Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Middelalderen
| (19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Botsfengselet Oslo 2012.jpg|Botsfengselet («Botsen») i Oslo er et tidligere landsfengsel, nå del av [[Oslo fengsel]]. Det ble oppført 1844-51, senere utvidet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Et '''fengsel''' er en institusjon for avsoning av straff eller avsondring fra samfunnet i påvente av straff (varetekt). | Et '''fengsel''' er en institusjon for avsoning av straff eller avsondring fra samfunnet i påvente av straff (varetekt). | ||
==Middelalderen== | ==Middelalderen== | ||
[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og | [[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[Kroppslig straff|korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etter hvert arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene. | ||
I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk. | I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
==Reform på 1800-tallet== | ==Reform på 1800-tallet== | ||
{{thumb | {{thumb|Herregårdssletta 2 (Larvik).jpg|[[Larvik fengsel]] er typisk for de nye fengslene fra 1860-åra. {{byline|Morten Bakkeli (2010)}}}}Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården. Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]]. Dette munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] (ferdig [[1851]]) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre. De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen [[herred]]er, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter [[Heinrich Ernst Schirmer]]s design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. [[Hamar fengsel|Hamar]] og [[Eidsberg fengsel|Eidsberg]]. | ||
==Fengselslovene av 1903 og 1958== | ==Fengselslovene av 1903 og 1958== | ||
Fengselsloven av [[1903]] videreførte prinsippet om enerom, og innførte et klassesystem. Fanger som viste god oppførsel kunne flyttes oppover i system og dermed få flere goder. Prøveløslatelse ble innført i denne loven. Selve fengselsbygningene forandret seg ikke i nevneverdig grad. | Fengselsloven av [[1903]] videreførte prinsippet om enerom, og innførte et klassesystem. Fanger som viste god oppførsel kunne flyttes oppover i system og dermed få flere goder. Prøveløslatelse ble innført i denne loven. Selve fengselsbygningene forandret seg ikke i nevneverdig grad. Etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler''. | ||
En ny fengselslov av [[1958]] reflekterer en erkjennelse av de negative virkningene av isolasjon. Den tar sikte på å begrense slike skader. Enerommene ble opprettholdt, men nå ikke bare for å holde fangene unna hverandre. | En ny fengselslov av [[1958]] reflekterer en erkjennelse av de negative virkningene av isolasjon. Den tar sikte på å begrense slike skader. Enerommene ble opprettholdt, men nå ikke bare for å holde fangene unna hverandre. | ||
| Linje 88: | Linje 88: | ||
|Sørvest | |Sørvest | ||
|1862 | |1862 | ||
| | |2021 | ||
|32 | |32 | ||
|Høyt | |Høyt | ||
|Menn | |Menn | ||
| | |Lagt ut til salgs | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 263: | Linje 263: | ||
|[[Buskerud]], [[Drammen kommune|Drammen]] | |[[Buskerud]], [[Drammen kommune|Drammen]] | ||
|Sør | |Sør | ||
| | |1962 | ||
| | |2023 | ||
|54 | |54 | ||
|Høyt | |Høyt | ||
|Menn | |Menn | ||
| | |Takfengsel, 6. og 7. etasje. Tidligere også kvinner. Lagt ned april 2023, bygning selges | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 392: | Linje 392: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|''[[Hønefoss | |''[[Hønefoss hjelpefengsel]]'' | ||
|[[Buskerud]], [[Ringerike kommune|Ringerike]] | |[[Buskerud]], [[Ringerike kommune|Ringerike]] | ||
|Sør | |Sør | ||
| Linje 401: | Linje 401: | ||
|Menn | |Menn | ||
| | | | ||
| | |[[Fil:Hønefoss hjelpefengsel.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Ila fengsel og forvaringsanstalt]] | |[[Ila fengsel og forvaringsanstalt]] | ||
| Linje 411: | Linje 411: | ||
|Høyt | |Høyt | ||
|Menn | |Menn | ||
|Bygd som kvinnefengsel. Del av [[Grini fangeleir]] under [[andre verdenskrig]], så landssvikfengsel [[Ilebu fengsel|Ilebu]] | |Bygd som kvinnefengsel. Del av [[Grini fangeleir]] under [[andre verdenskrig]], så landssvikfengsel [[Ilebu fengsel|Ilebu]] 1945–1950. | ||
|[[Fil:Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG|120px]] | |[[Fil:Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 428: | Linje 428: | ||
|[[Østfold]], [[Trøgstad kommune|Trøgstad]] | |[[Østfold]], [[Trøgstad kommune|Trøgstad]] | ||
|Øst | |Øst | ||
| | |1992 | ||
| | | | ||
|90 | |90 | ||
|Lavt | |Lavt | ||
|Menn | |Menn | ||
| | |Leir for [[Arbeidstjenesten]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 549: | Linje 549: | ||
|[[Vestfold]], [[Holmestrand kommune|Holmestrand]] | |[[Vestfold]], [[Holmestrand kommune|Holmestrand]] | ||
|Sør | |Sør | ||
| | |1973 | ||
|2019 | |2019 | ||
|109 | |109 | ||
|Lavt | |Lavt | ||
|Menn | |Menn | ||
| | |Lagt ut til salgs i 2021 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 620: | Linje 620: | ||
|Lavt | |Lavt | ||
|Menn | |Menn | ||
|Åpna som [[Berg interneringsleir]] i 1941. Etter krigen Sem tvangsarbeidsleir for landssvikdømte; da den ble nedlagt ble fengselet etablert. | |Åpna som [[Berg interneringsleir]] i 1941. Etter krigen [[Sem tvangsarbeidsleir]] for landssvikdømte; da den ble nedlagt ble fengselet etablert. | ||
|[[Fil:Berg fengsel.jpg|120px]] | |[[Fil:Berg fengsel.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 740: | Linje 740: | ||
|82 | |82 | ||
|Høyt | |Høyt | ||
| | |Menn, blanda til 2012 | ||
| | |Kvennefengsel fra 2023 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 857: | Linje 857: | ||
|[[Oppland]], [[Gjøvik kommune|Gjøvik]] | |[[Oppland]], [[Gjøvik kommune|Gjøvik]] | ||
|Øst | |Øst | ||
| | |1862 | ||
| | | | ||
|24 | |24 | ||
| Linje 917: | Linje 917: | ||
|Høyt | |Høyt | ||
|Menn | |Menn | ||
|Opprinnelig Opstad tvangsarbeidshus, fra 1970 Åna kretsfengsel. | |Opprinnelig [[Opstad arbeidshus|Opstad tvangsarbeidshus]], fra 1970 Åna kretsfengsel. | ||
| | |[[Fil:Opstad tvangsarbeidshus.png|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Åna fengsel, Rødgata avdeling]] | |[[Åna fengsel, Rødgata avdeling]] | ||
| Linje 943: | Linje 943: | ||
[[Kategori:Fengselsvesen]] | [[Kategori:Fengselsvesen]] | ||
[[Kategori:Fengsler| ]] | |||