49 952
redigeringer
kat
(kat) |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<br/> | <br/> | ||
=== Fra nemnda === | === Fra nemnda === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
Først vil vi i bygdeboknemnda få takke alle som har bidratt med stoff og bilder til "[[Fimbul]]". Vi er jo svært avhengig av respons fra leserne og fremdeles er det mange emner å skrive om. <br /> | Først vil vi i bygdeboknemnda få takke alle som har bidratt med stoff og bilder til "[[Fimbul]]". Vi er jo svært avhengig av respons fra leserne og fremdeles er det mange emner å skrive om. <br /> | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
<br /> | <br /> | ||
=== Ordførere i Ofoten - Evenes 1838-1939=== | === Ordførere i Ofoten - Evenes 1838-1939 === | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
===== Johan Klitzing Iversen ===== | ===== Johan Klitzing Iversen ===== | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| [[Fil:Fimbulportrett.JPG|150px]] || Johan Klitzing Iversen var den første valgte ordføreren i Evenes.<br /> | | [[Fil:Fimbulportrett.JPG|150px]] || Johan Klitzing Iversen var den første valgte ordføreren i Evenes.<br /> | ||
Han ble født i Trondheim 9. | Han ble født i Trondheim 9. juli 1810. Han studerte til prest og kom i 1836 til Ofoten som kapellan. Han ble sogneprest i 1844. <br /> | ||
Kiltzing Iversen var først ordfører i årene 1838-1844, så i 1846, og hans siste periode var i 1854-56. Han var valgt som 3. supleant til Stortinget. | Kiltzing Iversen var først ordfører i årene 1838-1844, så i 1846, og hans siste periode var i 1854-56. Han var valgt som 3. supleant til Stortinget. | ||
|} | |} | ||
===== Peder Slangerup Schønning ===== | ===== Peder Slangerup Schønning ===== | ||
| Linje 139: | Linje 142: | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| [[Fil:Kristian Emil Hansen Lenvik.jpg|150px]] || '''Kristian H. Lenvik''' var født på gården Stunes i Evenes 11. april 1889. <br /> | | [[Fil:Kristian Emil Hansen Lenvik.jpg|150px]] || '''Kristian H. Lenvik''' var født på gården Stunes i Evenes 11. april 1889. <br /> | ||
Familien flytta til Lenvik i Evenes i 1894. Etter å ha gått på Ingeniørvåpenets underoffisersskole i Oslo i årene 1907-09, arbeidde han forskjellige steder i landet ved gruver og jernbaner. Han jobba lengst - 1922-34 - som reparatør ved | Familien flytta til Lenvik i Evenes i 1894. Etter å ha gått på Ingeniørvåpenets underoffisersskole i Oslo i årene 1907-09, arbeidde han forskjellige steder i landet ved gruver og jernbaner. Han jobba lengst - 1922-34 - som reparatør ved [[Ofotbanen]]s baneavdeling. Han overtok farsgården i Lenvik i 1914. Kristian H. Lenvik var medlem både av det gamle og det nye Evenes herredsstyre. Han var ordfører i årene 1935-39. <br /> | ||
Lenvik var gift og hadde 4 barn. Lenviks store hobby og interesse var historie og slektsgranskning, og vi i bygdeboknemnda i Evenes har i årenes løp brukt og publisert mye av stoffet som han samla. | Lenvik var gift og hadde 4 barn. Lenviks store hobby og interesse var historie og slektsgranskning, og vi i bygdeboknemnda i Evenes har i årenes løp brukt og publisert mye av stoffet som han samla. | ||
|} | |} | ||
=== Hovdes Hotel - et minne === | === Hovdes Hotel - et minne === | ||
| Linje 276: | Linje 278: | ||
=== Om sko === | === Om sko === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning ved Line Olsen, Bogen }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning ved Line Olsen, Bogen }} | ||
''av Bergljot Hansen'', < | ''av Bergljot Hansen'', <small>(Bergljot Andrea Hansen 1914-1994)</small> <br /> | ||
