Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Korr
Ingen redigeringsforklaring |
(Korr) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==Diskusjon om plassering av brua== | ==Diskusjon om plassering av brua== | ||
Det oppstod debatt om hvor jernbanebrua skulle plasseres. Indredepartementet mente at den burde krysse elva ved [[Blaker]], mens [[Carl Abraham | Det oppstod debatt om hvor jernbanebrua skulle plasseres. Indredepartementet mente at den burde krysse elva ved [[Blaker]], mens [[Carl A. Pihl|Carl Abraham Pihl]] som var ledende ingeniør og sjef for de nye jernbaneanleggenes hovedkontor, ikke tok hensyn til råd fra andre. Han ville legge brua i Fetsund, blant annet fordi staten da ville spare en kvart million kroner. Traséspørsmålet måtte til slutt avgjøres av [[Robert Stephenson]], jernbanens far i Norge og sønnen til selveste jernbanens far i England, Georg Stephenson, og arbeidet med den 428 meter lange brua kunne begynne i november 1858.<ref>Østvedt 1954, s. 146</ref>. | ||
Både privatpersoner og kommunestyrene i Fet og Høland engasjerte seg i brubygginga. Kommunestyrene tilbød departementet 1000 spesidaler (500 fra hver) for at det skulle bygges et veifelt på den planlagte jernbanebrua, og dette ble tatt med i planlegginga. En vei- og kjørevei ville lette vare- og persontransporten fra Høland til hovedstaden. For fetsokningene betydde i tillegg utvidet kontakt mellom befolkningen på øst- og vestsida av elva, og lettere tilgang til kirken, sorenskriveren og futen for de som bodde på østsida av Glomma sammenlignet med å benytte båt og ferje over elva. Jernbanen sikret på denne måten også videreutvikling av næringsgrunnlaget i bygda og påvirket folketallet. | Både privatpersoner og kommunestyrene i Fet og Høland engasjerte seg i brubygginga. Kommunestyrene tilbød departementet 1000 spesidaler (500 fra hver) for at det skulle bygges et veifelt på den planlagte jernbanebrua, og dette ble tatt med i planlegginga. En vei- og kjørevei ville lette vare- og persontransporten fra Høland til hovedstaden. For fetsokningene betydde i tillegg utvidet kontakt mellom befolkningen på øst- og vestsida av elva, og lettere tilgang til kirken, sorenskriveren og futen for de som bodde på østsida av Glomma sammenlignet med å benytte båt og ferje over elva. Jernbanen sikret på denne måten også videreutvikling av næringsgrunnlaget i bygda og påvirket folketallet. | ||