Fevik arbeidskirke

Rudolf Pedersen og Arne Austad utenfor Fevik arbeidskirke i forbindelse med nybygging i 1976.

Foto: Fra Fædrelandsvennen 2/10 1976

Fevik arbeidskirke i Grimstad kommune ble bygget og innviet i 1976. Den var et bedehus, men også vigslet til kirkelig bruk. Den førte videre arbeidet i Fevik bedehus. Senere ble arbeidskirken overdratt til Fjære menighet og ble da Fevik kirke.

Bygging av Fevik arbeidskirke - 1970-tallet

Arne Austad (2001): Bygging av Arbeidskirken på Fevik

I 2001 skrev Arne Austad et notat om forarbeid og byggeprosess. Det er ikke formulert som helhetlig artikkeltekst, men det gir et godt bilde av byggeprosessen.

Forhistorie

Det gamle Fevik bedehus (Bethel) ble bygget i 1882 på initiativ fra en forening etablert samme år. Foreningens styre bestod av 9 menn, med Asbjørn Knutsen som formann og drivkraft. Huset ble plassert ved den gamle Postveien og det inneholdt møtesal med galleri, kjøkken og gang. Her ble kristelig virksomhet praktisert gjennom nesten 100 år. Befolkningen på Fevik vokste fort, og var økt til det flerdobbelte frem til 1960-årene. Langt bedre lokaliteter ble nødvendige. Dette måtte bli en stor sak for en liten forening (30) og en måtte gå grundig til verks. Først ble vurdert foreningens status. Skulle en fortsette som et bygdefellesskap, eller skulle en gå inn i en landsomfattende sammenslutning, f.eks. Indremisjonen, eller skulle vi bli en del av DnK. Det ble holdt en rekke møter, og det endte opp med å fortsette som før, men med et relativt sterkt samarbeid med DnK. Det ble nå klart at det måtte bygges nytt. Mange vil si at forarbeidene tok lang tid, men en skal huske på at vi stod foran store omveltninger. Vi måtte ta vare på verdifulle elementer samtidig som vi møtte nye utfordringer.

Innledende arbeider

En plankommité sammen med styret og årsmøte/generalforsamling arbeidet med disse spørsmål i flere år. Saksbehandlere var formennene Jonas halvorsen, Gunnar Solbakken, Bjarne Samuelsen og Arne Austad. Andre aktører var Asbjørn Pettersen og Oddvar Svalastog, fra Fjære menighet, samt Harald Jørgensen fra kommunen.

Noen viktige hendelser

• 1960-årene enige om å bygge nytt
• Vurdere foreningens status, bl.a. møte 20/4 71 med prestene Sannes og flacké, og med menighetsrådsformann Per Myrann, som var den første eksponent for økt innsats på Fevik fra DnK's side.
• Vedtak nye statutter, det viktigste her var at det skulle føres medlemsregister og at formann skulle velges på årsmøte.
• Avklaringer av saker som angikk naboene, kommunen samt fremtidige brukere.
• Valg av tomt som vi fikk vederlagsfritt av kommunen.
• Gjort avtale med DnK diakonat om barnehage, åpnet 28/2 76 som den første i kommunen.
• Avtale med Posten som ble åpnet 9/4 76.
• Avtale med Sparebanken Sør som ble åpnet 10/5 76
• Utarbeidet romprogram
• Engasjert arkitekt Lindefjell Kristiansand. Han utformet bygningen i samarbeid med oss. Ga ut byggebrosjyre med anmodning om støtte.
• Utarbeide omkostningsoverslag og finansiering. Vi regnet den gang med totalutgifter inklusive inventar 760.000 kr. som skulle finansieres med dugnad, innsamlinger, byggefornd (50.000), div. tilskudd samt lån i Husbanken og Sprabanken Sør. De endelige kostnadene ble nok større, men uten at vi fikk problemer av den grund.
• Engasjerte byggmester Knut askeland, som reiste bygget på meget rimelige vilkår.
• Organiserte dugnadsarbeider, tilsammen 5000 arbeidstimer, manuelt arbeid.
• Solgte det gamle bedehuset til menigheten Zion for 60.000, overdratt 23/6 76.
• Overtok et areal fra Arnfinn Olsen og opparbeidet paekreringsplass.
• Ordnet vår del av Dnk's virkosmhet i huset, bl.a. ydelser og tjenester og Dnk's vederlag for disse.
• Organiserte den totale kristelige aktivitet i bygningen, den ble atskillig mere omfattende enn før.
• Organiserte en rekke tjenester og tillitsverv, bl.a. ansvarlige ledere, vaktmestertjeneste samt vedlikeholdsfunksjoner. Nesten alle medlemmene fikk noe å gjøre.
• Utarbeidde halvårsprogammer for vikrsomheten.
• Kirkeringen har vært i arbeid fra første stund, og har bidratt vesentlig til drift og nedbetaling av gjeld.
• Arbeidene ble avsluttet høsten 1976 og bygget innviet og vigslet 3/10 76 av biskop Erling Utnem.

