49 952
redigeringer
kat
(kat) |
|||
| (16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Tegning ved Line Olsen, Bogen }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Tegning ved Line Olsen, Bogen }} | ||
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Fra nemnda === | |||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
Først vil vi i bygdeboknemnda få takke alle som har bidratt med stoff og bilder til "[[Fimbul]]". Vi er jo svært avhengig av respons fra leserne og fremdeles er det mange emner å skrive om. <br /> | Først vil vi i bygdeboknemnda få takke alle som har bidratt med stoff og bilder til "[[Fimbul]]". Vi er jo svært avhengig av respons fra leserne og fremdeles er det mange emner å skrive om. <br /> | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
<br /> | <br /> | ||
=== Ordførere i Ofoten - Evenes 1838-1939=== | === Ordførere i Ofoten - Evenes 1838-1939 === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
===== Johan Klitzing Iversen ===== | ===== Johan Klitzing Iversen ===== | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| [[Fil:Fimbulportrett.JPG|150px]] || Johan Klitzing Iversen var den første valgte ordføreren i Evenes.<br /> | | [[Fil:Fimbulportrett.JPG|150px]] || Johan Klitzing Iversen var den første valgte ordføreren i Evenes.<br /> | ||
Han ble født i Trondheim 9. | Han ble født i Trondheim 9. juli 1810. Han studerte til prest og kom i 1836 til Ofoten som kapellan. Han ble sogneprest i 1844. <br /> | ||
Kiltzing Iversen var først ordfører i årene 1838-1844, så i 1846, og hans siste periode var i 1854-56. Han var valgt som 3. supleant til Stortinget. | Kiltzing Iversen var først ordfører i årene 1838-1844, så i 1846, og hans siste periode var i 1854-56. Han var valgt som 3. supleant til Stortinget. | ||
|} | |} | ||
===== Peder Slangerup Schønning ===== | ===== Peder Slangerup Schønning ===== | ||
| Linje 139: | Linje 142: | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| [[Fil:Kristian Emil Hansen Lenvik.jpg|150px]] || '''Kristian H. Lenvik''' var født på gården Stunes i Evenes 11. april 1889. <br /> | | [[Fil:Kristian Emil Hansen Lenvik.jpg|150px]] || '''Kristian H. Lenvik''' var født på gården Stunes i Evenes 11. april 1889. <br /> | ||
Familien flytta til Lenvik i Evenes i 1894. Etter å ha gått på Ingeniørvåpenets underoffisersskole i Oslo i årene 1907-09, arbeidde han forskjellige steder i landet ved gruver og jernbaner. Han jobba lengst - 1922-34 - som reparatør ved | Familien flytta til Lenvik i Evenes i 1894. Etter å ha gått på Ingeniørvåpenets underoffisersskole i Oslo i årene 1907-09, arbeidde han forskjellige steder i landet ved gruver og jernbaner. Han jobba lengst - 1922-34 - som reparatør ved [[Ofotbanen]]s baneavdeling. Han overtok farsgården i Lenvik i 1914. Kristian H. Lenvik var medlem både av det gamle og det nye Evenes herredsstyre. Han var ordfører i årene 1935-39. <br /> | ||
Lenvik var gift og hadde 4 barn. Lenviks store hobby og interesse var historie og slektsgranskning, og vi i bygdeboknemnda i Evenes har i årenes løp brukt og publisert mye av stoffet som han samla. | Lenvik var gift og hadde 4 barn. Lenviks store hobby og interesse var historie og slektsgranskning, og vi i bygdeboknemnda i Evenes har i årenes løp brukt og publisert mye av stoffet som han samla. | ||
|} | |} | ||
=== Hovdes Hotel - et minne === | === Hovdes Hotel - et minne === | ||
| Linje 276: | Linje 278: | ||