Jeg gikk på skolen i komager til jeg var en 10-11 år. Da nektet jeg, for det var ellers bare "Markefolket" som brukte komager. Mine første sko var heimsydde. Vi hadde skomaker på gården. Læret var heimverket. Det skjedde slik at oksehud og geiteskinn blei lagt i rennende vann til de slapp hårene. Deretter ble de skrapet rein og barket. Barken bestod av tørket bjerkebark som ble knust og lagt i et kar med vann. Så ble skinnene tørket og spilt opp på låveveggen. Læret ble brukt til alt mulig på gården, som til reparasjon av hestegreie (seletøyet), og til klompeivlær (-overlær).<br /> | Jeg gikk på skolen i komager til jeg var en 10-11 år. Da nektet jeg, for det var ellers bare "Markefolket" som brukte komager. Mine første sko var heimsydde. Vi hadde skomaker på gården. Læret var heimverket. Det skjedde slik at oksehud og geiteskinn blei lagt i rennende vann til de slapp hårene. Deretter ble de skrapet rein og barket. Barken bestod av tørket bjerkebark som ble knust og lagt i et kar med vann. Så ble skinnene tørket og spilt opp på låveveggen. Læret ble brukt til alt mulig på gården, som til reparasjon av hestegreie (seletøyet), og til klompeivlær (-overlær).<br /> | ||
| Linje 282: | Linje 284: | ||
=== På torvmyra === | === På torvmyra === | ||
''av Hulda Nilssen, Lenvik'', < | ''av Hulda Nilssen, Lenvik'', <small>(Hulda Olufine Nilssen 1908-1994)</small> <br /> | ||
En dag på torvmyra, på Stor-Reinmyra i Lenvik.<br /> | En dag på torvmyra, på Stor-Reinmyra i Lenvik.<br /> | ||
| Linje 296: | Linje 298: | ||
=== Sognepresten tilhørende - husmænd på Evenes prestegaard === | === Sognepresten tilhørende - husmænd på Evenes prestegaard === | ||
'''Husmænd på Evenes prestegaard. Folketelling 1835.'''<br /> | '''Husmænd på Evenes prestegaard. Folketelling 1835.'''<br /> | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
| Linje 537: | Linje 540: | ||
=== Et skifte anno 1795 === | === Et skifte anno 1795 === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjonsbilde: ''Dette er Elias Mikal Hansen, født på Ellingjord i 1820. Han emigrerte til USA i 1886 med hustru og barn.''|også brukt i [[Fimbul nr 32 - 2014]] }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjonsbilde: ''Dette er Elias Mikal Hansen, født på Ellingjord i 1820. Han emigrerte til USA i 1886 med hustru og barn.''|også brukt i [[Fimbul nr 32 - 2014]] }} | ||
<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | |||
Utdrag av Skifteprotokoll for Salten Fogderi (mikrofilm).<br /> | Utdrag av Skifteprotokoll for Salten Fogderi (mikrofilm).<br /> | ||
| Linje 658: | Linje 662: | ||
=== Tårstad meieri === | === Tårstad meieri === | ||
<br /> | <small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| Linje 711: | Linje 715: | ||
=== Ny start 1987 === | === Ny start 1987 === | ||
<br /> | <small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/> | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
| Linje 748: | Linje 752: | ||
=== En skoledag i 1920 årene === | === En skoledag i 1920 årene === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Skolestua på Lunnan }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Skolestua på Lunnan }} | ||
''av Ellen Mortensen''<br /> | ''av Ellen Mortensen'', <small>(Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)</small> <br /> | ||
