Fevik arbeidskirke: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|1976 Rudolf P og Arne A.jpg|Rudolf Pedersen og Arne Austad utenfor Fevik arbeidskirke i forbindelse med nybygging i 1976.|Fra avisutklipp}}
{{thumb|1976 Rudolf P og Arne A.jpg|Rudolf Pedersen og Arne Austad utenfor Fevik arbeidskirke i forbindelse med nybygging i 1976.|Fra Fædrelandsvennen 2/10 1976}}
'''[[Fevik arbeidskirke]]''' i [[Grimstad kommune]] ble bygget og innviet i 1976. Den var et bedehus, men også vigslet til kirkelig bruk.  
'''[[Fevik arbeidskirke]]''' i [[Grimstad kommune]] ble bygget og innviet i 1976. Den var et bedehus, men også vigslet til kirkelig bruk.  
Den førte videre arbeidet i [[Fevik bedehus]]. Senere ble arbeidskirken overdratt til [[Fjære menighet]] og ble da [[Fevik kirke]].
Den førte videre arbeidet i [[Fevik bedehus]]. Senere ble arbeidskirken overdratt til [[Fjære menighet]] og ble da [[Fevik kirke]].
Linje 68: Linje 68:
"'''NÅ GJELDER DET FEVIK'''
"'''NÅ GJELDER DET FEVIK'''


'''Når skal Fevik få sin egen beidskirke?''' — Med andre ord: Når skal de få et forsamlingslokale for søndagsskole, det kristelige barne- og ungdomsarbeid, daginstitusjon for barn, speiderarbeid, grupper og foreninger? Og dessuten et lokale innviet til gudstjenester og andre kirkelige handlinger? Dette er et brennende spørsmål på Fevik i dag. Det finnes ikke noe lokale som tilnærmelsesvis kan dekke det stadig okende behov i et område av kommunen hvor det stadig bygges og flytter inn nye mennesker.
'''Når skal Fevik få sin egen arbeidskirke?''' — Med andre ord: Når skal de få et forsamlingslokale for søndagsskole, det kristelige barne- og ungdomsarbeid, daginstitusjon for barn, speiderarbeid, grupper og foreninger? Og dessuten et lokale innviet til gudstjenester og andre kirkelige handlinger? Dette er et brennende spørsmål på Fevik i dag. Det finnes ikke noe lokale som tilnærmelsesvis kan dekke det stadig okende behov i et område av kommunen hvor det stadig bygges og flytter inn nye mennesker.


'''Et stort hopp framover''' ble tatt på årsmøtet for bedehuset 4. mars d. å. vedtok nye statutter som åpner for et slikt bygg. Tomten ligger og venter på et sentralt sted og avgjørelsen om bygging ble tatt enstemmig. En kjempeoppave ligger foran. Byggekostnadene regner man med vil ligge på ca. 700 000 kroner. Selv om kommunen må komme sterkt inn i bildet, krever det ikke minst et kjempeløft fra stedets befolkning og av velvillige mennesker ellers i kommunen. Etter mange års innsamling og to års konkret planlegging kommer man ikke utenom lenger. Byggeprisene stiger stadig og man må komme i gang."
'''Et stort hopp framover''' ble tatt på årsmøtet for bedehuset 4. mars d. å. vedtok nye statutter som åpner for et slikt bygg. Tomten ligger og venter på et sentralt sted og avgjørelsen om bygging ble tatt enstemmig. En kjempeoppave ligger foran. Byggekostnadene regner man med vil ligge på ca. 700 000 kroner. Selv om kommunen må komme sterkt inn i bildet, krever det ikke minst et kjempeløft fra stedets befolkning og av velvillige mennesker ellers i kommunen. Etter mange års innsamling og to års konkret planlegging kommer man ikke utenom lenger. Byggeprisene stiger stadig og man må komme i gang."
Linje 76: Linje 76:
I mai 1975 orienterer '''Kirkespalten''' i lokalavisa<ref>GAT 15/5/1975</ref> om byggestart på Fevik:
I mai 1975 orienterer '''Kirkespalten''' i lokalavisa<ref>GAT 15/5/1975</ref> om byggestart på Fevik:
<blockquote>
<blockquote>
"'''En oppgave for hele befolkningen.'''
"'''En oppgave for hele befolkningen.'''<br>
 