=== Om sko === | === Om sko === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning ved Line Olsen, Bogen }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning ved Line Olsen, Bogen }} | ||
''av Bergljot Hansen'', < | ''av Bergljot Hansen'', <small>(Bergljot Andrea Hansen 1914-1994)</small> <br /> | ||
Jeg gikk på skolen i komager til jeg var en 10-11 år. Da nektet jeg, for det var ellers bare "Markefolket" som brukte komager. Mine første sko var heimsydde. Vi hadde skomaker på gården. Læret var heimverket. Det skjedde slik at oksehud og geiteskinn blei lagt i rennende vann til de slapp hårene. Deretter ble de skrapet rein og barket. Barken bestod av tørket bjerkebark som ble knust og lagt i et kar med vann. Så ble skinnene tørket og spilt opp på låveveggen. Læret ble brukt til alt mulig på gården, som til reparasjon av hestegreie (seletøyet), og til klompeivlær (-overlær).<br /> | Jeg gikk på skolen i komager til jeg var en 10-11 år. Da nektet jeg, for det var ellers bare "Markefolket" som brukte komager. Mine første sko var heimsydde. Vi hadde skomaker på gården. Læret var heimverket. Det skjedde slik at oksehud og geiteskinn blei lagt i rennende vann til de slapp hårene. Deretter ble de skrapet rein og barket. Barken bestod av tørket bjerkebark som ble knust og lagt i et kar med vann. Så ble skinnene tørket og spilt opp på låveveggen. Læret ble brukt til alt mulig på gården, som til reparasjon av hestegreie (seletøyet), og til klompeivlær (-overlær).<br /> | ||
| Linje 282: | Linje 284: | ||
=== På torvmyra === | === På torvmyra === | ||
''av Hulda Nilssen, Lenvik''<br /> | ''av Hulda Nilssen, Lenvik'', <small>(Hulda Olufine Nilssen 1908-1994)</small> <br /> | ||
En dag på torvmyra, på Stor-Reinmyra i Lenvik.<br /> | En dag på torvmyra, på Stor-Reinmyra i Lenvik.<br /> | ||
| Linje 296: | Linje 298: | ||
=== Sognepresten tilhørende - husmænd på Evenes prestegaard === | === Sognepresten tilhørende - husmænd på Evenes prestegaard === | ||
'''Husmænd på Evenes prestegaard. Folketelling 1835.'''<br /> | '''Husmænd på Evenes prestegaard. Folketelling 1835.'''<br /> | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
| Linje 537: | Linje 540: | ||
=== Et skifte anno 1795 === | === Et skifte anno 1795 === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjonsbilde: ''Dette er Elias Mikal Hansen, født på Ellingjord i 1820. Han emigrerte til USA i 1886 med hustru og barn.''|også brukt i [[Fimbul nr 32 - 2014]] }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjonsbilde: ''Dette er Elias Mikal Hansen, født på Ellingjord i 1820. Han emigrerte til USA i 1886 med hustru og barn.''|også brukt i [[Fimbul nr 32 - 2014]] }} | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
Utdrag av Skifteprotokoll for Salten Fogderi (mikrofilm).<br /> | Utdrag av Skifteprotokoll for Salten Fogderi (mikrofilm).<br /> | ||
| Linje 658: | Linje 662: | ||
=== Tårstad meieri === | === Tårstad meieri === | ||
<br /> | <small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| Linje 711: | Linje 715: | ||
=== Ny start 1987 === | === Ny start 1987 === | ||
<br /> | <small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| Linje 748: | Linje 752: | ||
=== En skoledag i 1920 årene === | === En skoledag i 1920 årene === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Skolestua på Lunnan }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Skolestua på Lunnan }} | ||
''av Ellen Mortensen''<br /> | ''av Ellen Mortensen'', <small>(Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)</small> <br /> | ||