Det var ikke så lettvint å ta seg fram til skolen den gang for ca 60 år siden. Det var lange ubrøytede veier. Skolekretsen var fra Sommervikelva i øst, til Tårstad brua i vest, skolestua var på Lunnan. Det var lang vei for 7-åringer å gå i allslags vær og føre, fra Sommervik og Stunes. De måtte jo starte hjemmefra kl 7, skulle de nå frem til skolen som begynte kl 8. Og hvis vær og føre var dårlig, måtte det beregnes lenger tid. Vi som bodde lenger vest, i Liavika, stod da og ventet til de andre kom så vi kunne gå sammen. Vi gikk ofte en snarvei over Gammel-Tangan, og kom ned i Brattstien, og hvis det var fjæra sjø, klatret vi ned og gikk ned over leira til Belsmuren, det kortet av på veien.<br /> | Det var ikke så lettvint å ta seg fram til skolen den gang for ca 60 år siden. Det var lange ubrøytede veier. Skolekretsen var fra Sommervikelva i øst, til Tårstad brua i vest, skolestua var på Lunnan. Det var lang vei for 7-åringer å gå i allslags vær og føre, fra Sommervik og Stunes. De måtte jo starte hjemmefra kl 7, skulle de nå frem til skolen som begynte kl 8. Og hvis vær og føre var dårlig, måtte det beregnes lenger tid. Vi som bodde lenger vest, i Liavika, stod da og ventet til de andre kom så vi kunne gå sammen. Vi gikk ofte en snarvei over Gammel-Tangan, og kom ned i Brattstien, og hvis det var fjæra sjø, klatret vi ned og gikk ned over leira til Belsmuren, det kortet av på veien. <br /> | ||
Det var også elever fra Solås og Høgbakken som gikk på samme skole. Det var jammen litt av en skolevei. Tenk dere 7-8 åringer alene på vei til skolen i mørketiden, gjennom en svart skog. De fikk ikke være mørkeredde den gang. Det hendte jo at vi måtte snu og gå hjem på grunn av uvær. Da husker jeg spesielt en gang min fetter Andreas Liavik og jeg måtte snu i Evenesvika. Da var sydvesten så sterk at vi holdt på å bli sendt avgårde, vi blev redde og snudde hjemover. Det blev ingen skole den dagen, ikke neste dag heller, for "3seteren" (skolens utedo) var snudd opp ned og seila avgårde. Skolen var uten avtrede. "Skolefri inntil videre, eller til "3seteren" var kommet på plass", hette det. <br /> | Det var også elever fra Solås og Høgbakken som gikk på samme skole. Det var jammen litt av en skolevei. Tenk dere 7-8 åringer alene på vei til skolen i mørketiden, gjennom en svart skog. De fikk ikke være mørkeredde den gang. Det hendte jo at vi måtte snu og gå hjem på grunn av uvær. Da husker jeg spesielt en gang min fetter Andreas Liavik og jeg måtte snu i Evenesvika. Da var sydvesten så sterk at vi holdt på å bli sendt avgårde, vi blev redde og snudde hjemover. Det blev ingen skole den dagen, ikke neste dag heller, for "3seteren" (skolens utedo) var snudd opp ned og seila avgårde. Skolen var uten avtrede. "Skolefri inntil videre, eller til "3seteren" var kommet på plass", hette det. <br /> | ||
| Linje 785: | Linje 789: | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Odmund Tverfjell på Hundtorp 1939. }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Odmund Tverfjell på Hundtorp 1939. }} | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Hans Fredrik Tverfjeld på Setermoen 1905. }} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Hans Fredrik Tverfjeld på Setermoen 1905. }} | ||
Nr 69 TVERFJELL, 6. Divisjonsskole, | Nr 69 TVERFJELL, 6. Divisjonsskole, Harstad.<br /> | ||
Hjemmeadresse: Odmund Tverfjell, | Hjemmeadresse: Odmund Tverfjell, Liland.<br /> | ||
''av Odmund Tverfjell''<br /> | ''av Odmund Tverfjell''<br /> | ||
| Linje 819: | Linje 823: | ||
Nåja, etter noen dager ved Bardufoss får vi reiseordre. Tyskerne er på tur nordover Helgeland og skal stoppes. Vi drar til Finnsnes og går ombord i skøyter. Etter en tildels spennende transport går vi i land i Røsvik i Salten en sen ettermiddag. Snøen er borte og skogen grønnes. Vi marsjerer mot Fauske.<br /> | Nåja, etter noen dager ved Bardufoss får vi reiseordre. Tyskerne er på tur nordover Helgeland og skal stoppes. Vi drar til Finnsnes og går ombord i skøyter. Etter en tildels spennende transport går vi i land i Røsvik i Salten en sen ettermiddag. Snøen er borte og skogen grønnes. Vi marsjerer mot Fauske.<br /> | ||