Sluttord

Det ville bli for mye å komme inn på alle forhold i forbindelse med en så stor sak som denne, det meste er imidlertid skrevet ned i journaler og protokoller. Men vi må berømme den interesse og innsatsvilje som ble lagt for dagen av våre egne folk og av andre på stedet. Det bidro også til samhold og fellesskap.

Det styret som i 1975-76 igangsatte og stod for byggingen var: Rudolf Pedersen (formann), Jonas Halvorsen, Bjarne Samuelsen, Arne Austad, Johs. Sandkjær, Sigbjørn Henningsen, Kjell Ribe, Bertha Henningsen og Gunvor Henningsen.

Byggekomiteen bestod av Arne Austad (formann), Bjarne Samuelsen, Jonn Bie, Walborg Henningsen, Andreas Vathne.

30/7 01 Arne Austad

Minner og utklipp

• 

  Fasadetegning mot nord, Fevik arbeidskirke. Arkitekttegning i Arbeidskirkeforeningens arkiv

• 

  1976: Arbeidskirken er bygget og foreningsformann Rudolf H. Pedersen og byggekomiteens leder, Arne Austad, gleder seg.

1973: Vedtak i Fevik bedehus

I Kirkespalten i Grimstad adressetidende omtales arbeidskirkeplanene på Fevik slik:

"NÅ GJELDER DET FEVIK

Når skal Fevik få sin egen arbeidskirke? — Med andre ord: Når skal de få et forsamlingslokale for søndagsskole, det kristelige barne- og ungdomsarbeid, daginstitusjon for barn, speiderarbeid, grupper og foreninger? Og dessuten et lokale innviet til gudstjenester og andre kirkelige handlinger? Dette er et brennende spørsmål på Fevik i dag. Det finnes ikke noe lokale som tilnærmelsesvis kan dekke det stadig okende behov i et område av kommunen hvor det stadig bygges og flytter inn nye mennesker.

Et stort hopp framover ble tatt på årsmøtet for bedehuset 4. mars d. å. vedtok nye statutter som åpner for et slikt bygg. Tomten ligger og venter på et sentralt sted og avgjørelsen om bygging ble tatt enstemmig. En kjempeoppave ligger foran. Byggekostnadene regner man med vil ligge på ca. 700 000 kroner. Selv om kommunen må komme sterkt inn i bildet, krever det ikke minst et kjempeløft fra stedets befolkning og av velvillige mennesker ellers i kommunen. Etter mange års innsamling og to års konkret planlegging kommer man ikke utenom lenger. Byggeprisene stiger stadig og man må komme i gang."

1975: Nå graver de på Fevik

I mai 1975 orienterer Kirkespalten i lokalavisa om byggestart på Fevik:

"En oppgave for hele befolkningen.
Det var en historisk dag på Fevik da gravemaskinene i forrige uke satte i gang med å grave ut tomten til den nye arbeidskirken på Fevik. Dermed er det lagt opp til et krevende løft for hele befolkningen.

Grunneiere på Birketveit gir skog.
Allerede på ettervinteren fikk man melding om at grunneiere på Birketveit stilte gratis skog til disposisjon. Dugnadsfolk var på plass og fraktet tømmeret til sagbruk hvor materialene til reisverk og kledning ble skåret og nå ligger og venter på å bli brukt.

Dugnad
Oddvar Svalastog med medhjelpere forbereder for tiden et omfattende dugnadsarbeid med et nett av kontaktmenn rundt i distriktet. Alle som er villig til innsats melder seg nå til disse, allerede i løpet av neste uke regner en med at dugnadsgjenger tar fatt på oppmuringen av sokkeletasjen etc.

Informasjon
Samtidig kan Asbjørn Pettersen melde at det med det første vil ligge en informasjonsbrosjyre og en postgiroblankett i alle postkasser på Fevik. Dette er starten på et omfattende innsamlingsarbeid. De håper at Fevikfolk og andre virkelig vil legge skulderen til slik at det blir virkelig bredde over det. Et tidsmessig forsamlingslokale, kirkelokale, lokaler for daginstitusjon og for ungdomsarbeid skulle ha en sterk appell til alle som bor i distriktet.