Det var ikke så lettvint å ta seg fram til skolen den gang for ca 60 år siden. Det var lange ubrøytede veier. Skolekretsen var fra Sommervikelva i øst, til Tårstad brua i vest, skolestua var på Lunnan. Det var lang vei for 7-åringer å gå i allslags vær og føre, fra Sommervik og Stunes. De måtte jo starte hjemmefra kl 7, skulle de nå frem til skolen som begynte kl 8. Og hvis vær og føre var dårlig, måtte det beregnes lenger tid. Vi som bodde lenger vest, i Liavika, stod da og ventet til de andre kom så vi kunne gå sammen. Vi gikk ofte en snarvei over Gammel-Tangan, og kom ned i Brattstien, og hvis det var fjæra sjø, klatret vi ned og gikk ned over leira til Belsmuren, det kortet av på veien.<br /> | Det var ikke så lettvint å ta seg fram til skolen den gang for ca 60 år siden. Det var lange ubrøytede veier. Skolekretsen var fra Sommervikelva i øst, til Tårstad brua i vest, skolestua var på Lunnan. Det var lang vei for 7-åringer å gå i allslags vær og føre, fra Sommervik og Stunes. De måtte jo starte hjemmefra kl 7, skulle de nå frem til skolen som begynte kl 8. Og hvis vær og føre var dårlig, måtte det beregnes lenger tid. Vi som bodde lenger vest, i Liavika, stod da og ventet til de andre kom så vi kunne gå sammen. Vi gikk ofte en snarvei over Gammel-Tangan, og kom ned i Brattstien, og hvis det var fjæra sjø, klatret vi ned og gikk ned over leira til Belsmuren, det kortet av på veien. <br /> | ||
Det var også elever fra Solås og Høgbakken som gikk på samme skole. Det var jammen litt av en skolevei. Tenk dere 7-8 åringer alene på vei til skolen i mørketiden, gjennom en svart skog. De fikk ikke være mørkeredde den gang. Det hendte jo at vi måtte snu og gå hjem på grunn av uvær. Da husker jeg spesielt en gang min fetter Andreas Liavik og jeg måtte snu i Evenesvika. Da var sydvesten så sterk at vi holdt på å bli sendt avgårde, vi blev redde og snudde hjemover. Det blev ingen skole den dagen, ikke neste dag heller, for "3seteren" (skolens utedo) var snudd opp ned og seila avgårde. Skolen var uten avtrede. "Skolefri inntil videre, eller til "3seteren" var kommet på plass", hette det. <br /> | Det var også elever fra Solås og Høgbakken som gikk på samme skole. Det var jammen litt av en skolevei. Tenk dere 7-8 åringer alene på vei til skolen i mørketiden, gjennom en svart skog. De fikk ikke være mørkeredde den gang. Det hendte jo at vi måtte snu og gå hjem på grunn av uvær. Da husker jeg spesielt en gang min fetter Andreas Liavik og jeg måtte snu i Evenesvika. Da var sydvesten så sterk at vi holdt på å bli sendt avgårde, vi blev redde og snudde hjemover. Det blev ingen skole den dagen, ikke neste dag heller, for "3seteren" (skolens utedo) var snudd opp ned og seila avgårde. Skolen var uten avtrede. "Skolefri inntil videre, eller til "3seteren" var kommet på plass", hette det. <br /> | ||
| Linje 756: | Linje 760: | ||
De elevene som kom fra Stunes og måtte gå gjennom den lange Stunes- og Lunnanskogen hadde en lang og dyster skolevei. Det er et sted der som heter Svinryggen og der ver det spøkelser og gjenferd, og folk var jo flinke til å fortelle spøkelseshistorier den gang, så ungene blev jo skremt.<br /> | De elevene som kom fra Stunes og måtte gå gjennom den lange Stunes- og Lunnanskogen hadde en lang og dyster skolevei. Det er et sted der som heter Svinryggen og der ver det spøkelser og gjenferd, og folk var jo flinke til å fortelle spøkelseshistorier den gang, så ungene blev jo skremt.<br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
