Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Korr
Ingen redigeringsforklaring |
(Korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fetvisa]]''' er den første sammenhengende beskrivelsen av hovedsoknet i [[Fet prestegjeld]]. Den er skrevet i 1740-åra av [[Peder Hjort]] (1700-1765) som var sokneprest her fra 1734 til 1738. | '''[[Fetvisa]]''' er den første sammenhengende beskrivelsen av hovedsoknet i [[Fet prestegjeld]]. Den er skrevet i 1740-åra av [[Peder Hjort]] (1700-1765) som var sokneprest her fra 1734 til 1738. | ||
Tittelen har vært en annen, trolig | Tittelen har vært en annen, trolig «Fedt Sogns Yndighed og Herlighed». I 1903 ble den gjengitt i avisa [[Akershus (avis)|Akershus]] med denne tittelen. Teksten nedenfor er hentet fra Refsums artikkel i Rælingen bygdebok i 1955 (se litteraturlista), og er en avskrift av [[kallsbok|kallsboka]] i Fet prestegjeld. På 1800- og første halvdel av 1900-tallet ble visa brukt i skolen, i frivillige organisasjoner og festlige sammenkomster, og det var folk i bygda som ga den navnet Fetvisa. Denne idealiserte framstillingen av bygda falt naturligvis i smak hos fetsokningene. | ||
I strofe 7 til 11 skildrer Peder Hjort landskapet slik han så det fra høyden der [[Fet prestegård]] fremdeles ligger. Fra denne høyden så han store deler av bygda, blant annet aktiviteten på gardsbrukene, jakt og fiske, deler av skogsdrifta, fløting og annen transport av tømmer og kjøring av planker og bord fra borger- og bondesagbrukene til hovedstaden på den islagte [[Glomma]]. | I strofe 7 til 11 skildrer Peder Hjort landskapet slik han så det fra høyden der [[Fet prestegård]] fremdeles ligger. Fra denne høyden så han store deler av bygda, blant annet aktiviteten på gardsbrukene, jakt og fiske, deler av skogsdrifta, fløting og annen transport av tømmer og kjøring av planker og bord fra borger- og bondesagbrukene til hovedstaden på den islagte [[Glomma]]. | ||