ligger idag, lå en leiegård eid av kjøpmann og skipsreder Iver Henriksen Stabel. Han var sønn av rådmann Henrik Børgesen, og hadde slått seg opp i 1730-årene til å bli den største trelasthandler i Fredrikstad. Dette var byens høyeste gård som raget 17 fot over brostenene.

I det sørvestre hjørnet av kvartalet lå lenge en stor ubebygd tomt. Den hadde vært ubebygd før brannen i 1764 og ble ikke bebygd før på slutten av 1800-tallet, da den nåværende to-etasjes trebygningen ble reist. Tomten var i 1764 eid av sogneprest Thambs (sogneprest fra 1747-1766). Han bodde selv i tredje kvartal, der hvor Ridehuset ligger idag. Sogneprest Thams var en uheldig mann. Gården hans brant ned også i 1761, en gård som oppgis å ha vært relativt nybygd i 1758.

Kilder:

• Martin Dehli, Fredrikstad bys historie, bd. 1 og 2
• Bevaringsplan for Gamlebyen 1969