Skolen lå på Lunnan, og skolestua var i andre etasje i samme hus som familien Føllesdal bodde. Johan Føllesdal var klokker og lærer, han skole også Tårstad skolekrets. Skolesalen lå langs etter huset, det var en ganske stor sal med tre vinduer på hver side så det var lyst og trivelig. Inventaret bestod av 3-mannspulter (3 elever på hver pult), dessuten var det kateter, et bord, tavle og en stor trekiste hvor det blev oppbevart bøker og en stor "tasjeovn" av typen Hommelvik verk. | Skolen lå på Lunnan, og skolestua var i andre etasje i samme hus som familien Føllesdal bodde. Johan Føllesdal var klokker og lærer, han skole også Tårstad skolekrets. Skolesalen lå langs etter huset, det var en ganske stor sal med tre vinduer på hver side så det var lyst og trivelig. Inventaret bestod av 3-mannspulter (3 elever på hver pult), dessuten var det kateter, et bord, tavle og en stor trekiste hvor det blev oppbevart bøker og en stor "tasjeovn" av typen Hommelvik verk. Den ga god varme fra seg på kalde vinterdager. Et rødt skap var der også, der lå det en del kart og plansjer oppbevart. Skoledagen begynte kl 8 om morgenen og sluttet kl 2 (14). Det var mange ganger kaldt å komme inn i skolestua. Det var overfrosne vinduer og frosne blekkhus, og det var langt på dagen før alt blev opptint. <br /> | ||
Skolen var delt i 2 klasser: de blev kalt småskolen og storskolen. I småskolen gikk 1. - 2. og 3. klasse. I | Skolen var delt i 2 klasser: de blev kalt småskolen og storskolen. I småskolen gikk 1. - 2. og 3. klasse. I storskolen gikk 4. - 5. - 6. og 7. klasse. Fru Karen Lind på Tårstad var lærer i småskolen både på Lunnan og Tårstad. Det var fire uker skole og fire uker fri. Når fru Lind hadde småskolen på Tårstad, hadde Føllesdal storskolen på Lunnan, og slik vekslet det med fire uker om gangen på hvert sted. Så elevene hadde fire ukers skole og fire uker fri. Skoledagen begynte med sang og læreren holdt en kort andakt. Første timen var det kristendomskunnskap, bibelhistorie eller Luthers Katekisme og eller forklaring. Så var det regning, tegning, norsk stil, geografi, norgeshistorie, naturfag, kirkehistorie, bibellesning og sangtime. Disse fagene var fordelt over en uke, og skoledagen blev avsluttet med sang. <br /> | ||
Disiplinen i skolen var god kan jeg minnes. Det måtte være ro og orden, og for all del ikke noe som helst bråk i timene. Det hendte nok at en eller annen elev prøvde å finne på noe for å lage moro, men de ble fort neddysset. Lærerne var strenge men rettferdig, og vi hadde stor respekt for dem.<br /> | Disiplinen i skolen var god kan jeg minnes. Det måtte være ro og orden, og for all del ikke noe som helst bråk i timene. Det hendte nok at en eller annen elev prøvde å finne på noe for å lage moro, men de ble fort neddysset. Lærerne var strenge men rettferdig, og vi hadde stor respekt for dem.<br /> | ||
| Linje 778: | Linje 782: | ||
Etter krigens slutt ble Olaus tildelt krigsmedaljen post mortem. Han er omtalt i minneskriftet [http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5re_falne "Våre falne"], og navnet hans er med på bautaen som er reist ved Evenes kirke (avduket 2. oktober 1949). <br /> | Etter krigens slutt ble Olaus tildelt krigsmedaljen post mortem. Han er omtalt i minneskriftet [http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5re_falne "Våre falne"], og navnet hans er med på bautaen som er reist ved Evenes kirke (avduket 2. oktober 1949). <br /> | ||
<small>Se også [http://www.warsailors.com/singleships/ninaborthen.html www.warsailors.com]</small> <br/> | |||