Det var en historisk dag på Fevik da gravemaskinene i forrige uke satte i gang med å grave ut tomten til den nye arbeidskirken på Fevik. Dermed er det lagt opp til et krevende løft for hele befolkningen.
Det var en historisk dag på Fevik da gravemaskinene i forrige uke satte i gang med å grave ut tomten til den nye arbeidskirken på Fevik. Dermed er det lagt opp til et krevende løft for hele befolkningen.


'''Grunneiere på Birketveit gir skog.'''
'''Grunneiere på Birketveit gir skog.'''<br>
 
Allerede på ettervinteren fikk man melding om at grunneiere på Birketveit stilte gratis skog til disposisjon. Dugnadsfolk var på plass og fraktet tømmeret til sagbruk hvor materialene til reisverk og kledning ble skåret og nå
Allerede på ettervinteren fikk man melding om at grunneiere på Birketveit stilte gratis skog til disposisjon. Dugnadsfolk var på plass og fraktet tømmeret til sagbruk hvor materialene til reisverk og kledning ble skåret og nå
ligger og venter på å bli brukt.
ligger og venter på å bli brukt.


'''Dugnad'''
'''Dugnad'''<br>
 
Oddvar Svalastog med medhjelpere forbereder for tiden et omfattende dugnadsarbeid med et nett av kontaktmenn rundt i
Oddvar Svalastog med medhjelpere forbereder for tiden et omfattende dugnadsarbeid med et nett av kontaktmenn rundt i
distriktet. Alle som er villig til innsats melder seg nå til disse, allerede i løpet av neste uke regner en med at dugnadsgjenger tar fatt på oppmuringen av sokkeletasjen etc.
distriktet. Alle som er villig til innsats melder seg nå til disse, allerede i løpet av neste uke regner en med at dugnadsgjenger tar fatt på oppmuringen av sokkeletasjen etc.


'''Informasjon'''
'''Informasjon'''<br>
 
Samtidig kan Asbjørn Pettersen melde at det med det første vil ligge en informasjonsbrosjyre og en postgiroblankett i alle postkasser på Fevik. Dette er starten på et omfattende innsamlingsarbeid. De håper at Fevikfolk og andre virkelig vil legge skulderen til slik at det blir virkelig bredde over det. Et tidsmessig forsamlingslokale, kirkelokale, lokaler for daginstitusjon og for ungdomsarbeid skulle ha en sterk appell til alle som bor i distriktet.
Samtidig kan Asbjørn Pettersen melde at det med det første vil ligge en informasjonsbrosjyre og en postgiroblankett i alle postkasser på Fevik. Dette er starten på et omfattende innsamlingsarbeid. De håper at Fevikfolk og andre virkelig vil legge skulderen til slik at det blir virkelig bredde over det. Et tidsmessig forsamlingslokale, kirkelokale, lokaler for daginstitusjon og for ungdomsarbeid skulle ha en sterk appell til alle som bor i distriktet.


Linje 108: Linje 104:


=== 1976: Salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion ===
=== 1976: Salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion ===
{{thumb|20200922 100804 Zion, før Fevik bedehus.jpg|[[Fevik bedehus]] ble omkring 1976 solgt til menigheten Zion som fortsatt bruker bygget.|Foto: Jarl V. Erichsen}}
{{thumb|20200922 100804 Zion, før Fevik bedehus.jpg|[[Fevik bedehus]] ble omkring 1976 solgt til menigheten Zion som fortsatt bruker bygget.|Foto: Jarl V. Erichsen 2020}}
I forbindelse med at bedehusforeningen bygget ny arbeidskirke i 1976, ble det gamle bedehuset solgt.  
I forbindelse med at bedehusforeningen bygget ny arbeidskirke i 1976, ble det gamle bedehuset solgt.  
Det var '''menigheten Zion''' som kjøpte dette. Eiendommen ble overdratt for kroner 60.000.- ved skjøte datert 22/6 1976.
Det var '''menigheten Zion''' som kjøpte dette. Eiendommen ble overdratt for kroner 60.000.- ved skjøte datert 22/6 1976.
Linje 114: Linje 110:


=== Vigsling av Fevik arbeidskirke ===
=== Vigsling av Fevik arbeidskirke ===
"Vigsling av Fevik arbeidskirke Søndag 3. okt. 1976: Når jeg i dag i tankene gjennomgår det som har hendt, fra det første spadestikk til at oppvasken etter innvielsen er unnagjort, er min kommentar denne: Hele kirkebygget, med alle sine forskjellige rum, smiler i mot meg i takknemlighet for at de er blitt til. Gud er god! Han hører bønner. Vi har fått løn for strevet.
"Vigsling av Fevik arbeidskirke Søndag 3. okt. 1976: <br>Når jeg i dag i tankene gjennomgår det som har hendt, fra det første spadestikk til at oppvasken etter innvielsen er unnagjort, er min kommentar denne: Hele kirkebygget, med alle sine forskjellige rum, smiler i mot meg i takknemlighet for at de er blitt til. Gud er god! Han hører bønner. Vi har fått løn for strevet.<br>
'''Rudolf Pedersen'''"
'''Rudolf Pedersen'''"
I Grimstad adressetidende het det bl.a.<ref>GAT 5/10/1976</ref>:
<blockquote>
"'''6000 dugnadstimer, og nytt kirkebygg ble kronen på verket'''
Arbeidskirken på Fevik ble innviet søndag — en begivenhet mange Fevik-folk visste å slutte opp om. Under innvielsen som foregikk på formiddagen i nærvær av bl. andre biskop Erling Utnem og prost Eilif Johnson, var 300 til stede,
mens festmøtet om kvelden samlet godt og vel 150 mennesker.
Dermed har Fevik fått det prektige kirkebygg som stedet lenge har savnet, og søndag kunne altså salmesangen runge gjennom den lyse og vennlige hvelvingen og fra en menighet som talte så vel unge som eldre. Etter festmøtet var det
servering i kirkens romslige spisesal i kjelleren, før det ordinære møtet ble avviklet etterpå."
</blockquote>


==1983: Samarbeid mellom Fredheim og Fevik arbeidskirke==
==1983: Samarbeid mellom Fredheim og Fevik arbeidskirke==
Linje 190: Linje 197:
Historien må begynne et sted - og vi velger å se omkring 125 år tilbake i tid. I en haugiansk tradisjon - ennå ikke historisk gransket - oppstod det lengsler etter å samles i kristent fellesskap på Fevik i 1870-årene. En sentral mann var læreren Asbjørn Knutsen. Med stor dugnadsinnsats klarte man å reise Bedehuset Bethel. Dette ble innviet i 1882.
Historien må begynne et sted - og vi velger å se omkring 125 år tilbake i tid. I en haugiansk tradisjon - ennå ikke historisk gransket - oppstod det lengsler etter å samles i kristent fellesskap på Fevik i 1870-årene. En sentral mann var læreren Asbjørn Knutsen. Med stor dugnadsinnsats klarte man å reise Bedehuset Bethel. Dette ble innviet i 1882.