Etter en hvil med forsøk på litt søvn ut på morgensida, får jeg beskjed om å være med på en patrulje - og den blir lang. En kadettfenrik/løytnant direkte fra Krigsskolen, en fenrik + Rydning, Myrvoll samt soldat Solem fra Kabelvåg og jeg er tatt ut. Oppdrag: Oppspore og tilintetgjøre en fientlig radiosender på fjellet mellom Valnesfjord og Sør-Folda. Vi drar av sted i en personbil. Hvor den kom fra husker jeg ikke nå. Vi kontakter radiostasjonen på Fauske for peilesignaler - oblt. Nummedal, som vi skoleelever kjenner, for for å låne gode kikkerter, (det gikk ikke, ingen har mer enn til eget bruk) skaffer oss litt proviant og annet utstyr for turen. Vi starter til fjells i Øvre Valnesfjord. Etter en tids vandring i fjellet er vi nede i bygda igjen. Fjellturen er uten resultat. Vi sover noen timer på en låve, på fjellet har dette skjedd under åpen himmel. | Etter en hvil med forsøk på litt søvn ut på morgensida, får jeg beskjed om å være med på en patrulje - og den blir lang. En kadettfenrik/løytnant direkte fra Krigsskolen, en fenrik + Rydning, Myrvoll samt soldat Solem fra Kabelvåg og jeg er tatt ut. Oppdrag: Oppspore og tilintetgjøre en fientlig radiosender på fjellet mellom Valnesfjord og Sør-Folda. Vi drar av sted i en personbil. Hvor den kom fra husker jeg ikke nå. Vi kontakter radiostasjonen på Fauske for peilesignaler - oblt. Nummedal, som vi skoleelever kjenner, for for å låne gode kikkerter, (det gikk ikke, ingen har mer enn til eget bruk) skaffer oss litt proviant og annet utstyr for turen. Vi starter til fjells i Øvre Valnesfjord. Etter en tids vandring i fjellet er vi nede i bygda igjen. Fjellturen er uten resultat. Vi sover noen timer på en låve, på fjellet har dette skjedd under åpen himmel. <br/> | ||
([[Fimbul nr 14 - 1994#Soldat i 1940|fortsettelse i nr 14]]) <br/> | |||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 837: | Linje 843: | ||
=== Sportsutstyr fra 20-åra === | === Sportsutstyr fra 20-åra === | ||
''av Bergliot Hansen, Leiros'', < | ''av Bergliot Hansen, Leiros'', <small>(Bergljot Andrea Hansen 1914-1994)</small> <br /> | ||
Noen erindringer ifra årene 1922.24 om mine første ski og skøyter. Det var ikke rare greier, men en stor glede for ei småjente. Far leitte i skogen og fant emner som det var vokst krom på. Det blei noen fine ski, syntes jeg da de blei ferdig med en lærbit til vidje. Kry var jeg da jeg sto i hoppbakken og hoppet 2 meter. Jeg skrev til mitt søskenbarn Petra i Håkvik og fortalte om bragden. Fikk svar at ho hadde hoppet hele 6 meter. "Hovmod står for fall".<br /> | Noen erindringer ifra årene 1922.24 om mine første ski og skøyter. Det var ikke rare greier, men en stor glede for ei småjente. Far leitte i skogen og fant emner som det var vokst krom på. Det blei noen fine ski, syntes jeg da de blei ferdig med en lærbit til vidje. Kry var jeg da jeg sto i hoppbakken og hoppet 2 meter. Jeg skrev til mitt søskenbarn Petra i Håkvik og fortalte om bragden. Fikk svar at ho hadde hoppet hele 6 meter. "Hovmod står for fall".<br /> | ||
| Linje 2 270: | Linje 2 276: | ||
[[Kategori:Fimbul]] | [[Kategori:Fimbul]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]] | ||
[[Kategori:1991]] | [[Kategori:1991]] | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Evenes kommune]] | |||