<br/> | |||
=== Soldat i 1940 === | === Soldat i 1940 === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Odmund Tverfjell på Hundtorp 1939. }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Odmund Tverfjell på Hundtorp 1939. }} | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Hans Fredrik Tverfjeld på Setermoen 1905. }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Hans Fredrik Tverfjeld på Setermoen 1905. }} | ||
Nr 69 TVERFJELL, 6. Divisjonsskole, | Nr 69 TVERFJELL, 6. Divisjonsskole, Harstad.<br /> | ||
Hjemmeadresse: Odmund Tverfjell, | Hjemmeadresse: Odmund Tverfjell, Liland.<br /> | ||
''av Odmund Tverfjell''<br /> | ''av Odmund Tverfjell''<br /> | ||
| Linje 816: | Linje 823: | ||
Nåja, etter noen dager ved Bardufoss får vi reiseordre. Tyskerne er på tur nordover Helgeland og skal stoppes. Vi drar til Finnsnes og går ombord i skøyter. Etter en tildels spennende transport går vi i land i Røsvik i Salten en sen ettermiddag. Snøen er borte og skogen grønnes. Vi marsjerer mot Fauske.<br /> | Nåja, etter noen dager ved Bardufoss får vi reiseordre. Tyskerne er på tur nordover Helgeland og skal stoppes. Vi drar til Finnsnes og går ombord i skøyter. Etter en tildels spennende transport går vi i land i Røsvik i Salten en sen ettermiddag. Snøen er borte og skogen grønnes. Vi marsjerer mot Fauske.<br /> | ||
Etter en hvil med forsøk på litt søvn ut på morgensida, får jeg beskjed om å være med på en patrulje - og den blir lang. En kadettfenrik/løytnant direkte fra Krigsskolen, en fenrik + Rydning, Myrvoll samt soldat Solem fra Kabelvåg og jeg er tatt ut. Oppdrag: Oppspore og tilintetgjøre en fientlig radiosender på fjellet mellom Valnesfjord og Sør-Folda. Vi drar av sted i en personbil. Hvor den kom fra husker jeg ikke nå. Vi kontakter radiostasjonen på Fauske for peilesignaler - oblt. Nummedal, som vi skoleelever kjenner, for for å låne gode kikkerter, (det gikk ikke, ingen har mer enn til eget bruk) skaffer oss litt proviant og annet utstyr for turen. Vi starter til fjells i Øvre Valnesfjord. Etter en tids vandring i fjellet er vi nede i bygda igjen. Fjellturen er uten resultat. Vi sover noen timer på en låve, på fjellet har dette skjedd under åpen himmel. | Etter en hvil med forsøk på litt søvn ut på morgensida, får jeg beskjed om å være med på en patrulje - og den blir lang. En kadettfenrik/løytnant direkte fra Krigsskolen, en fenrik + Rydning, Myrvoll samt soldat Solem fra Kabelvåg og jeg er tatt ut. Oppdrag: Oppspore og tilintetgjøre en fientlig radiosender på fjellet mellom Valnesfjord og Sør-Folda. Vi drar av sted i en personbil. Hvor den kom fra husker jeg ikke nå. Vi kontakter radiostasjonen på Fauske for peilesignaler - oblt. Nummedal, som vi skoleelever kjenner, for for å låne gode kikkerter, (det gikk ikke, ingen har mer enn til eget bruk) skaffer oss litt proviant og annet utstyr for turen. Vi starter til fjells i Øvre Valnesfjord. Etter en tids vandring i fjellet er vi nede i bygda igjen. Fjellturen er uten resultat. Vi sover noen timer på en låve, på fjellet har dette skjedd under åpen himmel. <br/> | ||
([[Fimbul nr 14 - 1994#Soldat i 1940|fortsettelse i nr 14]]) <br/> | |||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 825: | Linje 834: | ||