Fredag vil det bli holdt et møte i styret og byggekomitéen hvor man bl. a. skal ta en rekke viktige avgjørelser.

1975: Fevik arbeidskirke tar form

I Grimstad adressetidende rapporteres det om framdriften i byggearbeidet, like før jul i 1975:

"Det går fremover med arbeidskirken på Fevik. Kledningen utvendig er i ferd med å fullføres mens arbeidene i kjelleretasjen praktisk talt er ferdige. Bare malingen står igjen. Det er barnehagen det haster mest med, og en står i disse dager i ferd med å ta fatt på innredningen. Barnehagen må stå klar 1. mars, da det fra og med denne dato er ansatt styrer, assistent og praktikant.

Grunn- og murerarbeid er gjort på dugnad, og betydelige summer er innspart takket være frivillig hjelp. Distriktssekretær Oddvar Svalastog opplyser til Adressetidende at en regner med å stå igjen med et lån på 563 000, når dugnadsarbeide og egenkapital er trukket fra totalsummen på 1,2 mill. kroner. 113 000 kroner går til lån for barnehagen, mens det blir bedehusforeningens oppgave å skafte til veie de øvrige 450 000 kroner. Inntektene regner en med å få inn via utleie til posthus, bank og foreninger som måtte være interessert i å benytte lokalene.

Posthuset vil sannsynligvis stå ferdig først utpå nyåret mens arbeidskirken som helhet ventes å stå ferdig på forsommeren. Kirken har en samlet grunnflate på 800 kvm."

1976: Salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion

Fevik bedehus ble omkring 1976 solgt til menigheten Zion som fortsatt bruker bygget.

Foto: Foto: Jarl V. Erichsen 2020

I forbindelse med at bedehusforeningen bygget ny arbeidskirke i 1976, ble det gamle bedehuset solgt. Det var menigheten Zion som kjøpte dette. Eiendommen ble overdratt for kroner 60.000.- ved skjøte datert 22/6 1976. Skjøtet undertegnes av Rudolf Pedersen for Fevik Bedehusforening og Alfred Himle for Menigheten Zion.

Vigsling av Fevik arbeidskirke

"Vigsling av Fevik arbeidskirke Søndag 3. okt. 1976:
Når jeg i dag i tankene gjennomgår det som har hendt, fra det første spadestikk til at oppvasken etter innvielsen er unnagjort, er min kommentar denne: Hele kirkebygget, med alle sine forskjellige rum, smiler i mot meg i takknemlighet for at de er blitt til. Gud er god! Han hører bønner. Vi har fått løn for strevet.
Rudolf Pedersen"

I Grimstad adressetidende het det bl.a.:

"6000 dugnadstimer, og nytt kirkebygg ble kronen på verket

Arbeidskirken på Fevik ble innviet søndag — en begivenhet mange Fevik-folk visste å slutte opp om. Under innvielsen som foregikk på formiddagen i nærvær av bl. andre biskop Erling Utnem og prost Eilif Johnson, var 300 til stede, mens festmøtet om kvelden samlet godt og vel 150 mennesker.

Dermed har Fevik fått det prektige kirkebygg som stedet lenge har savnet, og søndag kunne altså salmesangen runge gjennom den lyse og vennlige hvelvingen og fra en menighet som talte så vel unge som eldre. Etter festmøtet var det servering i kirkens romslige spisesal i kjelleren, før det ordinære møtet ble avviklet etterpå."

1983: Samarbeid mellom Fredheim og Fevik arbeidskirke

I 1983 ble det ført samtaler mellom Fevik arbeidskirke og Fredheim bedehus (Fjære) om tettere samarbeid, eventuelt sammenslåing.

Arne Austad noterer følgende milepæler i referat fra Arbeidskirkens ekstraordinære generalforsamling 15/12 1983:

• Fredheims årsmøte febr. 83 om henv. til Arb.krk.
• April 83 Etter anmodning fra Fredheim ble holdt et møte med Arb.krk. der tre alt. ble notert:
  • 1) Som nå
  • 2) Sammensl. prøveperiode
  • 3) Full sammenslutning snarest
• Mai 83: Fredheim valgte alt 3 i et medlemsmøte og ba Arb.krk. om i fellesskap utarb. avtale.
• Nov 83: Avtale godkjent av styrene i Arb.krk. og i Fredheim.
• 6/12 83: Avtalen forkastet av Fredheim medl.møte."

