Finnemarka

Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri.

Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923 i henhold til Drammens og Oplands Turistforenings årbok i 1923.


Finnene drev svedjebruk og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene lå vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første som bosatte seg der eller om området allerede var bebodd. I følge en gammel beskrivelse fra Modum fortelles det at det var boplasser her flere hundre år før finnene kom. En annen versjon går ut på at rundt svartedauen (omlag 1350) rømte tre familier hit, og den ene familien bosatte seg ved Glitreplassen, den andre ved Støa og den tredje ved Dammen eller Damhagen.

Arealfordeling

Finnemarka er delt mellom fem kommuner: Modum, Øvre og Nedre Eiker, Drammen og Lier. Tar man utgangspunkt i et hefte som «Finnemarka Utmarksråd» ga ut i 1978, fordeler arealene seg slik:

Kommune Areal (dekar)
Modum 148 000
Lier 145 000
Drammen 19 700
Nedre Eiker 57 000
Øvre Eiker 60 300
Totalt 430 000

Manntall 1666

I Titus Bülches manntall fra 1666, ført i pennen av sogneprest Herman Paulsson på Heggen, finner vi på plassene rundt Glitre ialt 18 mannlige beboere. Ti av disse er positivt finner. Ved «Midel Glitre» bodde oppsitteren Hendrich Finde. Det bodde det også folk ved «Nørdre Glitre», Svarvestolen («Suarffuestøl»), Jøsslia («Jøsselien») og Borkebu («Borcheboe»). Det skal også ha bodd finner ved Gørrbuvika, nord ved vannet, og trolig også i Lier. De fleste navn finner vi igjen i finnemanntallet fra 1686.

Manntall 1686

Vinteren 1686 ble det avholdt et manntall over finner i hvert fogderi i Norge. I Finnemanntallet for Lier ble det på gården Valle trolig bare tatt med bofaste. Der bodde de svenskfødte finnene Henrik og Erik Henriksen. Henrik hadde bodd i området i 21 år og var oppført som far til seks barn. De var trolig gifte med jenter fra bygda, for ingen finske koner var oppført i mantallet.

I alt 33 voksne og barn av finsk avstamning møtte opp på Spone Tingstue ved Heggen for å la seg innføre i manntallet på Modum-sida. Glitreplassene ble leid av enka etter fogden David Sinclair. Der bodde Anders Søffrensen som var født av finske foreldre i Solør og hadde kommet dit 10 år før. Han bodde sammen med sin finske kone Lisbeth Erichsdaatter og tre barn. Husmannen, Matias Hendrichsen, er gift med finske Birgette Matiasdaatter.

På Mellom Glitre bor Gunder Jensen, født i Ringsaker, som hadde giftet seg tre år tidligere med finske Karen Olsdatter, født på grensen, men oppvokst på Svarteberg i Lier. De har to barn. Gunder har husmenn. Ole Iversen er fra Lier, gift med finske Marthe Olsdaatter og har ett barn. Her er også husmannen Errich Matiessen, finsk av fødsel og finsk kone, Anne Olsdaatter. Paret har fire barn.

Svarvestolen finner vi Poffuel (Povel) Pedersen, som er født i Sverige, men oppvokst på plassen. Kona er norsk og de har 4 barn. Han har sin gamle far boende hos seg som husmann, Peder Olsen, også kalt Peder Svarver, født i Finland og gift på nytt med finskfødte Lisbeth Thommesdaatter, og sammen har de fem små barn. Ordet svarve, som har gitt navn til plassen, betyr å dreie, og Peder livnærte seg bla a ved å dreie treprodukter som han solgte til naboer og bygdefolk. Svarvestolen er nå turisthytte eid av DNT Drammen og Omegn.

Den siste registrerte finnen i Modum, Johannes Matiessen, er gift med norske Maren Pedersdatter og husmann hos Even Ellingsen.[1]

Skole

Området rundt Glitre fikk skole på midten av 1850-tallet og den siste læreren der var Aasmund Slaattelid som hadde vært lærer der fra 1937 til skolen ble nedlagt i 1946. På grunn av fraflytting var det nesten ikke barn igjen.

Kilder

  • Boka Finnemarka utgitt 1982, redaktør: Bjarne Røkeberg
  • Arnt Ruud (1965) Modums Historie, Gårdshistorien, bind 4, s. 255- – Oslo.

Se også

Referanser