I [[Fimbul nr 11 - 1990 |Fimbul nr 11]] ba [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] om hjelp til å finne ut hvilket hus dette var. Nå har vi fått opplysninger om det av dem som bodde i huset.<br /> | I [[Fimbul nr 11 - 1990 |Fimbul nr 11]] ba [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] om hjelp til å finne ut hvilket hus dette var. Nå har vi fått opplysninger om det av dem som bodde i huset.<br /> | ||
Det | Det sto i Strandvassbotn. Det var Amanda Andreassen, enke etter Emil Andreassen, Bergvik, som bodde der med sin familie fra høsten 1944 til sommeren 1945. Årsaken til at de bosatte seg her var at tyskerne hadde rekvirert privathusene i Bergvik for 2-3 år siden, men lensmannen hadde klart å forhindre dette inntil høsten 1944, da gikk det ikke lenger, og alle oppsitterne i Bergvik måtte forlate sine hus og flytte med alt de eide.<br /> | ||
Amanda med familie flyttet til denne lille hytta som de hadde i Strandvassbotn. Man kan på bildet se litt av tilbygget som ble satt opp for å skaffe mer plass. I tillegg måtte de sette opp hus til dyrene: 1 hest, 3 kyr, 4 geiter og sauer + høns.<br /> | Amanda med familie flyttet til denne lille hytta som de hadde i Strandvassbotn. Man kan på bildet se litt av tilbygget som ble satt opp for å skaffe mer plass. I tillegg måtte de sette opp hus til dyrene: 1 hest, 3 kyr, 4 geiter og sauer + høns.<br /> | ||
Amandas datter Lilly giftet seg med Nils Susæg påskeaften 1945. Bryllupsfolket kjørte med hest og slede nedover isen på Strandvannet og reiste med ei skøyte til Evenes. Etter vielsen dro de tilbake til Strandvassbotn, og bryllupet ble feiret i dette huset.<br /> | Amandas datter Lilly giftet seg med Nils Susæg påskeaften 1945. Bryllupsfolket kjørte med hest og slede nedover isen på Strandvannet og reiste med ei skøyte til Evenes. Etter vielsen dro de tilbake til Strandvassbotn, og bryllupet ble feiret i dette huset.<br /> | ||
| Linje 834: | Linje 843: | ||
=== Sportsutstyr fra 20-åra === | === Sportsutstyr fra 20-åra === | ||
''av Bergliot Hansen, Leiros'', < | ''av Bergliot Hansen, Leiros'', <small>(Bergljot Andrea Hansen 1914-1994)</small> <br /> | ||
Noen erindringer ifra årene 1922.24 om mine første ski og skøyter. Det var ikke rare greier, men en stor glede for ei småjente. Far leitte i skogen og fant emner som det var vokst krom på. Det blei noen fine ski, syntes jeg da de blei ferdig med en lærbit til vidje. Kry var jeg da jeg sto i hoppbakken og hoppet 2 meter. Jeg skrev til mitt søskenbarn Petra i Håkvik og fortalte om bragden. Fikk svar at ho hadde hoppet hele 6 meter. "Hovmod står for fall".<br /> | Noen erindringer ifra årene 1922.24 om mine første ski og skøyter. Det var ikke rare greier, men en stor glede for ei småjente. Far leitte i skogen og fant emner som det var vokst krom på. Det blei noen fine ski, syntes jeg da de blei ferdig med en lærbit til vidje. Kry var jeg da jeg sto i hoppbakken og hoppet 2 meter. Jeg skrev til mitt søskenbarn Petra i Håkvik og fortalte om bragden. Fikk svar at ho hadde hoppet hele 6 meter. "Hovmod står for fall".<br /> | ||
| Linje 2 257: | Linje 2 266: | ||
=== Rettelser til Fimbul nr 11 === | === Rettelser til Fimbul nr 11 === | ||
Rettelse til "[[Fimbul nr 11 - 1990|Fimbul nr 11]] side 49.<br /> | Rettelse til "[[Fimbul nr 11 - 1990#Livberging i ei fjellbygd|Fimbul nr 11]]" side 49.<br /> | ||
Det skal stå. "Kom søde himmelrike".<br /> | Det skal stå. "Kom søde himmelrike".<br /> | ||
| Linje 2 267: | Linje 2 276: | ||
[[Kategori:Fimbul]] | [[Kategori:Fimbul]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]] | ||
[[Kategori:1991]] | [[Kategori:1991]] | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Evenes kommune]] | |||