Fetsund stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Diskusjonen om jernbanetraséen gjennom Fet var livlig. Å legge jernbanen fra Lillestrøm langs Nerdrum til Fetsund kunne utsette den for oversvømmelser fordi det lave terrenget var utsatt for flomfare så å si hver vår. 1. mai 1857 bestemte Stortinget at Øyerens vannstand skulle reguleres ved at det i innsjøens utløp ved [[Mørkfoss]] skulle sprenges større åpning. Dermed kunne utsatte områder tørrlegges også i flomperioder. Staten og de største tømmerhandlerne bidro med midler til reguleringen fordi begge så en økonomisk gevinst ved å la jernbanen gå her. Norges Statsbaner ville få store fraktinntekter, og trelasthandlerne ville øke sine inntekter når banen ble lagt i nærheten av de store sagbrukene ved [[Varåbruket]], [[Gansbruket]] og [[Nerdrum sagbruk og høvleri]]. Til tross for reguleringen av vannstanden i Øyeren fra 1860 hadde storflommen dette året oversvømmet stasjonsområdet og deler av traséen, og anlegget ble forsinket og fordyret <ref>Anhang til Amtmannsberetningene 1865</ref>  

Anleggsperioden gjennom Fet fra 1858 til 1862 blir beskrevet som gylne år for bygda. Ca. 200 fetsokninger hadde arbeid på anlegget, og det ga en kjærkommen inntekt til bønder, husmenn og deres sønner og andre. Bygda fikk 15 km lang skinnegang, fem stasjoner/stoppesteder og sidespor til [[Fetsund Meieri]] og de store næringseiendommene, [[Varåbruket (Fet)|Varåbruket]], [[Fetsund Lenser]] og [[Nerdrumbruket (Fet)|Nerdrumbruket]].