Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Korr
(Korr) |
(Korr) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Folketellinga i 1875 viser at det på meieriet jobbet en meierske og en meieripike, ifølge tellingene i 1900 og 1910 en meierske og to tjenestejenter. | Folketellinga i 1875 viser at det på meieriet jobbet en meierske og en meieripike, ifølge tellingene i 1900 og 1910 en meierske og to tjenestejenter. | ||
Melkeproduksjon ga bøndene sikre inntekter, og ble den viktigste inntektskilden på gårdene. I 1895 rapporterte amtmannen at Fetsund meieri behandlet 500 000 liter melk, og at melkesalget var av ”meget stor betydning for gårdbrukerne”.<ref> NOS Fjerde Række No. 106 1896-1900, s. 11.</ref> At melkemarkedet økte, medvirket til at | Melkeproduksjon ga bøndene sikre inntekter, og ble den viktigste inntektskilden på gårdene. I 1895 rapporterte amtmannen at Fetsund meieri behandlet 500 000 liter melk, og at melkesalget var av ”meget stor betydning for gårdbrukerne”.<ref> NOS Fjerde Række No. 106 1896-1900, s. 11.</ref> At melkemarkedet økte, medvirket til at Fet-bøndene økte storfeholdet. Bak melkesalget lå det stor arbeidsinnsats som forproduksjon, stell av dyr, melking og transportering av melk. Her var det penger å tjene til ytterligere omlegging og modernisering av gårdsdrifta som var i full gang i denne perioden som ble kalt [[Det store hamskiftet|Det store hamskiftet i bondesamfunnet]]. | ||
I tillegg til Fetsund Meieri ble [[Dalen Meieri]] opprettet i [[Gansdalen]] i 1897. Med meieriene ble en del av arbeidet med melkeproduktene flyttet ut fra gården. Ysting og kjerning ble foretatt av meieriet, men til husbruk ble slikt arbeid vanligvis gjort på de enkelte gårdene. | I tillegg til Fetsund Meieri ble [[Dalen Meieri]] opprettet i [[Gansdalen]] i 1897. Med meieriene ble en del av arbeidet med melkeproduktene flyttet ut fra gården. Ysting og kjerning ble foretatt av meieriet, men til husbruk ble slikt arbeid vanligvis gjort på de enkelte gårdene. | ||