Fengsel: Forskjell mellom sideversjoner

Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården. Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]]. Dette munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] (ferdig [[1851]]) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre. De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen [[herred]]er, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter [[Heinrich Ernst Schirmer]]s design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. [[Hamar fengsel|Hamar]] og [[Eidsberg fengsel|Eidsberg]].