291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(Tillegg) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Fetsund Meieri]]''' ble opprettet i [[1896]] like ved [[Fetsund stasjon]]. Allerede i [[1872]] anla [[Kristiania | <onlyinclude>'''[[Fetsund Meieri]]''' ble opprettet i [[1896]] like ved [[Fetsund stasjon]]. Allerede i [[1872]] anla [[Kristiania Meieribolags melkemottak i Fet|Kristiania Melkemottak]] et melkemottak med eget jernbanespor til stasjonen. I 1896 overtok melkeprodusentene i bygda mottaket, og gjorde det om til meieri som ble drevet som et andelslag. Dette året ble det reist ny meieribygning. Meieriet ble nedlagt før i 19?? | ||
Utbygging av meieri i landet i andre halvdel av 1800-tallet og i første del av 1900-tallet kom som følge av at utenlandsk korn var billig på dette tidspunktet. Derfor var det ikke lønnsomt for norske bønder å selge korn til høyere pris enn det importerte kornet. Samtidig steg befolkningen i [[Kristiania]] og i [[Lillestrøm]], og begge steder var det stort behov for melk og melkeprodukter. Derfor la mange bønder om drifta til melkeproduksjon. En ny omlegging kom i etterkrigsåra i [[Akershus]], men denne gangen fra melkeproduksjon til kornproduksjon. Følgen av dette ble at mange meieri ble lagt ned. </onlyinclude> | Utbygging av meieri i landet i andre halvdel av 1800-tallet og i første del av 1900-tallet kom som følge av at utenlandsk korn var billig på dette tidspunktet. Derfor var det ikke lønnsomt for norske bønder å selge korn til høyere pris enn det importerte kornet. Samtidig steg befolkningen i [[Kristiania]] og i [[Lillestrøm]], og begge steder var det stort behov for melk og melkeprodukter. Derfor la mange bønder om drifta til melkeproduksjon. En ny omlegging kom i etterkrigsåra i [[Akershus]], men denne gangen fra melkeproduksjon til kornproduksjon. Følgen av dette ble at mange meieri ble lagt ned. </onlyinclude> | ||
==Kristiania Meieribolags melkemottak== | ==Kristiania Meieribolags melkemottak== | ||
I 1872 åpnet [[Kristiania Meieribolag]] melkemottak i [[Fetsund]]. <ref>Flyen 1992, s. 59</ref>. Melkekonsumet i Kristiania var så stort at det ble økt pågang på landsbygda for å forsyne hovedstaden med melk. Med jernbanen ble det lettere, billigere og mer effektivt å frakte melka til byen. Likevel var det vanskelig å få tak i nok fersk melk for en alminnelig byhusholdning også etter at transportforholdene ble bedre.<ref> Sogner 1990, s. 35</ref> Rapporter fra NSB viser at melk var en av varene som daglig og i økt mengde ble fraktet fra omlandet til hovedstaden.<ref> Rapporter fra jernbanen fra den første i 1863, og i NOS 1880-1900.</ref>. Mye melk gikk også til Lillestrøms befolkning som var i sterk vekst. | I 1872 åpnet [[Kristiania Meieribolags melkemottak i Fet|Kristiania Meieribolag]] melkemottak i [[Fetsund]]. <ref>Flyen 1992, s. 59</ref>. Melkekonsumet i Kristiania var så stort at det ble økt pågang på landsbygda for å forsyne hovedstaden med melk. Med jernbanen ble det lettere, billigere og mer effektivt å frakte melka til byen. Likevel var det vanskelig å få tak i nok fersk melk for en alminnelig byhusholdning også etter at transportforholdene ble bedre.<ref> Sogner 1990, s. 35</ref> Rapporter fra NSB viser at melk var en av varene som daglig og i økt mengde ble fraktet fra omlandet til hovedstaden.<ref> Rapporter fra jernbanen fra den første i 1863, og i NOS 1880-1900.</ref>. Mye melk gikk også til Lillestrøms befolkning som var i sterk vekst. | ||
==Bøndene i Fet overtok meieriet== | ==Bøndene i Fet overtok meieriet== | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Folketellinga i 1875 viser at det på meieriet jobbet en meierske og en meieripike, ifølge tellingene i 1900 og 1910 en meierske og to tjenestejenter. | Folketellinga i 1875 viser at det på meieriet jobbet en meierske og en meieripike, ifølge tellingene i 1900 og 1910 en meierske og to tjenestejenter. | ||