1993: Arbeidskirkeforeningens statutter

Statutter for Fevik Arbeidskirke. Vedtatt på årsmøtet 5. februar 1993.

1 Fevik Arbeidskirke er en forening av registrerte medlemmer som betaler årlig kontingent.

2 Foreningens formål er, på Guds ords og den lutherske bekjennelses grunn, å se til at der drives tilstrekkelig og hensiktsmessig kristelig virksomhet på stedet, og selv drive slik virksomhet. Denne paragraf kan ikke endres.

3 Foreningen eier og driver Arbeidskirken. Huset skal tjene som arbeidsplass for foreningens virksomhet, og kan, etter styrets nærmere vurdering og bestemmelse, gi plass også for gudstjenester og kirkelige handlinger og for annen virksomhet som er forenlig med foreningens formål. Der må aldri forekomme noe som strider mot Guds ord og kristelig sømmelighet.

4 Årsmøte holdes hvert år i februar. Registrerte og betalende medlemmer over 18 år har stemmerett.

5 Styret, som er felles for foreningen og for huset, består av 5 medlemmer som skal være luthersk bekjennende kristne. Styremedlemmenes funksjonstid er 2 år, slik at 2 medlemmer utgår hvert år. Styremedlemmene, varamenn til styret og 2 revisorer velges på årsmøtet. Styrets formann velges også på årsmøtet. Det sittende styret setter opp veiledende innstilling til valgene, men innstillingen er ikke bindende. Styret velger selv nestformann, sekretær og kasserer, sistnevnte behøver ikke være styremedlem. Styret ordner og fører tilsyn med virksomheten og med husets bruk, drift og vedlikehold, forbereder sakene for årsmøtet og legger frem årsmelding og regnskap, og ivaretar forøvrig foreningens interesser etter beste skjønn.

6 Styret kan overlate deler av sin funksjon til personer eller utvalg blant foreningens medlemmer, uten at dette fratar styret for noe av dets ansvar.

7 Styret bestemmer om der ved utlån av huset skal betales leie eller avgift, og fastsetter også størrelsen av denne.

8 Hvis der opprettes stilling som pedell e.l., skal styret ansette denne, lage instruks for stillingen og føre tilsyn med vedkommendes arbeidsforhold og gjøremål.

9 Endringer i disse statutter må ikke stå i strid med det som i § 2 er fastsatt som foreningens vesen og formål. Endringene kan bare skje på årsmøte, etter at forslag er lagt frem på forangående årsmøte. Det kreves minst 2/3 flertall av de fremmøtte stemmeberettigede. Ved alle valg og avgjørelser forøvrig er simpelt flertall avgjørende.

Disse statuttene erstatter statuttene datert 24/2 1974.

År og dag

1975

Julemessa på Fevik ble avholdt før jul og innbrakte ca 17 000 kroner.

1976

I 1976 begynte Kjell Olav Haugen som menighetssekretær i Fjære. Han var da 22 år og en av mange oppgaver som lå foran ham var innvielse av arbeidskirken. I avisa heter det at "han er derfor ikke så sjelden å finne i dugnadsgjengen. Sammen med andre unge går han nå bl. a. inn for å få skikk på Ungdomskjelleren der i huset. Arbeidskirken kommer i det hele til å bli en viktig arbeidsplass for ham ved siden av klokkerstillingen i Fjære."

1992

Vinteren 91/92 startet voksenkoret Con Takt. Sverre Halvorsen var dirigent.

I 1992 beskrives Arbeidskirken som en langkirke i tre og betong. Dette er et bedehus brukt til gudstjenester. Nedslagsfeltet for kirken anslås til 4000 mennesker. Det er gjennomsnittlig 70 besøkende til høymesse dette året. I 1992 ble det gjennomført 26 gudstjenester.

1994

"Årsmelding 1994: Styret ønsker å peke på enkelte forhold som vi tror bør utfordre oss både som enkelt-kristne og som forening.

• Evangelisering. Dette berører både vårt forhold til medmennesker og våre aktiviteter. Foreningen bør ha en virksomhet som gjør at nye mennesker kommer til tro og søker fellesskapet i Arbeidskirken.
• Diakonalt omsorgsarbeid. Mange Fevik-folk, både yngre og eldre, har behov for den oppmuntring og støtte et besøk eller en hjelpende hånd kan gi. Arbeidskirkens omsorgstjeneste trenger flere medarbeidere.
• Et åpent og trygt fellesskap der vi kan være oss selv; der åpenhet om gleder og sorger, tvil og tro, bønn og omsorg er naturlig.
• Forholdet til DNK. I tråd med vedtaket på det ekstraordinære årsmøtet i foreningen 21.4.94. ønsker vi å være med på arbeidet med å etablere en egen sognekirke på Fevik."

