Skribenter
52 110
redigeringer
Red
(Red) |
(Red) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Krokett == | == Krokett == | ||
Trekøller, fargete trekuler og pinner samt jernbøyler. Dette var, og er en distingvert leik for de avanserte. Det ble spilt veldig mye krokett på plena bak uthuset til han Jan og han | Trekøller, fargete trekuler og pinner samt jernbøyler. Dette var, og er en distingvert leik for de avanserte. Det ble spilt veldig mye krokett på plena bak uthuset til han Jan og han «Ole-Ditten» Christensen. Det var med andre ord en leik for de litt store ungene. Broren til [[Birger Dyrstad]], han Olav, var en habil krokettspiller. Spillet forutsatte blant annet at gresset var blitt grønt og gjerne slått, helst med plenklipper et par ganger. Det skulle også være minst mulig helling på landskapet for å sikre at kulene gikk rett. Et av problemene besto i at det var veldig få plenklippere på Finnmarka i 50-åra. | ||
== «Kåbbåy og inndianera» == | |||
Sjøl om | var også en leik som engasjerte absolutt alle. Den utspant seg som oftest på [[Ekra (Finnmarka)|Ekra]]. – Feltet mellom uthusene nedenfor [[Gamle Kongeveg]] og jernbanelinja som gikk til [[Boga-kaia]], avgrensa av lagret hans [[Murmester Olaf Sande|Sande]] og Televerket si lagerbrakke mot nord og jernbanelinja mot [[Byafossen]] samt koblingsstasjonen mot sør. Her bygdes «fortet på prærien» av fiskekasser, som ble «lånt» fra Finnes lager nedenfor [[Smedbakken (Steinkjer)|Smedbakken]], som i barnas hverdag ble benevnt «Dødsrommin». Forskallingsplatter og annen material ble òg benyttet. Fantes treull på [[Avfallsplasssen Ratdongin|ratdongin]], ble det brukt som rullende tørkete buser. Disse var således en tro kopi av de buskene man kunne se på kinoen, for eksempel i filmer med Hopalong Cassidy, eller Roy Rogers. | ||
En gang skjedde det noe utenom skjema: | Sjøl om det ikke fantes levende hester, så var det jo seljetre-kvister. Og hadde man ikke revolver, så fant man en kjepp eller annet som gjorde nytten. Lydene var viktige. Særlig var det om å gjøre at indianerhylene var optimale. Cowboylydene lagde de best de som hadde lært seg å lage sveipe. De som valgte å være indianer gjrode det fordi det var så arti` å lage de litt spesielle indianerhylene. Dessuten var det et uttrykk for solidaritet. Forutsetningene var nemlig alltid at cowboyene vant. | ||
En gang skjedde det noe utenom skjema: Noen hadde tatt med fyrstikker. Det var nesten vindstille. Midt i et indianerangrep på fortets vestre flanke brøt det ut brann. Nå vet vi hvem som tente på, men den gang var katastrofen et faktum: Fortet brant ned og den grasbevokste Ekra som var temmelig tørr, tok fyr. Det ble en viss fart på unger og voksne i det påfølgende slokningsarbeide. Men [[Steinar Pettersen]] ble aldri stilt til ansvar for brannen! | |||
”Parris”, eller paradis som de sa de ”fine” var en leik for jenter, der smågutter gjerne var med, forutsatt at jentene ikke var for store. Det kan virke som om jentene var mindre sosiale enn guttene, og jo eldre de ble dess verre var de. Det var flere former for paradishopping. Vanskelighetsgraden ble bestemt av utforminga på paradiset. Både den reint arkitektoniske og paradisets størrelse var avgjørende. | ”Parris”, eller paradis som de sa de ”fine” var en leik for jenter, der smågutter gjerne var med, forutsatt at jentene ikke var for store. Det kan virke som om jentene var mindre sosiale enn guttene, og jo eldre de ble dess verre var de. Det var flere former for paradishopping. Vanskelighetsgraden ble bestemt av utforminga på paradiset. Både den reint arkitektoniske og paradisets størrelse var avgjørende. | ||