Melkeproduksjon ga bøndene sikre inntekter, og ble den viktigste inntektskilden på gårdene. I 1895 rapporterte amtmannen at Fetsund meieri behandlet 500 000 liter melk, og at melkesalget var av ”meget stor betydning for gårdbrukerne”.<ref> NOS Fjerde Række No. 106 1896-1900, s. 11.</ref> At melkemarkedet økte, medvirket til at | Melkeproduksjon ga bøndene sikre inntekter, og ble den viktigste inntektskilden på gårdene. I 1895 rapporterte amtmannen at Fetsund meieri behandlet 500 000 liter melk, og at melkesalget var av ”meget stor betydning for gårdbrukerne”.<ref> NOS Fjerde Række No. 106 1896-1900, s. 11.</ref> At melkemarkedet økte, medvirket til at Fet-bøndene økte storfeholdet. Bak melkesalget lå det stor arbeidsinnsats som forproduksjon, stell av dyr, melking og transportering av melk. Her var det penger å tjene til ytterligere omlegging og modernisering av gårdsdrifta som var i full gang i denne perioden som ble kalt [[Det store hamskiftet|Det store hamskiftet i bondesamfunnet]]. | ||
I tillegg til Fetsund Meieri ble [[Dalen Meieri | I tillegg til Fetsund Meieri ble [[Dalen Meieri]] opprettet i [[Gansdalen]] i 1897. Med meieriene ble en del av arbeidet med melkeproduktene flyttet ut fra gården. Ysting og kjerning ble foretatt av meieriet, men til husbruk ble slikt arbeid vanligvis gjort på de enkelte gårdene. | ||
Meieriene endret arbeidsdagen for bøndene som leverte melk til meieriet fordi en stor del av melka gikk ut av husholdningen. Dessuten kom tidsfaktoren inn i bondens hverdag. Kvinnene som melket kuene, skulle til et visst tidspunkt ha melka i spann som bonden, tjenestegutten eller husmannen skulle kjøre til meieriet. Men melkeleveringa frigjorde en del av kvinnenes arbeidstid på gårdene, og det kan være en medvirkende årsak til at tallet på tjenestejenter gikk ned. | Meieriene endret arbeidsdagen for bøndene som leverte melk til meieriet fordi en stor del av melka gikk ut av husholdningen. Dessuten kom tidsfaktoren inn i bondens hverdag. Kvinnene som melket kuene, skulle til et visst tidspunkt ha melka i spann som bonden, tjenestegutten eller husmannen skulle kjøre til meieriet. Men melkeleveringa frigjorde en del av kvinnenes arbeidstid på gårdene, og det kan være en medvirkende årsak til at tallet på tjenestejenter gikk ned. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Tyfusepidemi spredt fra meieriet== | ==Tyfusepidemi spredt fra meieriet== | ||
I 1919 ble en [[Leksikon: tyfus|tyfusepidemi]] spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien <ref>Horgen 2 1985, s. 587</ref>. | I 1919 ble en [[Leksikon: tyfus|tyfusepidemi]] spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien <ref>Horgen 2 1985, s. 587</ref>. | ||
Tyfusepidemien i Fet resulterte i 79 tilfeller og 13 dødsfall. Det ble nedsatt en komité for å bekjempe sykdommen, bestående av professor Holst, overlegene Aaser og Ustvedt, ingeniør Borch som kloakkyndig og en representant for jernbanen. De mistenkte meieriet og sumpene rundt [[Fetsund stasjon]] for å være årsak til smitten. Det endte med at sumpene rundt stasjonen ble fylt igjen og grunnen drenert. Fet meieri ble besluttet brent og tomta dekket med et èn fot tjukt jordlag iblandet rikelig med klorkalk. Imidlertid fortsatte epidemien, og fylket ansatte en egen sunnhetsassistent i 1923. Han tok 3325 prøver av urin og avføring fra alle deler av kommunen, og to kvinner ble identifisert som smittebærere uten selv å vite det. De gikk rundt på gardene og mjølket kuer, og slik kom smitten til meieriet. Etter at de lot seg behandle ved fjerning av galleblæren, opphørte tyfustilfellene i Fet i 1924.<ref>[https://www.nb.no/items/2d560f65918e7e8c638bfe80f3680621?page=361 Akershus fylke 1914-1960]: 359</ref> | |||
==Nytt meieri== | ==Nytt meieri== | ||
| Linje 54: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Fet]] | [[Kategori:Fet]] | ||
[[Kategori:Meieri]] | [[Kategori:Meieri]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1872]] | [[Kategori:Etableringer i 1872]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1896]] | [[Kategori:Etableringer i 1896]] | ||