1999

Vinteren 1999/2000 ble det foreslått å skille ut Fevik som eget sogn og å utvikle arbeidskirken til sognekirke. Dette forslaget vakte betydelig motstand lokalt og ble forlatt.

2001: Fevik Arbeidskirke 25 år

I Grimstad adressetidende 6/10 2001 finner vi denne teksten knyttet til Arbeidskirkens jubileum:

"I år er det 25 år siden Fevik Arbeidskirke stod ferdig. Slike bygg kommer sjelden av seg selv, og jubileet gjør det naturlig å dvele noe ved forhistorien og funksjonen.

Fevik Arbeidskirke er forsamlingslokalet med den trekantede fasaden vendt mot Sømsveien sentralt på Fevik. Bygget er ikke det vesentlige, huset er bare en ramme rundt en virksomhet. Allikevel vil denne enkle artikkelen fokusere på huset, på kirken vår. Men når du leser dette, håper jeg du likevel lar tankene dvele ved dine minner fra en gudstjeneste, en yngreskveld, en korkveld med FMU, et besøk på søndagsskolen, en dag i barnehagen e.l.

Historien må begynne et sted - og vi velger å se omkring 125 år tilbake i tid. I en haugiansk tradisjon - ennå ikke historisk gransket - oppstod det lengsler etter å samles i kristent fellesskap på Fevik i 1870-årene. En sentral mann var læreren Asbjørn Knutsen. Med stor dugnadsinnsats klarte man å reise Bedehuset Bethel. Dette ble innviet i 1882.

Fevik bedehus ble for lite
Etter midten av forrige århundre økte Feviks befolkning sterkt. Parallelt økte også aktiviteten i bedehuset - som nå het Fevik Bedehus. Sist på 1960- og først på 1970-tallet arbeidet bedehusforeningen med tanker om hvordan man kunne komme videre. En rekke alternativer ble vurdert, men til slutt gikk den lille foreningen til det ambisiøse skritt å forberede bygging av nytt forsamlingshus, denne gangen under navnet Fevik Arbeidskirke.

Som biter i dette arbeidet ligger ervervelse av tomtegrunn - fra Grimstad kommune og Arnfinn Olsen, salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion, organisering av foreningens medlemmer - både til bygging og til innsats i den «kristelige aktivitet». Videre forutsatte dette byggearbeidet et stort økonomisk løft, der både bedehusforening, Fjære menighet, Barnehagen, Posten og Sparebanken Sør samlet aktivitet i felles bygg til felles nytte.

Det var arkitekt Lindefjell som tegnet bygget. Byggmester Knut Askeland reiste det - og svært mye ble gjort gjennom et omfattende dugnadslag der «hele Fevik» deltok.

Samarbeid
Samarbeidet med Den Norske Kirke bør få et ekstra fokus. Representanter fra DNK deltok i samtaler tidlig i planleggingen. Arbeidskirkens endelige utforming bygger på en tanke om nært samarbeid mellom kirke og forening. I jubileumsåret er debatten om Fevik som eget sogn inntil videre lagt på is. I en prøveperiode har nå Fjære menighetsråd og Arbeidskirkeforeningen i fellesskap opprettet et menighetsutvalg som har ansvar for virksomheten i Arbeidskirken. Det er sannsynlig at den ordningen vil fortsette i overskuelig fremtid.

Fevik Arbeidskirke ble innviet 3. oktober 1976 med deltakelse av biskop Erling Utnem. Dette var både en avslutning og en begynnelse! Arbeidskirken kan i 2001 feire sitt 25- års jubileum. Imidlertid er det ingen grunn til at foreningen skal gå av med pensjon....! Kirkens oppdrag er stort, og vi Fevik-folk har mange ulike behov!

Lørdag 13. oktober er alle som vil velkommen til jubileumsfest i Fevik Arbeidskirke!

Jarl V. Erichsen"

---

Fra Fevik kirkes historie Historiske faser: Forhistorien til Fevik bedehus | Fevik bedehus | Fevik arbeidskirke | Fevik kirke ||| Andre artikler: Asbjørn Knutsen

---