'''Fevik bedehus ble for lite''' Etter midten av forrige århundre økte Feviks befolkning sterkt. Parallelt økte også aktiviteten i bedehuset - som nå het Fevik Bedehus. Sist på 1960- og først på 1970-tallet arbeidet bedehusforeningen med tanker om hvordan man kunne komme videre. En rekke alternativer ble vurdert, men til slutt gikk den lille foreningen til det ambisiøse skritt å forberede bygging av nytt forsamlingshus, denne gangen under navnet Fevik Arbeidskirke.
'''Fevik bedehus ble for lite'''<br>
Etter midten av forrige århundre økte Feviks befolkning sterkt. Parallelt økte også aktiviteten i bedehuset - som nå het Fevik Bedehus. Sist på 1960- og først på 1970-tallet arbeidet bedehusforeningen med tanker om hvordan man kunne komme videre. En rekke alternativer ble vurdert, men til slutt gikk den lille foreningen til det ambisiøse skritt å forberede bygging av nytt forsamlingshus, denne gangen under navnet Fevik Arbeidskirke.


Som biter i dette arbeidet ligger ervervelse av tomtegrunn - fra Grimstad kommune og Arnfinn Olsen, salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion, organisering av foreningens medlemmer - både til bygging og til innsats i den «kristelige aktivitet». Videre forutsatte dette byggearbeidet et stort økonomisk løft, der både bedehusforening, Fjære menighet, Barnehagen, Posten og Sparebanken Sør samlet aktivitet i felles bygg til felles nytte.
Som biter i dette arbeidet ligger ervervelse av tomtegrunn - fra Grimstad kommune og Arnfinn Olsen, salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion, organisering av foreningens medlemmer - både til bygging og til innsats i den «kristelige aktivitet». Videre forutsatte dette byggearbeidet et stort økonomisk løft, der både bedehusforening, Fjære menighet, Barnehagen, Posten og Sparebanken Sør samlet aktivitet i felles bygg til felles nytte.
Linje 196: Linje 204:
Det var arkitekt Lindefjell som tegnet bygget. Byggmester Knut Askeland reiste det - og svært mye ble gjort gjennom et omfattende dugnadslag der «hele Fevik» deltok.  
Det var arkitekt Lindefjell som tegnet bygget. Byggmester Knut Askeland reiste det - og svært mye ble gjort gjennom et omfattende dugnadslag der «hele Fevik» deltok.  


'''Samarbeid''' Samarbeidet med Den Norske Kirke bør få et ekstra fokus. Representanter fra DNK deltok i samtaler tidlig i planleggingen. Arbeidskirkens endelige utforming bygger på en tanke om nært samarbeid mellom kirke og forening. I jubileumsåret er debatten om Fevik som eget sogn inntil videre lagt på is. I en prøveperiode har nå Fjære menighetsråd og Arbeidskirkeforeningen i fellesskap opprettet et menighetsutvalg som har ansvar for virksomheten i Arbeidskirken. Det er sannsynlig at den ordningen vil fortsette i overskuelig fremtid.
'''Samarbeid'''<br>
Samarbeidet med Den Norske Kirke bør få et ekstra fokus. Representanter fra DNK deltok i samtaler tidlig i planleggingen. Arbeidskirkens endelige utforming bygger på en tanke om nært samarbeid mellom kirke og forening. I jubileumsåret er debatten om Fevik som eget sogn inntil videre lagt på is. I en prøveperiode har nå Fjære menighetsråd og Arbeidskirkeforeningen i fellesskap opprettet et menighetsutvalg som har ansvar for virksomheten i Arbeidskirken. Det er sannsynlig at den ordningen vil fortsette i overskuelig fremtid.


Fevik Arbeidskirke ble innviet 3. oktober 1976 med deltakelse av biskop Erling Utnem. Dette var både en avslutning og en begynnelse! Arbeidskirken kan i 2001 feire sitt 25-
Fevik Arbeidskirke ble innviet 3. oktober 1976 med deltakelse av biskop Erling Utnem. Dette var både en avslutning og en begynnelse! Arbeidskirken kan i 2001 feire sitt 25-
Linje 210: Linje 219:


[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Fevik]]
[[Kategori:Fevik]]
{{bm}}
{{bm}}
<references />
[[Kategori:Arbeidskirker]]
[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]