Filmteaterbygningen
Filmteaterbygningen ble oppført i årene 1917 til 1918 som et kontorbygg med teatersal. Salen var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren Andreas Kvinnsland eide det i stedet ut til Benno Singer for fem år for operettescenen Opera Comique.
| Filmteaterbygningen | |
|---|---|
| |
Foto: Mahlum (2008).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1917-1918 |
| Andre navn: | Opera Comique, Casino, Casinogården |
| Arkitekt: | Henry Fearnley Coll Hack Kampmann |
| Materiale: | Jernbetong, bærende søyler |
| Teknikk: | Utmurt tegl, kledd med sandstein. |
| Formål: | Kontor og kino/teaterbygning |
| Endringer: | 1941: arkitekt H. C. Bartel |
| Adresse: | Stortingsgata 16 |
| By: | Oslo |
| Gnr.: | 209 |
| Bnr: | 335 |
| Annet: | Fredet 2015 |
Bygningen er siden 2015 hotell og konferansesenteret Hotel Christiania Teater med underholdnings- og showteater den tidligere teater- og kinosalen. Teatersalen ble i 2006 restaurerit i samarbeid med Riksantikvaren, og fikk da 615 sitteplasser, alternativt 535 sitteplasser med småbord.
Bygning
På denne tomta lå ved århundreskiftet 1900 Restaurant Cordial, stor uteservering i hagen om sommeren. Fra 1907 huset tomta Cordial kino, el. Cordial Kinematograftheater i en trebygning, oppført for formålet som en hjørnebygning mot Filosofgangen og hovedinngangen til Christiania Tivoli. Denne ble revet i 1917 for oppføring av dagens bygning.
Bygningen ble reist med teaterområde med tilliggende rom som ble etablert i underetasjen og i 1. og 2. etasje, mens 3.-6. etasje ble bygget for kontorer.
Den ble bygget i jernbetong i form av «søyler baade i yttervegge og inde i huset», denne bygningskonstruksjon ble utmurt med tegl og kledd med sandstein. Fasaden er oppdelt i fire vertikale felt med bueåpninger på gateplanet, krysspostvinduer med smårutede vindusfag dekker store deler av den øvrige fasaden. Én takark er sentrert over hvert fasadefelt, hvorav én dekker hele feltes bredde og har et markert trekantet felt («pediment») med renessansemotiv.
Den arkitektoniske stilen er nordisk nyrenessanse og er typisk for den tidens institusjonsbygninger.
Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak. Scene fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong og losje på balkongen for Reichskommissar Josef Terboven.
Leietakere
Før etableringen av dagens virksomhet i 2006 harteateravdelingen i de nederste etasjene hatt følgende leietakere:
- Opera Comique 1918–1921
- Casino Teater 1921–1928
- Casino kino 1928–1941
- Deutsches Theater 1941–1945
- Det Norske Teatret 1945–1985
- Filmteatret 1985–2006
- Christiania Teater 2006-2014
Fredning
Bygningen ble vedtaksfredet 1. september 2015 av Riksantikvaren etter Kulturminneloven utfra både bygningen og teatersalen med inngangsparti og foajé, og sier: «Bygningen rommer viktig kulturhistorie knyttet til hovedstadens teaterliv, først som operette- og revyscene i 1920-årene, deretter som okkupasjonsmaktens scene fra 1941-45, og til sist som målfolkets eget Osloteater i 40 år.»
Galleri
Fra Opera Comiques oppsetning Trubaduren, premiere 20. januar 1920.Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1920).
Fra Opera Comiques oppsetning Trubaduren, premiere 20. januar 1920.Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1920).
