3 340
redigeringer
→Vi blar i gamle støvete papirer
| Linje 153: | Linje 153: | ||
=== Vi blar i gamle støvete papirer === | === Vi blar i gamle støvete papirer === | ||
''av Martin Myrnes'' <br/> | |||
''Brandtaxtforretning fra Ofotens Lensmandsdistrikt Saltens Fogderi. "Aar 1891 - 14. desember innfant undertegnende faste brandtaxtmand sig på gaarden Myrnæss, gaards No. 8, Bruks No. 1 i Evenes Herred tilhørende Ole Johansen, Myrnæs".'' <br/> | |||
Slik står det på dette dokument som gjelder forsikring på en steinfjøs, kornlåvebygning. Samme fjøs og låve står fremdeles slik som det dengang ble oppført, men forlåvetaket er skiftet vekk til bølgeblikk. <br/> | |||
De som underskrev dette dokument var Willatz Ravn og Jens P. Leiros. <br/> | |||
6 år senere ble det så holdt brandtakst igjen hos Ole J. Myrnes over en stuebygning, som også står der fremdeles på samme tomt der den ble oppført, men endel forringet av tidens tann. Denne brandtakstforretning ble underskrevet av Nils Johansen. <br/> | |||
Før dette tømmerhuset ble bygd så bodde de i gammer og hadde gamfjøs som jo var vanlig hos samer i denne tiden. <br/> | |||
Far til Ole J. Myrnes og Nils J. Myrnes, Johan Olsen, fikk såkalt Kongeskjøte år 1842 på Myrnes. Han drev da med geithold og ysting av geitost for salg. Han bygde 2 stabbur et stykke oppafor Trøssemark hvor han hadde en geitseter. Derav navnet Stabburskaret. Han var eier av denne eiendommen, Sollien Reinås. <br/> | |||
Vites ikke om han hadde rein i den tiden. År 1883 skjøtet Johan Olsen til sine to sønner en halvdel hver. <br/> | |||
Etter at både stue og fjøs var bygd gikk det ikke så mange år før det ble gravd og sprengt vannledningsgrøft og lagt ned rør slik at han og broren N. J. Myrnes fikk springvann. Hovedledningen ble 80 meter, og så kom stikkledninger til stue og fjøs i tillegg. Dette skjedde i året 1905, som dagboken viser, og etter det som er bragt i erfaring var dette det første trykkvann-anlegg i Evenes kommune. Samme ledninger fungerte tilfredsstillende helt til for 10 år siden da den siste flyttet ned til fylkesveien, og sluttet med gårdsdrift. <br/> | |||
I alle år fra Ole J. Myrnes overtok halvdelen av farsgården i 1883 brukte han å leie tjenestepiker for vinter og sommertjeneste, som det står i dagboka. Fast mannfolkhjelp hadde han og for sommeren utenom alldags slåttekarer, slik at alt onnearbeid stort sett ble unnagjort med leid hjelp. <br/> | |||
Det hadde seg slik at brødrene Ole og Nils reiste ute på skjerping i sommerhalvåret. Oppdragsgiverne var flere etter det som en ser i papirer, så som Schøllberg - Bodø, Nordiske Grubebolaget - Harstad, As. Saltdalen og Strømmens Grubeselskap, Ingeniør Oillnes - Trondheim, også for stor svensker. Nordiska Grufaktiebolaget Østersund. Det er også trulig at de gjorde en del skjerping privat, slik som enkelte notater viser. De hadde også en del forretningsvirksomhet ved kjøp og salg av andeler for flere gruveselskaper og også for nessekongene så som Gotås på Sandtorg og Lind på Evenskjær. <br/> | |||
Ellers var de oppnevnt av Gotås for å innkassere varegjeld hos folk som ikke klarte å svare for sine løfter om betaling til en rimelig tid. Slike innkasseringsbøker fra århundreskiftet viser at de fleste på fastlandssiden hadde nok stått med lua i handa å bedt om å få matvarer på krita for å kunne overleve. <br/> | |||
Som skrive og regnekyndige hadde de en stor respekt blant markebygdas befolkning. Mange er de dokumenter som Nils J. Myrnes forfattet ved jordoverdragelser og kårfestelser. Han var også en flink kurerer og kunne mye om naturmedisin. Disse bokverkene er dessverre godt tapt ved skjødesløs oppbevaring. <br/> | |||
Ole J. Myrnes ble gift to ganger. Hans første kone Katrine hadde fått som vielsesgave rein av sin far. Denne reinen ble så passet på av Anders Huva, Kongsvik. Hvordan passerlønn og slikt var avgjort mellom dem kan ikke sies noe om i dag. <br/> | |||
Han ble enkemann med to barn, men han giftet seg igjen 1907 og fikk 7 barn med sin andre kone. Som yngst av denne søskenflokken som ble redusert til 3 ganske tidlig, kan huskes alle de fine reindyrsmiddager med margebein. Rein som hver høst ble hentet fra Kongsvik, ble flådd heime til vinterforråd. Dette foregikk helt til for ca 30 år siden, hvor jeg sjøl var med på sanking og det som hører med til det yrket. I 30-årene ble geiter foret over vinteren på Myrnes som lønn for reinpass, da Kongsviksamene også holdt geiter. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Kjerringdressur i gamle dager === | === Kjerringdressur i gamle dager === | ||
=== Kommunikasjoner === | === Kommunikasjoner === | ||